Marit (44) mistet faren sin få dager etter en akutt sykehusinnleggelse. I begravelsen fikk hun høre fra en slektning, som selv jobber i helsevesenet, at forløpet «hørtes rart ut». Det satte i gang en runde med spørsmål Marit ikke var forberedt på å måtte stille midt i sorgen: Var det noe som kunne vært gjort annerledes? Og hva gjør man egentlig med en sånn mistanke?

Dette er en av de vanskeligste situasjonene noen kan havne i – man skal sørge, samtidig som en stemme i bakhodet sier at noe kanskje ikke stemte. Det finnes ingen fasit for når man bør handle på en slik mistanke, men det finnes noen konkrete og praktiske skritt som kan hjelpe deg å finne ut av det, i ditt eget tempo.

Steg 1: Be om innsyn i journalen

Som nærmeste pårørende har du i mange tilfeller rett til innsyn i avdødes journal, særlig dersom det er relevant for å forstå dødsårsaken eller vurdere en mulig klage- eller erstatningssak. Reglene for pårørendes innsynsrett etter dødsfall kan være noe mer sammensatte enn innsynsretten en pasient selv har i live, og det kan derfor være lurt å be helseinstitusjonen om en skriftlig forklaring på hva du har rett til å få se, eller kontakte pasient- og brukerombudet for veiledning om nettopp dette.

Steg 2: Vurder om det er grunnlag for obduksjon eller tilgang til obduksjonsrapport

Er dødsfallet ferskt og obduksjon ennå ikke gjennomført, kan det være aktuelt å be om dette – en obduksjon kan gi viktig informasjon om dødsårsaken som ellers kan være vanskelig å fastslå i ettertid. Er obduksjon allerede gjennomført, har du som pårørende normalt mulighet til å be om innsyn i rapporten. Denne dokumentasjonen er ofte sentral dersom saken senere skal vurderes av NPE, fordi den kan bidra til å avklare om det er en klar årsakssammenheng mellom en eventuell svikt i behandlingen og dødsfallet.

Steg 3: Snakk med pasient- og brukerombudet

Dette er et naturlig og kostnadsfritt sted å begynne dersom du er usikker på hvordan du går videre. Ombudet kan hjelpe deg å forstå hvilken dokumentasjon som er relevant, hvordan du formelt går frem for å be om innsyn, og hvordan en eventuell sak for NPE ville sett ut. De kan også gi deg et realistisk bilde av om det du beskriver høres ut som noe som kan være en pasientskade i lovens forstand, uten at du forplikter deg til noe videre.

Steg 4: Vurder å melde saken til NPE

Det koster ingenting å sende et krav til NPE, og du trenger ikke å være sikker på utfallet før du gjør det – det er nettopp NPEs jobb å utrede om det foreligger en pasientskade. Legg ved den dokumentasjonen du har tilgjengelig, og beskriv hendelsesforløpet så godt du kan ut fra det du vet. NPE vil deretter innhente ytterligere journalopplysninger og eventuelt sakkyndige vurderinger.

Steg 5: Vurder om saken også bør meldes til Statens helsetilsyn

Å melde saken til NPE handler om erstatning. Er du bekymret for at helsepersonell har brutt sine faglige plikter, og ønsker at dette skal vurderes uavhengig av erstatningsspørsmålet, kan du også klage til Statens helsetilsyn (via statsforvalteren). De to sporene utelukker ikke hverandre, og vi går grundigere gjennom forskjellen mellom dem i egne artikler i denne serien.

Hva om helseinstitusjonen selv har varslet om hendelsen?

I noen tilfeller vil sykehuset eller institusjonen selv ha en plikt til å varsle om alvorlige hendelser, blant annet til Statens helsetilsyn eller Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Har det allerede skjedd et slikt internt varsel før du selv rekker å reagere, betyr ikke det at du ikke lenger trenger å gjøre noe – varselet fra institusjonen erstatter verken en eventuell klage fra deg som pårørende eller et krav om erstatning til NPE. Du står fritt til å melde saken selv, uavhengig av hva institusjonen allerede har gjort, og det kan faktisk være nyttig å spørre direkte om det finnes en slik intern varslingssak, ettersom dokumentasjonen derfra i noen tilfeller kan være relevant også for din egen henvendelse.

Å stå i en dobbel belastning

Marits situasjon rommer noe mange kjenner igjen: sorgen over å ha mistet noen, kombinert med en uro over om dødsfallet kunne vært unngått. Disse to følelsene lar seg sjelden skille helt fra hverandre, og det er ikke uvanlig å oppleve at spørsmålene om hva som skjedde, dukker opp igjen med jevne mellomrom lenge etter selve dødsfallet – noen ganger utløst av en tilfeldig kommentar, som i Marits tilfelle, andre ganger uten noen tydelig foranledning. Det finnes ingen tidsfrist for når det er «for sent» å begynne å stille disse spørsmålene, bortsett fra de juridiske foreldelsesfristene som gjelder for selve erstatningskravet. Å ta det ett steg av gangen – først innsyn, deretter en samtale med ombudet, og eventuelt en henvendelse til NPE – kan gjøre en overveldende prosess mer håndterbar.

Bør du ha advokat eller ombud med deg i denne prosessen?

Dette er nettopp den typen sak der det er naturlig å søke hjelp – ikke fordi du ikke klarer det selv, men fordi det er tungt å stå alene i en prosess som krever både følelsesmessig overskudd og praktisk pågangsmot, samtidig som du sørger. En advokat med erfaring fra pasientskadesaker kan avlaste deg for mye av det praktiske arbeidet med innsynsbegjæringer, dokumentasjon og kontakt med NPE. Pasient- og brukerombudet er et godt, kostnadsfritt sted å starte dersom du først vil orientere deg om hva som er mulig, før du eventuelt tar kontakt med en advokat.

Det er ingen fasit for når man «bør» reagere

Noen pårørende kjenner mistanken med en gang. For andre modnes den over tid, kanskje etter en samtale som Marits, eller etter at man i etterkant får summet seg nok til å gå gjennom hendelsesforløpet i detalj. Begge er normale reaksjoner. Så lenge du er innenfor fristene som gjelder (se vår egen artikkel om foreldelse), er det ingen fasit for når du «bør» ha reagert – det viktigste er at du tar skrittene i det tempoet som er riktig for deg og familien.

Oppsummert

Mistenker du at et dødsfall skyldes en pasientskade, er de naturlige stegene å be om innsyn i journal og eventuell obduksjonsrapport, snakke med pasient- og brukerombudet, og vurdere å melde saken til NPE – eventuelt også til Statens helsetilsyn dersom du ønsker en vurdering av om plikter er brutt. Du trenger ikke stå i denne prosessen alene, og både ombudet og advokatbistand finnes nettopp for å avlaste deg i en tung tid.