§ 94. Arbeidstillatelse for asylsøkere mens søknaden behandles
- Asylsøkere kan få rett til å arbeide mens søknaden behandles, hvis vilkårene er oppfylt.
- Asylintervju, sikker identitet og lav sannsynlighet for rask bortvisning er sentrale vilkår.
- Tillatelsen kan fortsette etter avslag hvis klagen har fått utsatt iverksetting.
§ 94. Søkerens rettsstilling under behandlingen av søknaden
- det er gjennomført asylintervju av søkeren,
- det er ikke tvil om søkerens identitet, og
- det er ikke sannsynlig at et vedtak om bortvisning vil kunne iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i seks måneder, eller at det vil bli fremmet tilbaketakelsesbegjæring overfor et annet land.
Paragrafen gir asylsøkere mulighet til å få arbeidstillatelse mens søknaden behandles. Det er en kan-regel, ikke en rettighet. Vilkårene er at asylintervju er gjennomført, at det ikke er tvil om identiteten din, og at det ikke er sannsynlig at en bortvisning kan iverksettes før du har vært seks måneder i landet, eller at det fremmes tilbaketakelsesbegjæring (krav om at et annet land tar deg tilbake) mot et annet land.
Kravet om asylintervju kan det gjøres unntak fra hvis det er høy sannsynlighet for at du får oppholdstillatelse som flyktning etter § 28. Får du avslag i første instans (det første vedtaket) og klager, gjelder tillatelsen fortsatt så lenge vedtaket er gitt utsatt iverksetting. Har du ingen slik tillatelse, kan du etter anmodning få en, hvis vilkårene er oppfylt og vedtaket er gitt utsatt iverksetting.
Utlendingsdirektoratet gir tillatelsene og kan gi politiet myndighet til å gjøre det. Reglene i forvaltningsloven kapittel IV til VI (saksforberedelse, vedtak og klage) kommer ikke til anvendelse for disse avgjørelsene. Kongen kan gi forskrift om hvor lenge tillatelsene varer og om tillatelser etter et første avslag.
Paragrafen hører sammen med de andre reglene for asylsøkere. Søknaden leveres etter § 93. Det gis tilbud om innkvartering etter § 95, og klagefristen er bare én uke ved åpenbart grunnløse søknader etter § 94 a. Hva som gir rett til beskyttelse, står i § 28: frykt for forfølgelse, eller reell fare for behandling som dødsstraff eller tortur ved retur til hjemlandet.