Kan selgeren stenge av et rom på visning?

Når selgeren har lov til å stenge av et rom på visning

Selgeren bestemmer hvem som slipper inn i hjemmet sitt og hvordan. Han kan be om at soverommene ikke vises, at et arbeidsrom står låst, eller at kjelleren ikke skal brukes under visning. Det finnes ingen bestemmelse i avhendingslova eller eiendomsmeglingsloven som pålegger selgeren å åpne alle dører. Megleren kan heller ikke tvinge ham.

Lukkede dører kan ha mange grunner: noen bor fortsatt i rommet, det er rot, det er verdisaker, eller en leietaker disponerer det. At et rom er stengt av, er ikke i seg selv en mangel. En mangel avgjøres av tilstanden til eiendommen, ikke av om døren sto åpen.

Hva stengingen ikke endrer

Selgerens plikt til å gi opplysninger står uendret. Etter avhendingslova § 3-7 har eiendommen en mangel hvis kjøperen ikke har fått opplysninger om forhold selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få. Det må kunne antas at det ville påvirket avtalen. Loven skiller ikke mellom rom du fikk se og rom du ikke fikk se.

Avhendingslova § 3-10 tredje ledd sier uttrykkelig at kjøperens undersøkelse og kunnskap ikke innskrenker § 3-7. Har du ikke undersøkt rommet fordi du ikke fikk komme inn, kan ikke selgeren si «dette burde du ha sett». Og har selgeren handlet uærlig, grovt uaktsomt eller i strid med god tro, mister han i tillegg den beskyttelsen undersøkelsesregelen ellers gir ham (§ 3-10 andre ledd).

Megleren har sin egen plikt. Etter eiendomsmeglingsloven § 6-7 skal megleren sørge for at du før handelen skriftlig og tydelig får opplysninger du har grunn til å regne med å få. Har megleren ikke kunnet innhente eller kontrollere noe, skal du få skriftlig beskjed om hvorfor.

Hvilken betydning stengingen kan få

Hvor mye dette hjelper deg, avhenger av hva som finnes i rommet og hva selgeren visste.

• Selgeren stengte rommet av privatlivshensyn, og rommet er i normal stand. Da er det ikke noe å klage på.
• Rommet har en skjult feil som selgeren kjente til. Da har du et krav etter § 3-7, uavhengig av at du ikke fikk se rommet.
• Rommet har en feil som selgeren ikke kjente til. Da er det en mangel hvis rommet ikke er i den stand du kunne vente ut fra boligens type, alder og synlige tilstand (§ 3-2 første ledd). Et «som den er»-forbehold har ingen virkning når du kjøper som forbruker (§ 3-9 andre ledd).
• Selgeren eller megleren sa noe om rommet, for eksempel «det er tørt og i god stand», og det stemte ikke. Da kan det være en mangel etter § 3-8.

Selve stengingen kan ha betydning som bevis. Hvis det kan vises at selgeren nektet alle å se et rom han kjente en skade i, taler det for at han handlet i strid med god tro.

Slik reagerer du som kjøper

Be om å få se rommet, eller få vite hvorfor du ikke får det. Sier selgeren nei, kan du velge å la være å by, eller å by med et åpent forbehold om at du får undersøke rommet. Selgeren trenger ikke godta forbeholdet, men det gir ham et valg.

Spør megleren på e-post hva selgeren vet om rommet, og be om bilder. Er rommet utleid eller bebodd, spør hvem som bor der og om leieforholdet skal overtas. Svarene du får på e-post, kan du senere holde selgeren til hvis de ikke stemte.

Kort oppsummert

• Selgeren kan holde et rom stengt på visning. Loven gir ikke interessenter rett til å se alle rom.
• Opplysningsplikten etter § 3-7 gjelder også for rommet du ikke fikk se.
• Du kan ikke bebreides for å ha latt være å undersøke et rom du ikke fikk komme inn i.
• Skjuler selgeren en feil ved å stenge av rommet, kan det være i strid med god tro og gi deg bedre stilling.
• Spør om rommet skriftlig før du byr, og vurder et åpent forbehold om å få undersøke det.