På denne siden
På denne siden
Bolig og leie

Hva skjer med IN-ordningen når borettslaget refinansierer lånet?

5 min lesetid|burettslagslova
Kort svar

Når borettslaget skal refinansiere fellesgjeld med IN-ordning, har loven ingen egen regel om hva som skjer med ordningen. Det avgjøres av den nye låneavtalen mellom laget og banken. Fordelingen av felleskostnadene kan bare endres etter borettslagsloven § 5-19, og en annen fordeling enn planen gir krever tilslutning fra dem det gjelder. Spør derfor styret om den nye avtalen viderefører ordningen før refinansieringen vedtas.

Bygger på§ 2-15§ 5-19§ 8-9§ 2-6burettslagslova
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva IN-ordningen bygger på

IN står for individuell nedbetaling. Ordningen gjør at du som andelseier kan betale ned din del av lagets lån, slik at du slipper renter og avdrag på den delen i de månedlige felleskostnadene. Nabo som ikke har nedbetalt, betaler fortsatt sin del gjennom felleskostnadene.

Loven nevner ikke ordningen med navn. Den bygger på to regler. Byggje- og finansieringsplanen skal vise hvor mye hver andelseier skal nedbetale gjennom felleskostnadene og hvor mye hver kan finansiere selv (§ 2-6 fjerde ledd). Og etter § 2-15 kan den enkelte få rett til å nedbetale sin del hvis laget og banken har avtalt det. Retten til å nedbetale kommer med andre ord fra avtalen med banken. Du kan lese mer om grunnreglene i hva er IN-ordning.

Hvem avgjør at laget skal refinansiere lånet

Refinansiering betyr at laget løser inn det gamle lånet og tar opp et nytt, ofte i en annen bank eller med andre vilkår. Hvem som må si ja, avhenger av hva som skjer.

Etter § 8-9 kan ikke styret uten to tredjedels flertall på generalforsamlingen vedta å ta opp lån som skal sikres med pant foran innskuddene. Styret trenger samme samtykke for tiltak utover vanlig forvaltning som gir laget økonomisk ansvar på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene. Om en bestemt refinansiering faller inn under det, kommer an på hvordan det nye lånet sikres og hva det koster. Be styret oppgi hjemmelen de bygger på, og se etter saken i innkallingen til generalforsamlingen.

Hva som skjer med den delen du har nedbetalt

Fordelingen av felleskostnadene følger § 5-19. Den skal gjøres etter forholdet mellom verdiene på boligene eller etter andre retningslinjer i byggje- og finansieringsplanen. Planen kan endres av styret, men endring av fordelingen av felleskostnadene kan bare skje etter § 5-19 (§ 2-6 femte ledd).

Etter § 5-19 andre ledd kan det fastsettes en annen fordeling med tilslutning fra de andelseierne det gjelder. Laget kan altså ikke bare legge den delen du har betalt ned, tilbake i fellesgjelden og sende deg regning for den. Det er et vilkår at du går med på det.

Loven svarer likevel ikke på alt. Den sier ikke at det nye lånet må inneholde en IN-klausul, og den sier ikke hva som skjer hvis banken ikke vil tilby det. Der er du avhengig av hva laget har fått avtalt.

Hva refinansieringen kan endre for deg

Selv om fordelingen mellom andelseierne ligger fast, kan selve lånet endre seg på flere punkter.

Renten kan gå opp eller ned, og det slår ut i felleskostnadene til alle som fortsatt har gjeld gjennom laget. Løpetiden kan forlenges eller kortes. En avdragsfri periode kan komme eller falle bort. Og vilkårene for å nedbetale kan bli annerledes: kanskje kan du ikke lenger betale ned når du vil, eller bare ved bestemte terminer.

Har du ikke nedbetalt noe, merker du refinansieringen i felleskostnadene. Har du nedbetalt hele din del, påvirker renten på lagets lån deg lite eller ingenting, men du vil ha interesse i at nedbetalingen din er registrert riktig i den nye avtalen.

Eksempel

Hilde har nedbetalt hele sin del

Borettslaget Sagveien har et felleslån på 24 millioner kroner fordelt på 40 andeler, altså 600 000 kroner per andel. Hilde betalte ned hele sin del for tre år siden. Hennes felleskostnader er derfor lavere enn naboens, Mehmet, som ikke har nedbetalt noe. Renter på 600 000 kroner til fem prosent er 30 000 kroner i året, eller 2 500 kroner i måneden. Det er omtrent den forskjellen som ligger i Hildes sparte kostnader, i tillegg til avdrag.

Styret foreslår å refinansiere i en ny bank. Forslaget viser bare det samlede lånet på 24 millioner. Hilde spør om den nye avtalen har en bestemmelse om individuell nedbetaling, og om hennes nedbetalte del står som nedbetalt. Styret må kunne dokumentere det. Hvis den nye fordelingen ville legge 600 000 kroner tilbake på andelen hennes, er det en endret fordeling av felleskostnadene. Da krever det hennes tilslutning etter § 5-19 andre ledd.

Mehmet, som ikke har nedbetalt, har en annen interesse. Han vil se hva renten og løpetiden blir, og om han fortsatt kan nedbetale selv senere.

Spørsmål du kan stille styret

Be om å få se både forslaget til ny låneavtale og regnestykket for felleskostnadene før og etter. Spør om avtalen viderefører retten til å nedbetale. Spør om din nedbetalte del er registrert som nedbetalt. Du kan ta saken opp på generalforsamlingen hvis du ikke får svar. Lånevilkårene står også i noter til årsregnskapet, som skal sendes til andelseierne senest åtte dager før generalforsamlingen (§ 7-4 tredje ledd).

Kort oppsummert

  • Loven har ingen egen regel om å refinansiere fellesgjeld med IN-ordning. Retten til å nedbetale følger av avtalen mellom laget og banken (§ 2-15).
  • Fordelingen av felleskostnadene kan bare endres etter § 5-19, og en annen fordeling enn planen gir krever tilslutning fra de andelseierne det gjelder.
  • Lån som skal ha pant foran innskuddene, krever to tredjedels flertall på generalforsamlingen (§ 8-9).
  • Be om den nye låneavtalen og få bekreftet at din nedbetalte del står som nedbetalt.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak