Kort svar: Ja. Selv om du ikke har del i foreldreansvaret, gir barnelova § 47 deg rett til opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi. Retten gjelder med mindre taushetsplikten gjelder overfor foreldrene, eller opplysningene kan være til skade for barnet.

To nivåer av opplysningsrett

Barnelova § 47 skiller mellom to situasjoner:

Felles foreldreansvar: Begge foreldre har rett til opplysninger om barnet «når dei bed om det» (§ 47 første ledd første punktum). Her er retten vid og direkte.

Kun én forelder har foreldreansvaret: Den forelderen uten foreldreansvar har ikke den generelle løpende oppdateringsretten. Men vedkommende har likevel rett til opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi etter eget krav (§ 47 første ledd tredje punktum). Du må altså spørre aktivt – og du får svar.

Det betyr: er du samværsforelder uten foreldreansvar, kan du ringe barnets skole og be om å få tilsendt karakterer, halvårsvurderinger og informasjon om særlige hendelser. Skolen er pliktig til å gi deg det, med de unntakene som følger nedenfor.

Hva kan nektes?

Opplysninger kan nektes dersom det «kan vere til skade for barnet» (§ 47 første ledd fjerde punktum). Dette er ikke en fri skjønnsbestemmelse barnehagen eller skolen kan bruke etter eget forgodtbefinnende – det kreves en konkret vurdering av om nettopp disse opplysningene kan skade barnet.

Eksempel der nektelse kan være berettiget: barnet har opplyst til skolehelsesykepleieren om forhold det ber om at ikke videreformidles til far (pasient over 12 år kan ha rett til viss informasjonsbeskyttelse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4). Her kan taushetsplikten overfor foreldrene stenge for opplysningsretten.

Eksempel der nektelse ikke er berettiget: barnehagen sier nei fordi mor «ikke vil at far skal vite noe». Det er ikke en tilstrekkelig begrunnelse – barnehagen kan ikke nekte på grunnlag av at bostedsforelderen ønsker det, uten en selvstendig vurdering av barnets beste.

Hvilke opplysninger gjelder det?

Opplysningsretten gjelder opplysninger om barnet – ikke om den andre forelderen. Du kan ikke kreve å vite hva mor eller far tjener, eller hvilken leilighet de bor i. Du kan kreve:

  • Karakterer og faglig utvikling
  • Fraværsregistrering
  • Informasjon om barnets helse som er gitt til skole/barnehage
  • Informasjon om barnets sosiale situasjon ved skolen
  • Journalnotat fra helsesykepleier dersom barnets alder og samtykke tillater det

Du kan ikke kreve dokumentinnsyn – altså å få utlevert saksmapper eller korrespondanse mellom foreldrene og institusjonen (jf. Bufdir-rundskrivet 2026).

Hvem kan du klage til?

Avslag på krav om opplysninger etter § 47 kan påklages til Statsforvalteren (§ 47 andre ledd). Forvaltningsloven kapittel VI gjelder så langt det passer – selv om avslaget er fra en privat barnehage. Fristen for klage er normalt tre uker fra avslaget.

I «særlege høve» kan Statsforvalteren bestemme at forelderen uten foreldreansvar taper opplysningsretten etter § 47 (tredje ledd). Dette er et snevert unntak for alvorlige tilfeller.

Praktisk: slik bruker du opplysningsretten

Du trenger ikke advokat og du trenger ikke si at du «krever etter § 47». Send en e-post til barnehagen eller skolen med:

  • Hvem du er i relasjon til barnet
  • Hva du ønsker opplysninger om
  • Eventuell referanse til at du har samværsrett

De fleste institusjoner er godt kjent med § 47 og vil svare. Er de usikre, kan de kontakte Statsforvalteren for veiledning.

Eksempel: far får opplysninger

Magnus har samvær med sønnen Leo (9) annenhver helg. Mor Karianne har foreldreansvaret alene. Magnus ber Leos skole om å få halvårsvurdering og informasjon om Leos sosiale fungering. Skolen sender ham halvårsvurderingen per e-post. Dette er korrekt – Magnus har rett til dette etter § 47 tredje punktum.

Eksempel: legen nekter – med rett

Martine (14) har bedt legen om ikke å gi opplysninger til far om hennes helsetilstand. Far ber om journalopplysninger. Legen vurderer at Martine er over 12 år, hennes anmodning er reell og hennes ønske bør respekteres etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4. Legen nekter. Nektelsen er lovlig – taushetsplikten veier her tyngre enn § 47.

Den vanligste misforståelsen

Mange tror at opplysningsretten følger av foreldreansvaret – og at bare de med foreldreansvar kan be om informasjon. Det er feil. Samværsforeldre uten foreldreansvar har selvstendig opplysningsrett etter § 47 tredje punktum, uavhengig av bostedsforelderens ønsker.

Hva gjør du nå?

  1. Send e-post til barnehage/skole med krav om ønsket informasjon – referer gjerne til barnelova § 47
  2. Møter du motstand: klag til Statsforvalteren (Statsforvalterens nettside, gratis)
  3. Dreier det seg om helseopplysninger: kontakt fastlegen eller helsestasjonen direkte – de er underlagt egne opplysningsregler, men § 47 gjelder i prinsippet

Artikkelen er basert på barnelova § 47 (LOV-1981-04-08-7), Bufdir-rundskrivet oppdatert januar 2026, og Helsedirektoratets kommentarer til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 (oppdatert mai 2026).