Etter selvforsvar: dette bør du gjøre overfor politiet
Etter selvforsvar bør du først sørge for at skadde får hjelp og at politiet blir varslet, helst av deg selv. Overfor politiet må du regne med å bli behandlet som mistenkt til saken er avklart, og da har du rett til å la være å forklare deg og rett til å ha en forsvarer med. Skriv ned hva du husker, sikre vitner og bevis, og få dokumentert skadene dine. Det lønner seg å forberede forklaringen etter selvforsvar nøye før du møter politiet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Det du gjør de første minuttene
Ring 112 hvis noen er skadet eller faren ikke er over. Er du selv skadet, eller har angriperen blitt det, skal du få legehjelp før noe annet. Å hjelpe den du nettopp har slått ned, er ikke en innrømmelse.
Bli på stedet hvis det er trygt. Å forlate åstedet kan gjøre at politiet får et dårligere bilde av hva som skjedde, og det kan brukes mot deg senere. Forklar det du ser og gjør, men la være å gi en lang og detaljert fortelling til den første patruljen som kommer.
Ber politiet deg følge med, er det vanligvis fordi de vil avhøre deg eller sikre bevis. Har de grunn til å mistenke deg for en straffbar handling, kan de pågripe deg, men bare når vilkårene i straffeprosessloven §§ 171 til 173 er oppfylt.
Hvorfor politiet behandler deg som mistenkt
Nødverge er en grunn til at en handling som ellers ville vært straffbar, blir lovlig (straffeloven § 18). Men om vilkårene er oppfylt, er det politiet og deretter retten som vurderer. Mens det pågår, er du i praksis mistenkt for for eksempel kroppsskade.
Det er ikke en dom over deg. Etterforskingen skal etter straffeprosessloven § 226 være objektiv og klarlegge både det som taler mot og det som taler til fordel for mistenkte. Det er derfor din egen versjon av selvforsvaret må komme tydelig fram.
Dine rettigheter i avhøret
Før avhøret skal politiet si hva saken gjelder, og at du ikke har plikt til å forklare deg (straffeprosessloven § 232). Vil du forklare deg, oppfordres du til å gjøre det sannferdig. Politiet kan ikke bruke løfter, trusler, tvang eller metoder som skal trette deg ut (§ 92).
Du har rett til å la deg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken, og skal få vite det (§ 94). Du kan derfor si at du vil snakke med en forsvarer før du svarer på noe. Det er en vanlig og lovlig måte å gjøre det på, og politiet kan ikke holde det mot deg. Les mer i forsvarer i det første politiavhøret.
Trenger du forsvarer, kan dette gå på statens regning i visse tilfeller. Det er behandlet i en egen artikkel, forsvarer betalt av staten.
Hva som styrker saken din
Selvforsvar avgjøres på det som kan påvises. Disse tingene bør du sikre så tidlig som mulig:
- Navn og telefonnummer til vitner. Be dem gjerne bli værende til politiet er kommet.
- Bilder av skader på deg, på klær og på stedet, tatt før noe vaskes eller repareres.
- Legeundersøkelse eller legevakt, slik at skadene dokumenteres av helsepersonell.
- Overvåkingskameraer i nærheten. Gjenopptak slettes ofte etter kort tid, så si fra til politiet med en gang.
- Meldinger, anrop eller tidligere hendelser som viser at angrepet ikke kom ut av det blå.
Skriv ned hva du husker så snart du kan, mens detaljene er friske. Skriv sannferdig, og ikke pynt på noe. Rekkefølgen på hendelsene er det retten vil legge mest vekt på.
Hva du bør la være å gjøre
Slett ikke film, bilder eller meldinger, selv om de ser ugunstige ut. Skjuler du bevis, ser det verre ut enn innholdet gjør. Vask heller ikke klær som har blod eller revner på seg før politiet har sagt fra om hva de vil ha.
Ta ikke kontakt med den du slo, eller med vennene hans, for å «ordne opp». Det kan tolkes som press mot et vitne eller den fornærmede, og det kan skade deg i saken.
Legg heller ikke ut noe om hendelsen på sosiale medier. Det du skriver der, kan bli lest av politiet og brukes i saken, og det er sjelden slik at innlegget får frem det du mener.
Vær også forsiktig med å snakke om saken med vitner før de er avhørt. Selv velmente samtaler kan få det til å se ut som dere har avtalt en felles forklaring.
Fredrik og angrepet ved bussholdeplassen
Fredrik er 29 og venter på nattbussen. En mann han ikke kjenner, banker ham i ansiktet og går løs på ham igjen. Fredrik dytter mannen fra seg, slår tilbake én gang og mannen faller og slår hodet. Fredrik ringer 112 selv og blir med ambulansen til legevakten, der nesen hans røntgenes.
Patruljen spør hva som skjedde. Fredrik forteller kort at han ble angrepet og slo igjen, og at to unge kvinner så alt. Han gir politiet navnene deres. På politistasjonen får han vite at han er mistenkt for kroppskrenkelse. Han sier at han vil snakke med en forsvarer før han forklarer seg mer. Avhøret blir utsatt til neste dag. Legeerklæringen, vitnene og bildene fra kameraet ved holdeplassen blir viktige for hvordan saken ender.
Etter avhøret
Politiet vurderer om saken skal henlegges, eller om du skal få forelegg eller tiltale. Henlegges saken fordi du handlet i nødverge, har du ikke noe straffansvar. Hvor hardt du kan slå tilbake, er forklart i spørsmålet om nødverge og første slag.
Har du skadet noen, kan det komme et erstatningskrav, men en lovlig nødvergehandling gir normalt ikke grunn til erstatning overfor angriperen. Kom du selv til skade, kan du melde saken, og anmeldelsen sendes til politiet (straffeprosessloven § 223).
Kort oppsummert
- Sørg for medisinsk hjelp og varsle politiet selv etter selvforsvar.
- Du har ingen plikt til å forklare deg og rett til forsvarer etter eget valg.
- Sikre vitner, bilder, legeerklæring og overvåkingsopptak så fort som mulig.
- Forklar deg sannferdig når du først gjør det, og forbered deg først.
- Politiet må undersøke også det som taler til din fordel, og nødverge kan føre til henleggelse.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.