Hvor mye kan Skatteetaten trekke i lønnen min for skattegjeld?

Hovedregelen: du skal beholde det du trenger til livsopphold

Når du skylder skatt og ikke betaler, kan Skatteetaten sette i verk utleggstrekk i lønnen din. Dekningsloven § 2-7 første ledd sier at utlegg kan tas i form av utleggstrekk i lønn etter fradrag av forskuddstrekk, i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand.

Det betyr at trekket har en nedre grense i det du trenger til livsopphold. Det er altså ikke slik at Skatteetaten kan ta en fast prosent av lønnen eller det de selv ønsker. Trekket skal beregnes ut fra hvilke utgifter du og de du forsørger, har, og hvor mye du tjener.

Loven sier også at Kongen i forskrift kan fastsette satser for beregningen av livsopphold. Det er derfor en forskrift som gir de konkrete satsene, og de justeres jevnlig. Les dekningsloven § 2-7 for selve ordlyden. Hvilke satser som gjelder nå, kan du få opplyst av Skatteetaten.

Hva som regnes med i beregningen

I tillegg til lønn gjelder samme grense for annet vederlag for personlig arbeid, pensjon, trygd, stønad og erstatning for personskade. Beregningen tar utgangspunkt i hva du får utbetalt etter at forskuddstrekket til skatt er trukket.

Livsoppholdet omfatter utgifter til mat, klær og bolig. Hvor mye du får beholde, avhenger av hvor mange du forsørger og av boutgiftene dine. De nærmere satsene står i forskrift, og de kan endre seg.

For deg som er selvstendig næringsdrivende, er det en egen begrensning. Ved utleggstrekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet kan trekket være inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen. Du kan samtykke til et høyere trekk.

Skattekrav er prioritert, men ikke først

Har du flere kreditorer med krav i trekket, deltar alle kravene i samme trekk. Dekker ikke trekket alle kravene, gjelder prioriteten i dekningsloven § 2-8. Rekkefølgen er krav fra den bidragsberettigede som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt, så erstatning eller oppreisning for skade voldt ved straffbar handling, så bøter, og deretter skatt og offentlig avgift. Andre krav kommer til slutt.

Skatt er altså fjerde prioritet. Hvis du i tillegg skylder barnebidrag, kommer barnebidraget først. Krav som er likt prioritert, dekkes forholdsmessig ut fra kravenes størrelse.

Dekningsloven § 2-7 fjerde ledd har også en regel om at utlegg i lønnskrav ikke kan tas dersom skyldneren gjør hva han evner for å betale sine fordringshavere og ikke utilbørlig begunstiger noen av dem. Den begrensningen gjelder imidlertid ikke ved krav som nevnt i § 2-8 første ledd bokstav a til d, og skatt er blant dem. Skatteetaten kan altså trekke selv om du ellers gjør det du kan.

Slik fastsettes trekket i praksis

Før trekket kan settes i verk, må Skatteetaten sende deg varsel og gi deg minst tre uker til å uttale deg. Det følger av innkrevingsloven § 25. I uttalelsen kan du opplyse om inntekt, boutgifter og forsørgelsesbyrde.

I beslutningen om utleggstrekk skal Skatteetaten oppgi en nøyaktig beregning av kravet med renter og kostnader fram til utleggsdagen. Dersom det ikke allerede løper utleggstrekk mot deg, skal trekkets størrelse og hvem som er trekkpliktig, fastsettes (innkrevingsloven § 26). Beslutningen skal være begrunnet.

Arbeidsgiveren din blir trekkpliktig og må trekke og betale inn beløpet senest første virkedag etter at lønnen er utbetalt til deg (§ 30). Unnlater de å trekke, er de selv ansvarlige for beløpet (§ 31). Trekket blir registrert i Løsøreregisteret (§ 35).

Hva du kan gjøre hvis trekket er for høyt

Mener du at trekket er for høyt, har du flere muligheter. Du kan be om regulering ved å dokumentere at du har høyere utgifter eller lavere inntekt enn det beregningen bygger på. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 kan namsmyndigheten regulere trekket hvis det inntrer endringer i økonomien din, hvis det foreligger endrede opplysninger, eller hvis det klart er gjort feil ved fastsettelsen. Du kan selv begjære regulering. Har Innkrevingsmyndigheten krav i trekket, er det den som avgjør.

Du kan også klage på selve utleggstrekket etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Hvis du er i en vanskelig økonomisk situasjon og trekket ikke gjør det mulig å betale boutgiftene, kan du dessuten be om betalingsavtale eller i helt spesielle tilfeller ettergivelse, etter innkrevingsloven §§ 17 og 19.

Se artikkelen om hvordan du ber om lavere trekk i lønnen for en praktisk oppskrift.

Kort oppsummert

• Trekket kan bare ta den delen av lønnen som overstiger det du med rimelighet trenger til livsopphold for deg og husstanden (dekningsloven § 2-7).
• De konkrete satsene står i forskrift og kan endre seg, så få en beregning fra Skatteetaten.
• Fra næringsvirksomhet kan trekket være inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen.
• Skatt har fjerde prioritet i trekket, etter bidrag, erstatning og bøter (§ 2-8).
• Hvor mye Skatteetaten kan trekke i lønnen for skattegjeld, kan reguleres hvis økonomien din endrer seg.