Slik sikrer du at arven går tilbake til din slekt når partneren dør

Hvorfor arven ikke går tilbake av seg selv

Det partneren arver etter deg, eier partneren. Når partneren senere dør, arver partnerens egne arvinger, ikke dine. Er du gift og har ingen barn, arver ektefellen halvparten og uansett minst seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G), og hele arven hvis det verken er foreldre eller deres etterkommere (arveloven § 9). Har du barn, får ektefellen en firedel og minst 4 G (§ 8). En samboer arver ikke uten testament, med mindre dere har felles barn (§ 12).

Dette er utgangspunktet, og det er det de fleste ønsker å endre. Det finnes tre veier. De gir ulik grad av sikkerhet, og ingen av dem er helt tett.

Vei 1: Begrens hva partneren arver

Du kan med testament gi mer av formuen direkte til din slekt og mindre til partneren. For en ektefelle er det en grense: et beløp tilsvarende 6 G kan ikke tas fra ektefellen ved testament, og 4 G hvis du har livsarvinger (§ 10). Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er det 819 294 kroner og 546 196 kroner. Resten av ektefellens arv kan du begrense bare hvis ektefellen kjente til testamentet før du døde. Gjelder det en samboer med felles barn, er grensen 4 G (§ 12).

Dette er den enkleste måten, men den kan svekke partnerens økonomi. Det gjelder særlig bolig og innbo.

Vei 2: Gjensidig testament

To personer kan lage et felles testament i samme dokument, eller testamenter til fordel for hverandre. Det kalles gjensidig testament (§ 60). Typisk står det at den lengstlevende arver alt, og at formuen deles mellom begges slekt når den lengstlevende er død.

Her er reglene viktige:

• Skal et felles eller gjensidig testament endres eller tilbakekalles, må den andre testatoren som hovedregel få vite det før dødsfallet. Unntak gjelder hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle, eller den andre får minst like god arverett (§ 61).
• Sier testamentet noe om fordelingen etter at begge er døde, kan den lengstlevende endre bare det som gjelder sine egne arvinger etter loven, eller dem som er innsatt etter den lengstlevendes særskilte ønske. Det du bestemte om din egen slekt, kan altså ikke den lengstlevende endre. Unntaket er hvis det er grunn til å tro at dere mente noe annet.
• Ville den lengstlevende uten testamentet arvet alt etter den førstavdøde, kan den lengstlevende endre testamentet hvis ikke noe annet klart fremgår.
• Har dere ingen livsarvinger, og testamentet er tomt om fordelingen, gjelder reservereglene i § 62: den lengstlevende rår som en eier over formuen i live, og dør vedkommende uten å ha bestemt noe annet, går halvparten av den samlede formuen til den førstavdødes arvinger. Det gjelder ikke hvis den lengstlevende er gift på nytt eller har samboer med arverett.

Reglene i § 62 gjelder bare når dere ikke har livsarvinger. Har dere barn, må testamentet selv si hva som skal skje.

Vei 3: Uskifte

En ektefelle har rett til å overta felleseiet uskiftet (§ 14), se også uskifte. En samboer med felles barn kan overta felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig uskiftet (§ 32). Ved skifte etter den lengstlevendes død deles uskifteformuen som utgangspunkt likt mellom den førstavdødes arvinger og den lengstlevendes arvinger. Finnes verken arvinger etter loven eller testamentsarvinger etter den lengstlevende, går hele arven til den førstavdødes arvinger (§ 29).

Uskifte er en mellomløsning der din slekt får en andel uten at du må skrive testament. Men den lengstlevende rår mye mens han eller hun lever. Har du særkullsbarn (barn som ikke er ektefellens), trenger ektefellen deres samtykke for å sitte i uskifte (§ 15).

Dette bør du sjekke før du skriver

• Hva er partnerens lovbestemte arv, og hva kan du ta fra vedkommende?
• Er dere gift, samboere med felles barn, eller samboere uten barn?
• Har dere eller en av dere barn fra før? Da gjelder andre regler.
• Skal ordlyden si noe om at bestemmelsen skal være bindende for den lengstlevende?

Det er også mulig å inngå en arvepakt, der du binder deg til ikke å endre testamentet (§ 49).

Kort oppsummert

• Det partneren arver, eier partneren, og det går videre til partnerens arvinger med mindre noe annet er bestemt.
• Du kan begrense partnerens arv med testament, men en ektefelle har en minstearv på 6 G (4 G med livsarvinger) som ikke kan fratas.
• Et gjensidig testament kan binde den lengstlevende i det som gjelder din slekt (arveloven § 61). Ordlyden er viktig.
• Ved uskifte deles formuen som utgangspunkt likt mellom de to slektene når den lengstlevende dør (§ 29).
• Ingen av veiene er helt tette, så velg ut fra familien din og få testamentet gjennomgått når livet endrer seg.