Gjensidig testament – hva lengstlevende kan endre etterpå
Som hovedregel nei, ikke de delene som var ment som en felles ordning mellom dere to. Gjensidig testament endre etter at den ene av dere er død, reguleres av arveloven § 61, som sier at en endring bare er gyldig hvis den andre testator fikk vite om den før dødsfallet, og det kan per definisjon ikke skje etter at vedkommende allerede er borte. Det som gjenstår å endre er delene som klart bare gjaldt dine egne, personlige ønsker, eller punkter testamentet selv sier at du fritt kan endre som gjenlevende. Pliktdelen til felles barn ligger uansett fast, uavhengig av hva testamentet sier, og det er nettopp derfor mange som gifter seg på nytt etter et dødsfall, opplever at det gamle testamentet fortsatt styrer mer av boet enn de trodde.
Lauritz og kona hans skrev et gjensidig testament for tjue år siden, der de bestemte at lengstlevende skulle sitte med alt til sin død, og at det som da var igjen skulle fordeles likt mellom de tre felles barna. Da kona døde og Lauritz møtte en ny partner noen år senere, ville han gjerne sikre henne noe også, uten helt å vite hva han fortsatt sto fritt til å bestemme, og uten å ville love noe han senere måtte trekke tilbake.
Regelen som avgjør alt: § 61 og kravet om varsel før dødsfallet
Arveloven § 61 regulerer tilbakekall og endring av felles og gjensidig testament, og fastsetter at en endring bare er gyldig dersom den andre testator fikk kunnskap om den før dødsfallet. Regelen er bygget for å beskytte tilliten mellom to som skriver testament sammen: ingen av dere skal kunne endre den felles avtalen i det stille og la den andre dø i troen om at den opprinnelige ordningen fortsatt gjelder. Er den andre testator allerede død, finnes det ingen måte å oppfylle varslingskravet på, og da kan de delene som var ment som felles, som hovedregel ikke lenger endres ensidig.
Hvorfor det du kan endre, stopper der det felles begynner
Et gjensidig testament inneholder ofte to typer bestemmelser: de som gjelder fordelingen etter dere begge, altså hva som skal skje med den samlede formuen når dere begge er borte, og de som bare gjelder dine egne, personlige eiendeler eller ønsker. Det er først og fremst den første typen, den felles ordningen om hva barna til slutt skal arve, som blir bindende etter den første av dere dør. Sier testamentet uttrykkelig at gjenlevende fritt kan endre bestemte punkter, for eksempel fordelingen av løsøre eller mindre gaver, står du fritt til det, men da må denne friheten fremgå av teksten selv, ikke antas.
Pliktdelen til barna ligger fast uansett hva dere skrev
Uavhengig av hvor bindende testamentet ellers er, kan verken du eller din avdøde ektefelle noen gang ha testamentert bort pliktdelsarven til felles barn, og denne beskyttelsen forsvinner ikke selv om du som gjenlevende ønsker å tilgodese en ny partner. Vil du gi den nye partneren noe fra din egen andel av boet, må det uansett holde seg innenfor det som ikke er bundet av den felles ordningen eller av barnas pliktdel, noe som i praksis ofte er mindre enn man skulle tro etter et langt ekteskap med en samlet formue bygget opp av dere to sammen.
Advarselen til deg som har giftet deg på nytt
Mange som finner en ny partner etter å ha mistet en ektefelle, tror i god tro at de fritt rår over hele formuen så lenge den nye kjæresten eller ektefellen ikke er nevnt i det gamle testamentet. Realiteten er at det gamle, gjensidige testamentet kan låse en vesentlig del av boet til fordel for de opprinnelige barna, og en ny ektefelle kan ende opp med langt mindre enn forventet den dagen Lauritz selv går bort. Snakk åpent med den nye partneren om nettopp denne begrensningen tidlig, i stedet for at det blir en ubehagelig overraskelse i et skifteoppgjør.
Slik får du avklart hva som faktisk er bindende
Det første steget er å finne fram det opprinnelige testamentet og lese det nøye med tanke på hvilke punkter som fremstår som en felles, bindende avtale, og hvilke som eventuelt er forbeholdt gjenlevende å endre fritt. Er teksten uklar eller taus på dette punktet, bør en advokat vurdere den konkret opp mot § 61, før du forsøker å endre noe som helst. En slik gjennomgang koster som regel langt mindre enn den konflikten som oppstår hvis barna senere oppdager en endring de mener aldri var gyldig.
Kort oppsummert
- Endring av et gjensidig testament etter dødsfallet krever varsel til den andre testator, jf. arveloven § 61.
- Er den andre allerede død, kan de felles bestemmelsene som hovedregel ikke endres ensidig.
- Punkter testamentet uttrykkelig lar gjenlevende endre fritt, kan endres som normalt.
- Pliktdelen til felles barn ligger fast uavhengig av hva testamentet sier.
- Få en advokat til å vurdere hva som faktisk er bindende før du endrer noe etter et dødsfall.