Hva skjer hvis jeg gjentatte ganger ikke møter opp til samvær?

Samvær er en rett, ikke en plikt for deg

Barnevernsloven § 7-1 gir barn og foreldre rett til samvær og kontakt med hverandre. Det er en rettighet. Loven har ingen regel som straffer deg for å la være å bruke den, og ingen kan hente deg med tvang til et samvær.

Det betyr ikke at det er uten følger. Samværet er fastsatt fordi nemnda (barneverns- og helsenemnda) mener det er til barnets beste. Når du ikke møter opp, er det barnet som står igjen og venter.

Når du ikke møter opp til samvær, blir det dokumentert

Barnevernstjenesten skal føre journal for hvert barn, jf. § 12-4. Journalen skal inneholde vesentlige opplysninger som kan ha betydning for senere vedtak. At en forelder uteblir fra samvær, er en slik opplysning. Det samme er hvordan barnet reagerte.

Fosterforeldrene forteller ofte barnevernstjenesten om barnet var lei seg, sint eller sov dårlig etter et samvær som ikke ble noe av. Tilsynsføreren noterer at du ikke kom, og om du sa fra.

Det er stor forskjell på å melde avbud dagen før med en god grunn og å utebli uten beskjed. Begge deler blir skrevet ned, men det siste veier tyngre.

Du har rett til innsyn i det som skrives om deg, jf. § 12-6. Ber du om å få se journalnotatene og referatene, kan du kontrollere at årsaken til fraværet er riktig gjengitt. Har du vært syk eller hatt en akutt hindring, kan du be om at forklaringen din og eventuell dokumentasjon blir lagt inn i saken.

Hva barnevernstjenesten kan gjøre med samværsplanen

Barnevernstjenesten lager planen for hvordan samværene skal gjennomføres, jf. § 7-6. Den skal med jevne mellomrom vurdere om forholdene har endret seg og om samværet bør endres.

Etter flere uteblivelser er det vanlig at barnevernstjenesten krever at du bekrefter oppmøte dagen før, og at barnet ikke blir kjørt til samværsstedet før du er på plass. Det skjermer barnet mot å vente forgjeves. Barnevernstjenesten kan også flytte samværene til et tidspunkt som passer bedre med jobben din, eller til et sted som er lettere for deg å nå.

Barnevernstjenesten kan derimot ikke på egen hånd gi deg mindre samvær enn nemnda har fastsatt. Vil den redusere omfanget, må kommunen sende en begjæring til nemnda.

Når kommunen ber nemnda om mindre samvær

Sperrefristen på 18 måneder i § 7-4 gjelder bare for de private partene, altså foreldrene og eventuelt barnet. Kommunen kan be nemnda vurdere samværet på nytt når den mener det trengs.

Nemnda gjør da en ny, konkret vurdering etter § 7-2. Den skal se på barnets behov for beskyttelse og utvikling og på muligheten til å holde ved like båndene mellom dere. Mange avlyste samvær kan tale for at samværet er en belastning for barnet, og for færre, men sikrere avtaler.

Skal samværet begrenses sterkt eller falle helt bort, kreves sterke og spesielle grunner. Uteblivelser alene er sjelden nok til det, men de kan bli en del av helheten.

Uteblivelsene kan også få betydning hvis du senere krever tilbakeføring. Da må nemnda finne det overveiende sannsynlig at du kan gi barnet forsvarlig omsorg, jf. § 5-7. I den vurderingen ser nemnda på hvordan du har fungert i tiden etter omsorgsovertakelsen.

Stabile samvær viser at du klarer å holde avtaler med og om barnet. Mange uteblivelser trekker i motsatt retning. Les mer om vilkårene i artikkelen om tilbakeføring etter omsorgsovertakelse.

Slik begrenser du skadevirkningene

Si fra så tidlig som mulig hvis du ikke kan komme, og forklar hvorfor. Har du en fast hindring, som turnusarbeid, sykdom eller lang reisevei, be om å få flyttet samværene i stedet for å avlyse dem én etter én.

Etter en omsorgsovertakelse skal barnevernstjenesten også tilby deg veiledning og oppfølging, jf. § 8-3. Sliter du med å komme deg til samværene, for eksempel på grunn av rus, psykisk helse eller økonomi, kan du be om hjelp gjennom denne oppfølgingen.

Kort oppsummert

• Samvær er en rett, og du mister den ikke automatisk når du ikke møter opp til samvær.
• Uteblivelser blir skrevet ned i journalen, særlig når du ikke har sagt fra.
• Barnevernstjenesten kan endre gjennomføringen, men bare nemnda kan redusere omfanget.
• Kommunen er ikke bundet av 18-månedersfristen og kan be nemnda om mindre samvær når som helst.
• Stabilt oppmøte styrker en senere sak om mer samvær eller tilbakeføring.