Hva skjer med studentboligen vi kjøpte hvis vi skilles?

Hvem som står som eier avgjør hva som skal deles

Utgangspunktet er hvem som eier boligen. Står begge foreldrene i grunnboken (det offentlige registeret over hvem som eier eiendommer), eier hver av dere sin andel. Er andelene ikke avtalt, regnes sameiere som like store når det ikke er grunnlag for noe annet, se sameieloven § 2. Står bare den ene, er det den ene som eier.

I felleseie skal ektefellenes samlede formuer som utgangspunkt deles likt etter at gjeld er trukket fra, se ekteskapsloven § 58. Det er verdien av det den enkelte eier, som inngår. Eier dere hver 50 prosent av studentboligen, teller hver sin halvpart. Eier den ene 100 prosent, teller hele boligen i den ene sin formue, og verdien kommer til deling mellom dere, med mindre den kan holdes utenfor.

Er det barnet som står som eier, tilhører boligen ikke foreldrene. Den kommer da ikke til deling. Men hadde foreldrene gitt et lån til barnet, er kravet på tilbakebetaling en formuesverdi som foreldrene eier, og som deles.

Hvilket tidspunkt gjelder for verdien

Det som skal deles, er formuen hver av dere hadde da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren, eller stevning kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt hvis det skjedde først. Det følger av ekteskapsloven § 60. Gjeld som tas opp etter dette tidspunktet, kan ikke trekkes fra.

Når boligen skal verdsettes, er det ekteskapsloven § 69 som avgjør tidspunktet. Eier den ene hele boligen og beholder den, brukes verdien på tidspunktet i § 60. Eier dere den sammen og den ene overtar, brukes verdien på det tidspunktet det blir bestemt hvem som skal overta, hvis dere ikke avtaler noe annet. Er leiligheten verdt 3,6 millioner den dagen søknaden kommer inn og 3,9 millioner når dere blir enige om at den ene overtar, er det altså 3,9 millioner som teller for en bolig dere eier sammen. Gjeld på boligen trekkes fra.

Når den ene vil ha pengene holdt utenfor

Hvis den ene har betalt sin del med arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan vedkommende kreve at verdien holdes utenfor delingen, se ekteskapsloven § 59. Vilkåret er at verdien klart kan føres tilbake til pengene. Har faren din gitt deg 800 000 kroner som du skjøt inn i studentboligen, og du kan dokumentere det, kan du som utgangspunkt kreve at dette beløpet ikke deles.

Er arven blandet med felles sparepenger, blir det vanskeligere å følge pengene. Kontoutskrifter, gavebrev og kjøpekontrakt er det man trenger.

Å beholde boligen etter skilsmissen

Etter ekteskapsloven § 66 har hver ektefelle rett til å beholde eiendeler som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig. Eier den ene hele studentboligen, kan vedkommende beholde den og la verdien gå inn i oppgjøret. Det betyr at den andre får utlikning i penger.

Eier dere sammen, kan dere fortsette som sameiere, noe som krever en avtale om fremtiden. Dere kan også selge og dele overskuddet, eller la den ene kjøpe ut den andre. Etter sameieloven kan en eier kreve at sameiet oppløses etter varsel med rimelig frist, og kan ikke boligen deles, skal den selges. Medeiere har forkjøpsrett når en andel skifter eier.

Kort oppsummert

• Hvem som eier studentboligen, avgjør hva som kommer til deling når dere skilles. Det gjelder bare det som er eid av dere.
• Formuen dere hadde på tidspunktet i ekteskapsloven § 60, deles som utgangspunkt likt, med gjeld trukket fra. Overtar den ene en bolig dere eier sammen, settes verdien når det blir bestemt hvem som overtar (§ 69).
• Arv og gave fra andre enn ektefellen kan kreves holdt utenfor delingen hvis verdien klart kan føres tilbake.
• Eier barnet boligen, deles ikke boligen, men foreldrenes lånekrav på barnet gjør det.
• Hver ektefelle har rett til å beholde det vedkommende for det vesentlige eier, hvis ikke åpenbart urimelig.