Arvepakt – når du binder deg til aldri å endre testamentet

Torfinn vil sikre verkstedet til sønnen, ikke bare love det

Torfinn driver et lite mekanisk verksted utenfor Molde. Sønnen har jobbet der i ti år og skal ta over. Torfinn skrev et testament for fem år siden som ga sønnen verkstedet og de to andre barna arv i penger. Men sønnen er nervøs. Faren kan skrive om testamentet i morgen, uten å si fra til noen, og da står han uten grunnlag for investeringene han allerede har gjort i utstyr og kunder. Det sønnen egentlig spør etter, er ikke et testament. Det er en bindende avtale.

Testament kan endres, en avtale om fremtidig arv kan det som regel ikke

Loven skiller klart mellom de to. Et testament er en ensidig disposisjon. Testator kan når som helst før dødsfallet skrive et nytt testament, oppheve det gamle eller endre deler av det, etter reglene i arveloven kapittel 6. Ingen andre trenger å samtykke, og ingen andre har krav på å bli varslet, med mindre testamentet selv sier noe annet. En arvepakt er derimot en avtale mellom to eller flere parter om fremtidig arv, regulert i arveloven kapittel 9. Fordi det er en avtale og ikke en ensidig disposisjon, kan den som har forpliktet seg som hovedregel ikke trekke seg ut alene. Det er selve poenget med å velge en slik avtale fremfor testament: den andre parten skal kunne stole på at ordningen står. Et testament skal for øvrig oppfylle formkravene i arveloven § 42: det settes ned på papir, testator setter sin signatur, og to vitner bekrefter den i etterkant, et krav som gjelder uansett hvor sterkt du senere ønsker å binde deg.

Hvor denne typen bindende løfte faktisk brukes

I praksis dukker en slik ordning opp i to typer saker. Den ene er generasjonsskifte i familiebedrifter og på gårdsbruk, akkurat som hos Torfinn, der én arving skal overta driften og de andre skal kompenseres, og alle parter vil ha sikkerhet for at ordningen ikke reverseres. Den andre er oppgjør mellom samboere eller tidligere ektefeller, der den ene for eksempel kjøper seg inn i den andres formue mot et løfte om arv senere, gjerne kalt gjenkjøp. Felles for begge er at det ligger en motytelse bak løftet, ikke bare en gave. Uten en motytelse av betydning ligner avtalen mer på et testament som er forsøkt gjort ugjenkallelig, og da er det ikke sikkert den faktisk holder som en bindende avtale om fremtidig arv. Se gjerne hvordan du skriver et gyldig testament som en sammenligning før du går videre.

Hva som skjer hvis noen bryter avtalen

Dette er der de fleste rådgivere blir forsiktige. Bryter den forpliktede parten avtalen, for eksempel ved å skrive et nytt testament som strider mot den, er utgangspunktet at det senere testamentet ikke skal legges til grunn for den delen avtalen dekker. Men det forutsetter at den andre parten kan bevise at det forelå en gyldig, bindende avtale, ikke bare en muntlig forventning eller et testament merket «ugjenkallelig» i toppen. Tvister om dette ender fort i skifteretten, og de er sjelden enkle, fordi retten må vurdere både om avtalen faktisk var ment å binde, og om formkravene er fulgt. Spørsmålet om du kan tilbakekalle et testament besvares som regel med ja for et vanlig testament, men ikke for en bindende avtale om fremtidig arv.

Hvorfor advokater oftere fraråder enn anbefaler denne løsningen

De fleste arverettsadvokater er tilbakeholdne med slike bindende avtaler, og det er ikke fordi de er ulovlige eller uvanlig kompliserte å skrive. Det er fordi de låser noe som livet sjelden holder seg til. Familier flytter fra hverandre, bedrifter selges, forhold til barn endrer seg. Et testament kan følge med. En bindende avtale om fremtidig arv kan ikke det, ikke uten at den andre parten går med på å løse den opp. Torfinn bør derfor sette seg ned med en advokat før han signerer noe, ikke bare for å få avtalen riktig utformet, men for å høre alternativene: en betinget gave nå, en avtale om kjøpesum til søsknene, eller et testament kombinert med en aksjonæravtale i selskapet. Kostnaden ligger typisk på noen timer arbeid, gjerne 8 000 til 15 000 kroner avhengig av hvor komplisert eierstrukturen er, og det er penger godt brukt før en ordning som skal vare resten av livet blir signert. Testamentbyggeren kan være et greit sted å starte for den delen som fortsatt skal være et vanlig testament.

Kort oppsummert

• Et testament kan endres eller oppheves fram til dødsfallet etter arveloven kapittel 6, uten at noen andre må samtykke.
• En arvepakt er en avtale om fremtidig arv etter arveloven kapittel 9, og den forpliktede parten kan som hovedregel ikke trekke seg ut alene.
• Den typiske bruken er generasjonsskifte i familiebedrifter og gårdsbruk, og gjenkjøpsavtaler mellom samboere eller eks-ektefeller.
• Uten en reell motytelse bak løftet risikerer avtalen å ligne et testament som er forsøkt gjort ugjenkallelig, noe som svekker den i en tvist.
• Sett opp en slik ordning sammen med en advokat, typisk for 8 000 til 15 000 kroner, fordi feil her varer livet ut.