Politiet hentet eleven ut av timen – var det lov?
Politiet har adgang til å oppsøke en skole og snakke med en elev, men om det var greit at det skjedde akkurat slik det gjorde for Jons datter, avhenger av om samtalen var en uformell prat eller et formelt avhør. Jon fikk vite fra datteren selv, etter skoletid, at hun var blitt hentet ut av klasserommet av to politibetjenter uten at noen hadde ringt ham først, og reaksjonen hans var at dette føltes som et overtramp uansett hva saken gjaldt. Loven skiller mellom disse to situasjonene, og skillet avgjør både hvilke rettigheter datteren hadde der og da, og hva skolen egentlig burde ha gjort.
Hva som skjedde da politiet kom til skolen
Når politiet dukker opp på en skole, handler det sjelden om en ren tilfeldighet. Som regel er det en konkret grunn, enten en pågående etterforskning, en bekymringsmelding eller noe som har skjedd i skolegården samme dag. For Jons datter dreide det seg om en hendelse i friminuttet der en annen elev hadde anmeldt henne for noe hun mente var en misforståelse. Politiet valgte å snakke med henne der og da, i stedet for å vente og sende en formell innkalling hjem. Slike besøk kan også skje uten at eleven selv er mistenkt for noe, for eksempel når politiet trenger et vitneutsagn om noe som har skjedd i nærmiljøet, eller når skolen selv har meldt en bekymring videre. Uansett årsak er det skolens ledelse som i praksis avgjør om og hvordan politiet slipper til i skoletiden, siden det er skolen, ikke politiet, som har ansvaret for elevene mens de er der.
Uformell samtale er ikke det samme som avhør
Det er et viktig skille mellom en kort, uformell samtale på skolen og et formelt avhør av en mistenkt. Blir datteren din formelt avhørt som mistenkt i en sak, utløses de rettighetene som gjelder for mindreårige generelt, blant annet retten til å ha en verge til stede og retten til å la være å forklare seg. En slik uformell prat ligner mer på det som skjer i en bekymringssamtale hos politiet, som heller ikke er et avhør, enn på et formelt avhør med alle de tilhørende rettighetene. Et praktisk tegn å se etter er om eleven blir spurt om å forklare egne handlinger som mistenkt, eller bare bedt om å fortelle hva hun så eller opplevde som vitne til noe andre gjorde. Det første nærmer seg fort et avhør uansett hva situasjonen kalles der og da, mens det andre oftere er en kortere og mer uformell samtale. Problemet oppstår når grensen mellom de to er uklar for både skolen og eleven selv, og det er nettopp her foreldre bør være ekstra oppmerksomme.
Skolens plikt overfor foreldrene
Det finnes ingen fullstendig, entydig regel som pålegger skolen alltid å varsle foreldrene før politiet snakker med en elev, men foresatte bør likevel kunne forvente at skolen involveres før noe som ligner et formelt avhør finner sted. I praksis varierer dette mye fra skole til skole og fra situasjon til situasjon. Har eleven fylt 15 år, kan hun i noen sammenhenger selv samtykke til å snakke med politiet uten at foreldrene er varslet på forhånd, avhengig av hva samtalen faktisk gjelder og hvor alvorlig situasjonen fremstår for skolen og politiet der og da. Dette gjør at en forventning om alltid å bli varslet først, ikke nødvendigvis stemmer med hvordan situasjonen håndteres i praksis, selv om de fleste skoler tilstreber å involvere hjemmet så tidlig som mulig. Jon valgte å ta kontakt med rektor dagen etter, ikke for å anklage noen, men for å få klarhet i hvilke rutiner skolen faktisk følger når politiet ber om å få snakke med en elev i skoletiden.
Hva Jon kan gjøre i etterkant
Er du usikker på om det som skjedde med datteren din var en uformell samtale eller reelt sett et avhør, kan du be om en skriftlig oppsummering fra politiet av hva som ble sagt og hvorfor de tok kontakt akkurat da. Var det faktisk snakk om et avhør uten at du eller en annen verge fikk beskjed, bør dere ta dette opp direkte med politiet, siden en mindreårig normalt har rett til å ha verge til stede i et slikt avhør. Det kan også være nyttig å be datteren selv skrive ned, mens hun fortsatt husker det godt, hva som ble sagt og spurt om under samtalen, slik at dere har noe konkret å vise til dersom saken utvikler seg videre. Er dere fortsatt usikre på om skolens håndtering var rimelig, kan dere også ta opp saken med skoleeier, altså kommunen, dersom samtalen med rektor ikke gir svar dere er fornøyd med.
Når dette gjentar seg, eller blir mer alvorlig
Skjer noe lignende igjen, eller viser det seg at datteren faktisk er mistenkt i en mer alvorlig sak, endres bildet betydelig. Da er det ikke lenger en enkeltstående samtale det er snakk om, men en prosess der de vanlige rettighetene ved et formelt avhør av en mindreårig gjelder fullt ut, og der dere som foreldre bør involvere dere tydelig fra første stund. Har saken utviklet seg videre til en fullstendig anmeldelse, gjelder de samme rettighetene som ved enhver annen sak der et barn er anmeldt, uansett om den startet med en samtale i et klasserom.
Kort oppsummert
- Politiet kan oppsøke en skole og snakke med elever, men det avgjørende er om samtalen er uformell eller et formelt avhør.
- Et formelt avhør utløser vergens rett til å være til stede og elevens rett til å la være å forklare seg.
- Skolen har ingen fast plikt til alltid å varsle foreldrene før politiet snakker med en elev.
- Er dere usikre på hva som skjedde, kan dere be politiet om en skriftlig oppsummering av samtalen i etterkant.