På denne siden
På denne siden
Skatt og avgift

Skattemeldingen: slik går du gjennom den før du leverer

7 min lesetid|skatteforvaltningsloven
Kort svar

Når du går gjennom skattemeldingen og lurer på hva du må sjekke, gjelder det inntekter, fradrag, formue og gjeld. Skatteetaten fyller ut det andre har rapportert, men du har selv plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger. Det som mangler, må du føre opp. Er noe feil, kan du rette det før du leverer, og også i etterkant. Uriktige opplysninger kan gi tilleggsskatt.

Bygger på§ 8-1§ 8-2§ 9-4§ 14-3skatteforvaltningsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva må jeg sjekke i skattemeldingen når den er forhåndsutfylt?

Skattemeldingen kommer ferdig utfylt med tall fra arbeidsgiver, banker, forsikringsselskaper, NAV og andre som har plikt til å rapportere om deg. Det gir inntrykk av at jobben er gjort. Det er den ikke. Skattemeldingen er et utkast som Skatteetaten har laget på grunnlag av det andre har sendt inn, og som du skal kontrollere. Loven sier at den som skal levere skattemelding, skal gi riktige og fullstendige opplysninger og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil (skatteforvaltningsloven § 8-1). Plikten ligger hos deg, ikke hos den som leverte tallene.

Lønnstakere og pensjonister har en lettelse. Er den forhåndsutfylte meldingen riktig og fullstendig, kan du la være å levere. Da regnes du for å ha gitt de opplysningene som står i den (§ 8-2 fjerde ledd). Det betyr også at når du ikke gjør noe, står du inne for alt som står i meldingen, også feilene du ikke oppdaget.

Én regel gir litt ro. Tilleggsskatt fastsettes ikke av opplysninger som er riktige og fullstendige og forhåndsutfylt (§ 14-4 første ledd bokstav a). Stemmer det som står der, og du ikke har holdt noe tilbake, har du ikke noe å frykte for de postene.

Inntekter: det som står der, og det som ikke gjør det

Start med inntektene. Sammenlign lønn og pensjon med årsoppgaven fra arbeidsgiver eller utbetaler. Har du hatt flere arbeidsgivere i året, sjekk at alle er med. Har du fått sluttvederlag, feriepenger fra en tidligere jobb eller utbetalinger fra forsikring, finn ut om beløpene er ført riktig og på riktig sted.

Det som ofte mangler, er inntekt ingen andre har rapportert. Skatteloven regner som inntekt «enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet» (skatteloven § 5-1). Utleie av bolig eller hytte, småoppdrag du har fått betalt for kontant, salg av ting du har tjent på og renter fra utenlandske banker hører hjemme her. Du må selv føre dem opp, selv om skattemeldingen ser fullstendig ut.

Husk også forhold som endret seg i året: ny jobb, permisjon, uføretrygd, flytting eller samlivsbrudd. Slike endringer fører ofte til at noe er registrert på feil måte.

En praktisk måte å gjøre det på er å ta frem årsoppgavene du har fått fra arbeidsgiver, banker og forsikringsselskaper, og kontrollere dem post for post mot skattemeldingen. Noter det som avviker, og finn ut om det er skattemeldingen eller årsoppgaven som er feil. Er det årsoppgaven, må den som har sendt den inn rette den, og du bør be om en skriftlig bekreftelse.

Fradrag: bare det som er rapportert, kommer av seg selv

Mange fradrag er forhåndsutfylt fordi andre rapporterer dem, for eksempel renter på boliglån, innskudd på BSU og pensjonssparing i individuelle avtaler. Andre må du selv legge inn. Det gjelder blant annet reiser mellom hjem og jobb, fagforeningskontingent som du betaler selv, gaver til frivillige organisasjoner som ikke er meldt inn og utgifter til barnepass.

Gå gjennom hva du faktisk har betalt i året, og sammenlign med det som står. Hovedregelen er at du får fradrag for kostnader du har hatt for å skaffe, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt (skatteloven § 6-1). Private kostnader gir ikke fradrag. Satser og grenser for de enkelte fradragene endres fra år til år, så bruk tallene som skattemeldingen selv viser for inntektsåret.

Har du kvitteringer eller dokumentasjon, ta vare på dem. Skattemyndighetene kan be om å se grunnlaget for fradragene du har lagt inn selv, og da er det lettere å ha papirene samlet enn å lete etter dem flere år senere.

Formue og gjeld: bank, bolig og lån

Formuen din regnes per 1. januar i året etter inntektsåret (skatteloven § 4-1). Innskudd i norske banker kommer normalt forhåndsutfylt, det samme gjør verdipapirer hos norske foretak. Konto i utlandet og lån fra privatpersoner kommer ofte ikke med.

Boligen din står oppført med en beregnet verdi. For primærbolig settes verdien til 25 prosent av beregnet omsetningsverdi, for sekundærbolig til 100 prosent (skatteloven § 4-10). Beregningen bygger på areal, boligtype og en kvadratmetersats, så sjekk at areal og type er riktig registrert. Mener du at omsetningsverdien er lavere enn det som er lagt til grunn, kan du kreve at verdien settes ned etter dokumentert verdi, for eksempel en takst.

Gjeld skal også med. Det gis fradrag for renter av gjeld (skatteloven § 6-40), og gjelden trekkes fra i formuen. Mangler et lån, taper du fradraget, og du får en høyere formue enn du skal ha.

Barn og andres opplysninger

Har du barn som er 16 år eller yngre ved utgangen av året, skattlegges barnets inntekt og formue hos foreldrene. Bor foreldrene sammen, deles det med en halvpart hver. Bor de hver for seg, føres det hos den barnet er folkeregistrert hos. Har barnet fylt 13, skattlegges det likevel særskilt for sin egen arbeidsinntekt (skatteloven § 2-14). Har barnet sparekonto eller aksjefond, skal avkastningen og formuen derfor stå i din melding.

Er du gift eller samboer, sjekk også at felles poster er riktig fordelt mellom dere.

Eksempel

Mari og lånet fra broren

Mari Solheim er lønnstaker og får en forhåndsutfylt melding. Lønnen stemmer, og banken har lagt inn renter på boliglånet. Så husker hun at broren lånte henne 200 000 kroner til å dekke egenkapitalen, og at hun betalte 6 000 kroner i renter til ham i året. Dette står ingen steder.

Mari legger inn lånet som gjeld og rentene som fradrag. Gjelden på 200 000 kroner trekkes fra i formuen hennes, og rentene gir fradrag i inntekten. Samtidig har hun en konto i en nettbank i Sverige med 40 000 kroner. Den mangler også, så hun legger den til som formue og fører opp den lille renten som inntekt. Hadde hun levert uten disse rettelsene, ville hun fått feil skatt både ved fradraget og ved formuen.

Hvis du finner feil, og hva feil kan koste

Oppdager du feilen før du leverer, retter du den. Oppdager du den etterpå, kan du levere endringsmelding. Den må være kommet frem til skattemyndighetene senest tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen (skatteforvaltningsloven § 9-4). Gjelder feilen noe som skattemyndighetene allerede har tatt opp til kontroll, kan du ikke bruke endringsmelding.

Gir du uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan føre til skattemessige fordeler, kan du få tilleggsskatt (§ 14-3). Den er 20 prosent av den skattefordelen du fikk eller kunne fått. Satsen er 10 prosent når opplysningene også er gitt av andre, for eksempel arbeidsgiver. Tilleggsskatt ilegges ikke når forholdet er unnskyldelig, og heller ikke når du frivillig retter eller utfyller opplysninger, så lenge rettingen ikke kan anses framkalt av kontrolltiltak eller av opplysninger fra andre (§ 14-4 første ledd bokstav d). Det lønner seg altså å rette selv. Ved forsett eller grov uaktsomhet kan skjerpet tilleggsskatt komme i tillegg, og i alvorlige tilfeller er skattesvik straffbart etter straffeloven § 378.

Skattemyndighetene kan som hovedregel endre en fastsetting innen fem år etter utgangen av skattleggingsåret, og innen ti år når det er ilagt skjerpet tilleggsskatt (§ 12-6).

Kort oppsummert

  • Skattemeldingen er forhåndsutfylt, men du er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Det er dette du må sjekke hvert år.
  • Sjekk inntekter, fradrag, formue og gjeld mot dine egne papirer, og legg til det som mangler, som utleie, kontantinntekt, utenlandske kontoer og private lån.
  • Barn under 17 år på årsskiftet skattlegges normalt sammen med foreldrene, og barnets formue og inntekt skal med i din melding.
  • Du kan endre en levert melding i tre år etter leveringsfristen.
  • Ved feil kan du få tilleggsskatt på 20 prosent, men ikke når du retter frivillig og rettingen ikke er framkalt av kontroll eller opplysninger fra andre.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak