Livsoppholdssatsen er det månedlige beløpet du har lovfestet rett til å beholde til nødvendige levekostnader, selv om namsmannen har besluttet utleggstrekk i lønnen din eller du er under gjeldsordning. Namsmannen kan aldri trekke deg ned under dette nivået — satsen fungerer som et gulv som skal sikre at du har nok til mat, klær og andre grunnleggende behov uansett hvor stor gjelden din er.
Hvor kommer satsene fra?
Livsoppholdssatsene fastsettes årlig av staten, normalt med virkning fra 1. juli, og bygger på beregninger av hva som anses som et nøkternt, men forsvarlig forbruksnivå for en husstand av ulik størrelse og sammensetning. Satsene brukes både ved utleggstrekk hos namsmannen og i gjeldsordningssaker, slik at det er de samme beløpene som legges til grunn uansett hvilken av disse to prosessene du er inne i.
Gjeldende satser fra 1. juli 2026
Fra 1. juli 2026 gjelder følgende månedlige satser:
- Enslig person: 11 388 kroner
- Gift eller samboende, per person: 9 644 kroner
- Den som forsørger ektefelle eller samboer: 19 288 kroner
I tillegg kommer barnetillegg per barn:
- 0–5 år: 3 645 kroner
- 6–10 år: 4 835 kroner
- 11–14 år: 6 102 kroner
- 15 år og eldre: 7 020 kroner
Disse tallene justeres normalt hvert år, så det kan lønne seg å sjekke regjeringen.no for de nyeste satsene dersom det har gått en stund siden juli 2026.
Er satsen lik for alle typer krav?
Ja, livsoppholdssatsen er den samme uavhengig av hva slags gjeld det gjelder — det spiller ingen rolle om kravet stammer fra en ubetalt faktura, et forbrukslån, eller noe annet privat pengekrav. Satsen er ikke ment å reflektere hvor alvorlig eller berettiget kravet er, men utelukkende hva som anses som et nødvendig eksistensminimum for deg og husstanden din. Dette gjør beregningen forutsigbar og lik for alle, uansett hvem kreditor er.
Hva dekker livsoppholdssatsen, og hva dekker den ikke?
Satsen er ment å dekke det som regnes som ordinære, løpende levekostnader — mat, klær, hygieneartikler, og lignende dagligdagse utgifter. Den dekker derimot ikke boutgifter som husleie eller boliglånsrenter — disse kommer i tillegg og vurderes normalt separat som en nødvendig fast utgift, forutsatt at nivået anses rimelig ut fra din situasjon. Det samme gjelder i noen tilfeller nødvendige utgifter til barnehage eller dokumentert transport til jobb. Namsmannen legger altså sammen livsoppholdssatsen, eventuelle barnetillegg, og godkjente faste utgifter, for å finne det totale beløpet du har rett til å beholde før noe kan trekkes til gjelden.
Samme satser i gjeldsordning og hos namsmannen
Et poeng som ofte skaper forvirring, er at de samme livsoppholdssatsene brukes både når namsmannen beregner utleggstrekk, og når noen er inne i en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Formålet er identisk i begge tilfeller: å sikre at du beholder nok til et forsvarlig livsopphold, uansett hvilken formell prosess gjelden din behandles gjennom. Forskjellen ligger i hvem som administrerer selve ordningen — namsmannen ved utleggstrekk, eller namsmannen i samarbeid med eventuelt en oppnevnt medhjelper ved en gjeldsordningssak — men beregningsgrunnlaget for hva du har krav på å beholde, er det samme.
Slik dokumenterer du forsørgeransvar og faste utgifter
For at namsmannen skal legge riktige tall til grunn, må du selv sørge for å dokumentere forhold som ikke automatisk framgår av registrene namsmannen har tilgang til. Har du daglig omsorg for barn, bør du kunne vise til folkeregistrert bostedsadresse for barnet eller en avtale om delt bosted. Har du nødvendige faste utgifter utover ordinær husleie, som særskilt høye strømkostnader eller dokumenterte helseutgifter, kan det være lurt å legge fram kvitteringer eller avtaler som underbygger dette. Jo bedre dokumentasjon du gir namsmannen tidlig i prosessen, desto mindre er sjansen for at trekket fastsettes feil og må korrigeres i etterkant.
Hvorfor har vi en slik sats i det hele tatt?
Tanken bak livsoppholdssatsen er at gjeldsinndriving ikke skal kunne presse noen ut i fattigdom eller gjøre det umulig å opprettholde et grunnleggende liv, selv om man skylder penger. Samtidig skal satsen ikke være så høy at den i praksis hindrer kreditorer i å få dekket berettigede krav. Balansen mellom disse to hensynene er nettopp grunnen til at satsene fastsettes sentralt og oppdateres årlig, i stedet for å overlates til skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak.
Konkret eksempel
En enslig person med en netto månedsinntekt på 18 000 kroner og ingen barn å forsørge, har krav på å beholde minst 11 388 kroner til livsopphold, pluss eventuell nødvendig husleie som kommer i tillegg til dette. Er husleien for eksempel 7 000 kroner, er hele inntekten på 18 000 kroner i praksis bundet opp i beskyttede utgifter (11 388 + 7 000 = 18 388 kroner), og det er da ikke rom for noe utleggstrekk i det hele tatt inntil inntekten øker eller boutgiftene reduseres.
Hvordan justeres satsene år for år?
Livsoppholdssatsene fastsettes normalt av regjeringen med virkning fra 1. juli hvert år, og justeringen tar utgangspunkt i den forventede prisutviklingen for husholdninger, ofte med referanse til beregninger fra Statens institutt for forbruksforskning. Justeringen er sjelden dramatisk fra ett år til det neste, men over flere år kan den samlede økningen bli betydelig. Har det gått en stund siden juli 2026, bør du derfor sjekke regjeringen.no for de gjeldende satsene, siden det er disse — ikke tallene i denne artikkelen — som skal legges til grunn dersom de er blitt oppdatert.
Gjelder satsen automatisk, eller må du be om den?
Livsoppholdssatsen skal legges til grunn av namsmannen automatisk når de beregner et eventuelt utleggstrekk — du trenger ikke å påberope deg den spesifikt. Det er likevel viktig at du gir namsmannen korrekte og oppdaterte opplysninger om husstanden din, forsørgeransvar og faste utgifter, slik at beregningen faktisk blir riktig. Mangler namsmannen informasjon, for eksempel om at du forsørger barn, risikerer du at trekket fastsettes for høyt fram til opplysningene er korrigert.
Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.