Bilansvarsloven gir ansvar uten skyld – og hva det betyr for føreren
Kristin kjørte i vanlig fart gjennom et gangfelt da en fotgjenger plutselig kom ut bak en parkert varebil, og selv om hun ikke hadde noen realistisk mulighet til å unngå sammenstøtet, fikk hun likevel høre at bilforsikringen hadde et ansvar for skaden. Bilansvarsloven gir et objektivt erstatningsansvar for skader som skjer ved bruk av motorvogn, noe som betyr at den skadelidte som hovedregel får dekket skaden sin gjennom bilens forsikring uavhengig av om føreren har gjort noe galt. Dette økonomiske ansvaret er likevel noe helt annet enn spørsmålet om føreren har opptrådt straffbart uaktsomt.
Hva objektivt ansvar egentlig betyr
Når en lov sier at ansvaret er objektivt, betyr det at det ikke er nødvendig å bevise at noen har gjort noe galt for at erstatningsansvaret skal inntre. Ansvaret knytter seg til selve risikoen ved å bruke et motorkjøretøy, ikke til om føreren kunne klandres. Bakgrunnen er at biler i seg selv utgjør en fare i trafikken, og at det derfor er rimelig at forsikringsordningen dekker skader som oppstår ved bruken, uavhengig av hvor "skyldig" føreren egentlig var i det enkelte tilfellet. For den skadelidte fotgjengeren eller syklisten er dette en fordel, siden vedkommende slipper å bevise at føreren handlet feil for å få erstatning dekket.
Hvorfor ansvar og straffskyld er to forskjellige spor
Det er lett å tro at et erstatningsansvar automatisk betyr at man har gjort noe straffbart, men slik henger det ikke sammen. Det økonomiske ansvaret etter bilansvarsloven kan utløses selv der føreren ikke har brutt noen aktsomhetsplikt overhodet, rett og slett fordi loven plasserer den økonomiske risikoen hos bilens forsikring. En straffesak om uaktsom kjøring krever derimot at politiet og eventuelt en domstol konkluderer med at føreren faktisk har opptrådt klanderverdig, altså handlet dårligere enn det som kunne forventes. Du kan derfor fullt ut oppleve at forsikringsselskapet dekker skaden til den andre parten, samtidig som politiet konkluderer med at du selv ikke gjorde noe uaktsomt og henlegger en eventuell straffesak.
Hva dette betyr i praksis for deg som fører
I det daglige merker de fleste førere lite til dette skillet, fordi forsikringsselskapet håndterer den økonomiske siden uavhengig av hva som skjer i en eventuell straffesak. Det som derimot er verdt å vite, er at det å innrømme "skyld" overfor forsikringsselskapet i forbindelse med en skademelding, ikke er det samme som å innrømme straffskyld overfor politiet. Skademeldingen handler om hvem som skal dekke kostnaden, mens en eventuell politietterforskning handler om hvorvidt kjøringen din var klanderverdig nok til å utløse en strafferettslig reaksjon. Disse to prosessene kan gå parallelt uten at utfallet i den ene automatisk styrer utfallet i den andre.
Når skyldspørsmålet likevel får betydning for forsikringen
Selv om ansvaret som hovedregel er objektivt overfor den skadelidte, kan graden av skyld hos føreren likevel spille inn i forholdet mellom deg og eget forsikringsselskap, for eksempel ved vurderingen av om selskapet kan søke regress mot deg i særlig grove tilfeller, eller ved fastsettelse av bonustap. Dette er noe ganske annet enn det objektive ansvaret overfor den skadelidte, og reguleres av andre regler enn selve bilansvarsloven. Er du usikker på hvordan disse reglene forholder seg til det generelle erstatningsansvaret, kan du lese mer om forskjellen på skadeserstatningsloven og bilansvarsloven og om hvordan ansvaret vurderes når ulykken delvis skyldtes den skadelidte selv.
Det objektive ansvaret gjelder også i situasjoner der en passasjer, ikke føreren selv, er den som utløser skaden, for eksempel dersom noen åpner en bildør uforsiktig og treffer en syklist. Ansvaret for selve skaden følger da fortsatt bilen og forsikringen, mens spørsmålet om hvem som eventuelt handlet uaktsomt, føreren eller passasjeren, er en egen vurdering på siden av det rent økonomiske oppgjøret. I noen saker settes både det økonomiske og det strafferettslige sporet i gang parallelt fra første stund, typisk der skaden er alvorlig eller det er mistanke om at føreren for eksempel var påvirket av alkohol. Da vil forsikringsselskapet håndtere erstatningsoppgjøret etter sine egne rutiner uavhengig av hvordan straffesaken utvikler seg, mens politiet gjennomfører sin etterforskning etter helt andre bevisregler. Det er fullt mulig at forsikringssaken avsluttes lenge før den eventuelle straffesaken, og motsatt, uten at dette i seg selv sier noe om utfallet i den andre prosessen.
Betydningen for spørsmålet om uaktsom kjøring
Fordi det objektive ansvaret dekker skaden uansett, er det ikke uvanlig at førere som havner i en ulykke der ansvaret er klart etter bilansvarsloven, likevel unngår en straffesak fordi politiet vurderer at selve kjøringen var forsvarlig. Har du spørsmål om hvor grensen går mellom en ulykke som bare utløser det økonomiske ansvaret, og en ulykke som også kan bli en straffesak for uaktsom kjøring, er det nettopp denne sondringen mellom risikobasert erstatningsansvar og individuell klander som er kjernen i skillet.
Kort oppsummert
- Bilansvarsloven gir et objektivt erstatningsansvar for skader ved bruk av motorvogn, uavhengig av om føreren har gjort noe galt.
- Det økonomiske ansvaret er et annet spor enn spørsmålet om straffbar uaktsomhet.
- Å fylle ut en skademelding er ikke det samme som å innrømme straffskyld overfor politiet.
- Grov skyld kan likevel få betydning for regress og bonustap i forholdet mellom deg og eget selskap.
- Et klart erstatningsansvar etter bilansvarsloven betyr ikke automatisk at det blir straffesak for uaktsom kjøring.