Hva skjer når vergen er inhabil i en sak?

Når er en verge inhabil?

Habilitetsregelen står i vergemålsloven § 34. En verge er inhabil til å handle for den som er under vergemål når vergen selv, eller noen vergen står nær, har en interesse i saken som strider mot interessene til den som har verge.

Det er to vilkår. Det må finnes en interesse hos vergen eller en nærstående. Og interessen må stride mot personens egen. En verge som bare kjenner til saken eller har meninger om den, blir ikke inhabil av det. Datteren som er verge og samtidig arving, har kanskje en generell interesse i at mor ikke bruker opp pengene, men hun er ikke inhabil i enhver pengesak. Spørsmålet er om akkurat denne saken stiller vergens interesse mot mors.

Hvem regnes som nærstående?

Loven lister opp personer som alltid skal anses å stå vergen nær:

• vergens ektefelle eller samboer
• vergens slektninger i rett oppstigende og nedstigende linje, og søsken
• slektninger i rett oppstigende og nedstigende linje og søsken til ektefellen eller samboeren
• ektefelle eller samboer til noen av dem som er nevnt i punktet over
• en person som vergen representerer

Listen sier hvem som alltid skal anses å stå vergen nær. Det utelukker ikke at også andre kan gjøre det, for eksempel en nær venn eller en forretningspartner. Da må det vurderes konkret.

Hva skjer når vergen er inhabil: setteverge

Er vergen inhabil, skal det oppnevnes en midlertidig verge etter § 27. Denne kalles ofte setteverge. Statsforvalteren oppnevner den, og oppdraget gjelder bare for saken der den ordinære vergen ikke kan handle. Alt annet fortsetter den ordinære vergen med.

Vergen bør selv si fra til statsforvalteren så snart det oppstår en mulig interessekonflikt. Loven sier at vergen bør rådføre seg med statsforvalteren når det er tvil (§ 47). Det er enklere å få en setteverge tidlig enn å rydde opp i en disposisjon etterpå.

Setteverge må oppfylle de samme kravene som andre verger. Personen må være egnet for vervet og samtykke i oppnevningen (§ 28), og skal ivareta interessene til den som har verge (§ 31). Setteverge har rett til godtgjøring og dekning av nødvendige utgifter på samme måte som andre verger (§ 30). Som regel velger statsforvalteren en utenforstående, for eksempel en fast verge, når familien selv er part i konflikten.

Eksempler fra hverdagen

Eirik er 83 år og har demens. Datteren Dagny er verge for ham. Eirik eier en hytte, og Dagny vil kjøpe den til en pris hun mener er rimelig. Her har Dagny en tydelig egeninteresse som strider mot faren sin: hun vil kjøpe billig, han bør få mest mulig. Dagny er inhabil, og statsforvalteren må oppnevne en setteverge som forhandler på Eiriks vegne. Salg av fast eiendom krever dessuten uansett samtykke fra statsforvalteren.

Et annet eksempel er Frida, som er verge for broren sin. Han har arvet en tredjedel av et dødsbo sammen med Frida og en tredje søster. Skal boet deles, har både Frida og broren interesse i hvordan eiendelene fordeles. Fordelingen er en sak der interessene kan stride mot hverandre, og Frida bør ikke sitte på begge sider av bordet. Setteverge er svaret her også.

Mindre saker gir sjelden grunn til å kalle inn en setteverge. Når Dagny bestiller en times frisør for faren, er det ingen konflikt. Det samme gjelder om hun betaler en vanlig strømregning. Grensen går der verge og nærstående kan tjene på det som besluttes, eller tape på det motsatte. Salg, utleie og gaver innen familien er de vanligste eksemplene, og det er også saker der statsforvalteren i alle tilfeller må samtykke.

Unntaket for foreldre som verge for barn

Paragrafen har et unntak. En far eller mor som er verge for eget barn, kan ivareta barnets interesser overfor andre av sine barn og overfor dem som er nevnt i første ledd. Foreldre trenger altså ikke setteverge hver gang barnet har søsken. Unntaket gjelder bare foreldre som verge for eget barn. En voksen datter som er verge for sin far, har ikke samme unntak.

Hva du kan gjøre hvis du mistenker inhabilitet

Er du pårørende og mener vergen er inhabil, kan du skrive til statsforvalteren og beskrive saken, hvem som har hvilken interesse, og hva som er i ferd med å skje. Statsforvalteren fører tilsyn med vergene og kan oppnevne setteverge. Er du selv under vergemål, kan du bringe uenighet med vergen inn for statsforvalteren etter § 33.

Har arvinger til et uskiftet bo verge, skal statsforvalteren etter vergemålsforskriften § 3 vurdere om det skal oppnevnes setteverge. Det gjelder også når gjenlevende ektefelle eller samboer er verge for arvingene.

Kort oppsummert

• Er vergen inhabil, er det fordi vergen eller en nærstående har en interesse som strider mot den som har verge.
• Ektefelle, samboer, slektninger i rett linje og søsken regnes alltid som nærstående.
• Statsforvalteren oppnevner en setteverge for den konkrete saken, mens den ordinære vergen beholder resten.
• En forelder som er verge for eget barn, kan ivareta barnets interesser overfor andre barn.
• Mistenker du at vergen er inhabil og at det trengs setteverge, kan du skrive til statsforvalteren.