Hva skjer når en eldre pasient dør før NPE har behandlet saken?

Hva som skjer med NPE-saken når pasienten dør

En sak hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et pengekrav. Pengekrav dør ikke med den som eier dem. De går over til dødsboet, på samme måte som en bankkonto eller en skatterefusjon. NPE fortsetter derfor utredningen, men nå med dødsboet som part i stedet for pasienten.

I praksis betyr det at NPE trenger å vite hvem som representerer boet. Ved privat skifte er det arvingene som har overtatt boet. Ved offentlig skifte er det bostyreren. Skifteattesten fra tingretten viser hvem som kan opptre for boet, og den bør sendes til NPE så snart den foreligger.

Gi også beskjed til NPE om dødsfallet så snart som mulig. Ellers kan brev og vedtak bli sendt til en adresse ingen følger med på, og klagefristen på tre uker kan løpe ut uten at noen har sett vedtaket.

Selve vurderingen endrer seg ikke. NPE spør fortsatt om det var svikt i helsehjelpen etter pasientskadeloven § 2, og om svikten har gitt et tap over minstegrensen på 10 000 kroner. Det som endrer seg, er hvilke poster som kan tas med, og hvor lenge tapet regnes.

Menerstatning når en eldre pasient dør før NPE-saken er avgjort

Menerstatning er erstatning for varig medisinsk skade, uavhengig av om skaden har kostet penger. Her har dødsfallet størst betydning, og tidspunktet for meldingen til NPE styrer utfallet.

Skadeserstatningsloven § 3-10 sier at kravet på menerstatning ikke går i arv før det er godkjent, gjort gjeldende ved søksmål eller meldt til NPE etter pasientskadeloven § 9. Forskriften om menerstatning ved pasientskader følger opp dette i § 7:

• Døde pasienten før kravet ble meldt til NPE, utbetales ingen menerstatning.
• Var kravet meldt, men pasienten døde før pengene ble utbetalt, settes menerstatningen til summen av den årlige menerstatningen fra skaden fikk virkning til dødsfallet.

Vilkårene for menerstatning gjelder fortsatt. Skaden må være varig og betydelig, det vil si at den mest sannsynlig ville vart i minst ti år og gir minst 15 prosent medisinsk invaliditet. At pasienten døde før ti år hadde gått, stenger ikke for erstatning. Spørsmålet er hvordan skaden ville utviklet seg, ikke hvor lenge pasienten levde.

Krav de etterlatte har på egen hånd

Dødsboets krav gjelder tapet pasienten selv hadde mens hun eller han levde. De etterlatte kan i tillegg ha egne krav, men bare når pasientskaden førte til dødsfallet. NPE vurderer da om svikten var årsaken til at pasienten døde, eller om døden skyldtes alder og sykdom som ville ført til samme resultat.

Er årsakssammenhengen på plass, gjelder skadeserstatningsloven § 3-4:

• Vanlige utgifter til gravferd dekkes, og andre rimelige utgifter i anledning dødsfallet. Les mer om gravferdsutgifter som erstatning.
• Den som ble forsørget av avdøde, kan kreve forsørgertap. For eldre pasienter er dette mindre vanlig, men en ektefelle som levde av en felles pensjonsøkonomi, kan ha et krav. Se forsørgertap ved pasientskade.

Et eksempel er en sykehjemsbeboer som døde av en infeksjon etter at et sår ikke ble fulgt opp. Her må NPE ta stilling til om hun ville levd lenger uten svikten. Hadde hun alvorlig hjertesvikt og kort forventet levetid, kan svaret bli at dødsfallet ikke skyldes svikten, selv om svikten ga lidelse.

Oppreisning (erstatning for sorg og krenkelse) dekkes ikke av NPE. Pasientskadeloven § 4 holder den utenfor ordningen.

Når kravet ikke var meldt før dødsfallet

Mange familier oppdager først etter dødsfallet at noe kan ha gått galt. Da kan dødsboet melde kravet selv. Boet kan få erstattet det økonomiske tapet pasienten hadde mens hun levde, men ikke menerstatning.

Fristene løper videre etter dødsfallet. Kravet foreldes tre år etter at skadelidte fikk eller burde fått kunnskap om skaden og hvem som var ansvarlig, og senest 20 år etter skaden. Melding til NPE avbryter foreldelsen. Har familien mistanke om at et dødsfall skyldes svikt, er det et eget spørsmål som er behandlet i artikkelen om mistanke om pasientskade hos en avdød.

Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journalen etter dødsfallet, med mindre særlige grunner taler mot det. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, og journalen er ofte det viktigste beviset i saken.

Kort oppsummert

• Er en eldre pasient død før NPE har avgjort saken, overtar dødsboet kravet og saken går videre.
• Menerstatning gis bare når kravet var meldt til NPE før dødsfallet, og da bare fram til dødsfallet.
• Økonomisk tap pasienten hadde mens hun levde, kan dødsboet kreve selv om kravet ikke var meldt.
• Skyldes dødsfallet pasientskaden, kan de etterlatte kreve gravferdsutgifter og eventuelt forsørgertap.