Skadet hos tannlege, privat klinikk eller ved kosmetisk inngrep

Pasientskadeloven gjelder også privat helsehjelp

Pasientskadeloven § 1 gjelder blant annet skader som er voldt av «helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens». Det spiller ingen rolle om helsepersonellet jobber på et offentlig sykehus, i egen tannlegepraksis eller på en estetisk klinikk. Loven gjelder også personer som opptrer på vegne av helsepersonellet, for eksempel en assistent som gjør deler av jobben.

Private virksomheter som yter helsehjelp, skal melde seg til NPE og betale tilskudd til ordningen. Det står i pasientskadeloven § 8. Har klinikken latt være å betale, er det et problem mellom NPE og klinikken. NPE kan kreve pengene tilbake fra den som ikke har betalt, men du som pasient har krav på erstatning likevel.

Ordningen er mye brukt av pasienter i privat helsetjeneste.

Hvem som regnes som helsepersonell

Helsepersonell med autorisasjon er blant andre leger, tannleger, tannpleiere, sykepleiere, fysioterapeuter og kiropraktorer. Alle kan slås opp i Helsepersonellregisteret. Hos en klinikk som tilbyr både helsehjelp og skjønnhetsbehandling, er det personen som utførte behandlingen, og arten av behandlingen, som avgjør.

Noen behandlinger er forbeholdt helsepersonell. Helsepersonelloven § 4 a sier at kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger som kan gi alvorlig skade eller komplikasjoner, bare kan utføres av helsepersonell. Kosmetisk kirurgi med kniv er i tillegg forbeholdt spesialister i plastikkirurgi og enkelte andre spesialister som har fått særskilt tillatelse fra statsforvalteren.

Har en hudpleier, tatovør eller annen behandler uten autorisasjon skadet deg, gjelder ikke pasientskadeloven. Da må kravet rettes mot den som utførte behandlingen, etter de vanlige erstatningsreglene.

Hva som gir rett til erstatning

Pasientskadeloven § 2 lister opp grunnlagene. Det vanligste er svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes. Det betyr at behandlingen ikke holdt god nok faglig standard, men du trenger ikke vise at noen var slurvete.

De andre grunnlagene er teknisk svikt ved utstyr, smitte eller infeksjon som ikke hovedsakelig skyldes din egen tilstand, vaksinasjon og forhold som gir ansvar etter de alminnelige erstatningsreglene. I tillegg kan NPE unntaksvis gi erstatning for en skade som er særlig stor eller særlig uventet, også når ingen gjorde noe galt.

En kjent komplikasjon gir normalt ikke erstatning. Alle inngrep har risiko, og et dårlig utfall er ikke det samme som en feil.

Tannbehandling

Tannskader er en stor del av sakene fra privat helsetjeneste, fordi de fleste voksne går til privat tannlege. Typiske saker kan være trekking av feil tann, implantater som er satt feil, nerveskader etter fjerning av visdomstenner, et instrument som brekker under rotfylling og blir liggende, og diagnoser som er stilt for sent.

Tannskader gir sjelden menerstatning, fordi tanntap i tabellen gir 0–20 prosent medisinsk invaliditet. Det som oftest erstattes, er utgiftene til ny behandling, både nå og senere i livet.

Den offentlige tannhelsetjenesten, som behandler barn og unge og enkelte andre grupper, er også omfattet. Forskjellen er at krav mot fylkeskommunen bare kan gå gjennom NPE. Mot en privat tannlege kan du også rette kravet direkte.

Kosmetiske inngrep

Et kosmetisk inngrep utført av lege eller annet helsepersonell regnes som helsehjelp. Det gjelder operasjoner som brystforstørrelse, fettsuging og øyelokkplastikk, og injeksjoner med fillers og botox.

To ting skiller kosmetiske saker fra annen behandling. Det første er informasjonen. Når inngrepet ikke er medisinsk nødvendig, skal det mye til før en risiko er så liten at du ikke trengte å få vite om den. Fikk du ikke vite om en risiko som så slo til, og du sannsynligvis ville sagt nei om du hadde visst det, kan det gi erstatning.

Det andre er forventningene. Et resultat du ikke liker, er ingen pasientskade i seg selv. Det må finnes en skade på helsen som skyldes svikt. Er klinikken uenig i hva som var avtalt, er det en sak om avtalen, ikke om pasientskade.

Inngrep på personer under 18 år uten medisinsk begrunnelse er forbudt etter helsepersonelloven § 4 b.

Kosmetiske operasjoner i utlandet faller normalt utenfor. Pasientskadeloven gjelder skader som er voldt i Norge, og behandling i utlandet bare når det offentlige har sendt deg dit og betaler.

Erstatning når du er skadet på privat klinikk, hos tannlege eller ved kosmetisk inngrep: dette dekkes

Får du medhold, regnes erstatningen ut etter de samme reglene som for skader på offentlige sykehus. Pasientskadeloven viser til skadeserstatningsloven for utmålingen. Det betyr at du kan få dekket:

• utgifter du har hatt og vil få, som ny behandling, medisiner, reiser og hjelp i hjemmet
• tapt arbeidsinntekt, både frem til vedtaket og i fremtiden
• menerstatning hvis skaden er varig og betydelig
• tap av forsørger hvis pasienten døde av skaden

Ytelser du får fra folketrygden, som sykepenger og arbeidsavklaringspenger, trekkes fra. Du får altså dekket den delen av tapet som ikke er dekket på annen måte.

NPE dekker ikke det du betalte for selve behandlingen som gikk galt. Har du betalt for en tjeneste som ikke ble levert som avtalt, må du ta det opp med klinikken.

Slik melder du kravet

Kravet meldes skriftlig til NPE, som regel på nettskjema. Gir du kravet til tannlegen eller klinikken, skal de sende det videre til NPE. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 skal helsetjenesten fortelle deg at du kan søke NPE når du har fått en skade eller alvorlig komplikasjon.

Fristen er tre år fra du fikk vite, eller burde ha skjønt, at du har fått en skade som kan skyldes behandlingen. Kravet foreldes som hovedregel senest 20 år etter behandlingen. Meldingen til NPE stopper foreldelsen overfor NPE, men ikke overfor klinikken.

Det koster ingenting å søke, og NPE innhenter journalen selv.

Kort oppsummert

• Er du skadet hos tannlege, på privat klinikk eller ved kosmetisk inngrep utført av helsepersonell, kan du søke erstatning hos NPE.
• Det kreves svikt i behandlingen eller et annet grunnlag i pasientskadeloven § 2, og et tap på minst 10 000 kroner.
• Et dårlig resultat eller en kjent komplikasjon er ikke nok i seg selv, men mangelfull informasjon om risiko kan gi erstatning.
• Behandling utført av andre enn helsepersonell, og inngrep i utlandet, faller normalt utenfor.
• Fristen er tre år fra du forsto, eller burde forstått, at du hadde fått en skade som kan skyldes behandlingen.