Må jeg skatte av renter fra lån gjennom folkefinansiering?

Renter fra folkefinansiering er kapitalinntekt

Ved folkefinansiering låner du ut penger til en bedrift eller et prosjekt gjennom en nettplattform, ofte sammen med mange andre. Folkefinansieringsloven regulerer plattformene, tilsynet og informasjonen investorene skal få. Skattereglene står i skatteloven.

Skatteloven gjør enhver fordel vunnet ved kapital til skattepliktig inntekt (§ 5-1). Fordel ved kapital omfatter avkastning av fordringer (§ 5-20), og et utlån er en fordring på låntakeren. Rentene du får, er derfor skattepliktige på samme måte som renter fra banken. De legges til den alminnelige inntekten din og skattlegges med 22 prosent. Det er ikke trygdeavgift på dem.

Når rentene regnes som din inntekt

Hovedregelen er at en fordel tas til inntekt det året den tilflyter deg, og at fordeler du får fra andre tas til inntekt når du får en ubetinget rett til ytelsen (§ 14-2 første ledd). Renter som er utbetalt til deg i løpet av året, hører til det året, enten de ligger på plattformkontoen eller er overført til din egen bankkonto. Du trenger ikke ta pengene ut for at de skal være skattepliktige.

Det gjelder også om rentene automatisk brukes til nye lån på plattformen. Er rentene godskrevet plattformkontoen din, har de tilflytt deg, og du skal skatte av dem, selv om du ikke har overført dem til banken. Er du bosatt i Norge, har du plikt til å svare skatt (skatteloven § 2-1 første ledd), og det gjelder også renter fra en plattform eller en låntaker i utlandet.

Har lånet løpende utbetaling hver måned eller hvert kvartal, er det enkelt. Er det avtalt at rentene betales først ved lånets forfall, avhenger tidspunktet av når retten til dem er ubetinget. Loven har ingen enklere regel for dette enn ordlyden i § 14-2, så årsoppgaven fra plattformen og lånevilkårene er det du bør holde deg til.

Ekstra skatt når du låner ut til et aksjeselskap

De fleste lån på folkefinansieringsplattformer går til selskaper. Låner en privatperson ut penger til et aksjeselskap, kommer det en tilleggsregel i skatteloven § 5-22. Den gjelder lån fra personlige skattytere til aksjeselskap, allmennaksjeselskap, tilsvarende utenlandske selskaper, og enkelte andre selskapsformer. Skatten kommer i tillegg til den vanlige skatten på renter. Lån til enkeltpersonforetak og til privatpersoner er ikke omfattet. Bankinnskudd er unntatt, og det samme gjelder obligasjoner som omsettes i et organisert marked innen seks måneder etter at de ble utstedt.

Slik beregnes den ekstra skatten, etter loven og forskriften til den (FSFIN-forskriften §§ 5-22-1 til 5-22-4):

• Grunnlaget er de påløpte rentene, regnet per kalendermåned for dagene der renten er høyere enn skjermingsrenten.
• Rentene reduseres med skattesatsen for alminnelig inntekt, og så trekkes et skjermingsfradrag fra. Fradraget er lånesaldoen multiplisert med skjermingsrenten.
• Det som er igjen, oppjusteres med 1,72 og skattlegges.

Skjermingsrenten fastsettes av departementet og følger renten på statskasseveksler med tre måneders løpetid pluss et påslag. Den endres hver andre måned. Ligger renten på lånet ditt godt over skjermingsrenten, slik høyrentelån på plattformene ofte gjør, kan den ekstra skatten bli merkbar.

Slik kan det se ut i tall

Tuva har lånt ut 40 000 kroner til et aksjeselskap gjennom en plattform. Renten er 9 prosent i året, altså 3 600 kroner. Den vanlige skatten er 22 prosent av dette, 792 kroner.

For å vise den ekstra skatten antar vi at skjermingsrenten er 3,5 prosent hele året. Beregningen går i praksis måned for måned, så det riktige tallet kan avvike litt. Rentene reduseres først med skattesatsen: 3 600 kroner ganger 0,78 gir 2 808 kroner. Skjermingsfradraget er 40 000 kroner ganger 3,5 prosent, altså 1 400 kroner. Det som er igjen, er 1 408 kroner. Det oppjusteres med 1,72 til 2 422 kroner, og skatten på det er 22 prosent, omtrent 533 kroner.

Samlet skatt for Tuva blir da rundt 1 325 kroner på renter på 3 600 kroner. Hadde selskapet vært et enkeltpersonforetak, ville hun bare betalt de 792 kronene.

Hvem rapporterer rentene, og hva gjør du hvis tallene mangler

Banker og andre som driver utlån eller låneformidling som næring, har opplysningsplikt til skattemyndighetene (skatteforvaltningsloven § 7-3). Hvilken rolle plattformen din har, og hva den faktisk rapporterer, varierer. Se derfor etter om rentene står i den forhåndsutfylte skattemeldingen. Gjør de ikke det, er det du som må legge dem inn. Plattformen sender vanligvis en årsoppgave med rentene som er utbetalt, og den er det beste grunnlaget. Mangler du den, kan du hente fram kontoutskrifter fra plattformens konto.

Husk at skatteplikten gjelder uansett om rentene er forhåndsutfylt. Har du ikke ført opp renter, kan du rette det i ettertid, se Glemte inntekt i skattemeldingen: kan jeg rette selv?.

Kort oppsummert

• Renter fra folkefinansiering er skattepliktige, og skatt på renter fra folkefinansiering er 22 prosent som alminnelig inntekt.
• Rentene regnes som inntekt det året de tilflyter deg, uansett om du tar pengene ut av plattformen.
• Lån til aksjeselskap kan gi ekstra skatt etter skatteloven § 5-22 når renten ligger over skjermingsrenten.
• Står rentene ikke i skattemeldingen, må du føre dem opp selv, gjerne ut fra plattformens årsoppgave.