Har samboeren rett til å bli boende mens dødsboet skiftes?
Ja, samboeren kan bli boende mens dødsboet skiftes. Hun rår vederlagsfritt over sine egne eiendeler. For det avdøde eide kan arvingene kreve vederlag når det har gått ett år etter dødsfallet, hvis ikke noe annet er avtalt. Er det da ikke avklart hvem som skal overta felles bolig og løsøre, har samboeren vederlagsfri bruksrett til dem inntil det er avklart.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva samboeren kan bruke uten å betale
Skal et dødsbo skiftes, tar det tid. Arvingene må få oversikt, kreditorene må ha anledning til å melde krav, og noen må bli enige om hvem som tar hva. Hvem som kan bo hvor i mellomtiden, reguleres av arveloven § 111. Paragrafen gjelder «ektefellen eller samboeren», og samboeren er den som er definert i § 2: en person over 18 år som bor sammen med en annen i et ekteskapsliknende parforhold. Dere trenger ikke ha felles barn for at denne regelen skal gjelde. Det kravet gjelder for uskifte og minstearv, ikke her.
Første punktum slår fast at ektefellen eller samboeren beholder vederlagsfritt råderetten over sine eiendeler under skiftet. Det er hennes egne ting: sin egen bil, sine egne klær og sparepenger, sin del av det dere eide sammen. Ingen kan kreve vederlag for at hun bruker det.
Vederlag etter ett år for det avdøde eide
Det neste leddet gjelder eiendeler som avdøde eide. Om ikke noe annet avtales, kan arvingene kreve vederlag når det har gått ett år etter dødsfallet. Det gjelder bruk av eiendeler som fullt ut var eid av arvelateren. Det samme gjelder for eiendeler som var i sameie mellom samboerne, slik at vederlaget svarer til arvelaterens sameieandel.
Første året er det altså gratis. Etter det kan arvingene kreve betaling. Loven angir ingen formel for hvor stort vederlaget skal være, så størrelsen kan bli et stridsspørsmål. Merk at ordene «om ikke noe annet avtales» gir rom for en ordning med arvingene: samboeren kan bo gratis lenger, eller betale en avtalt sum.
Samboeren kan bli boende i dødsboet til det er avklart hvem som tar over
Et skifte tar ofte mer enn ett år. Har ikke arvingene og samboeren da avklart hvem som skal overta felles bolig og løsøre, har samboeren vederlagsfri bruksrett til disse eiendelene frem til det er avklart, jf. § 111 andre ledd. Hun kan altså bli værende uten å betale, selv etter ett år, så lenge spørsmålet om overtakelse henger.
Dette er likevel ikke ubegrenset. Trekker skiftet ut, eller er det ellers åpenbart urimelig at bruksretten er vederlagsfri, kan retten bestemme at det skal kreves vederlag for bruken. Ingen kan altså bruke den gratis bruksretten som et verktøy for å utsette oppgjøret.
Overtakelse av boligen er et eget spørsmål. Etter arveloven § 114 kan en samboer under visse vilkår overta bolig og innbo etter husstandsfellesskapsloven.
Når retten kan ta råderetten fra samboeren
Tredje ledd i § 111 er sikkerhetsventilen for arvingene. Er det en fare for at ektefellen eller samboeren på en utilbørlig måte forsinker gjennomføringen av skiftet eller forringer dødsboets krav, kan retten frata henne råderetten over eiendelene. Det er et tungt inngrep, og det krever konkret grunn. Loven gir ingen eksempler, men det må dreie seg om mer enn at skiftet tar tid.
Retten kan også be om en oversikt. Etter § 110 skal en gjenlevende samboer, hvis retten ber om det, sette opp en fortegnelse over sine egne eiendeler og forpliktelser og opplyse om hva som er i sameie.
Slik beskytter samboeren seg i skifteperioden
Det er greit å ha ting på papiret. Sett opp en liste over hva som er dine egne eiendeler og hva som tilhørte avdøde, helst med kvitteringer og bilder. Da er det enklere å vise at du bruker det du rår over, og ikke mer. Avtal vederlag skriftlig med arvingene hvis du blir boende lenge, og hold dem orientert om hva som skjer med boligen.
Selg ikke og gi ikke bort noe av det avdøde eide uten at arvingene er med på det. Det kan brukes mot deg som grunnlag for å ta fra deg råderetten etter tredje ledd.
Nora og Petters hus
Petter (63) døde 1. mars. Nora (59) hadde bodd sammen med ham i åtte år, uten felles barn. Huset var Petters alene, verdt 3 200 000 kr, og det gikk til hans to voksne sønner, Håkon og Eirik, etter loven. Nora eide innboet sammen med Petter, og hun hadde sine egne sparepenger og sin egen bil.
Fram til 1. mars året etter kunne Nora bo i huset uten å betale vederlag. Hun beholdt innboet og sine egne ting uten krav fra sønnene. Da året var gått, var det fortsatt ikke avgjort om hun kunne kjøpe huset eller om sønnene ville selge. Så lenge dette var uavklart, hadde hun vederlagsfri bruksrett til boligen og løsøret. Sønnene kunne ikke kreve vederlag så lenge overtakelsen var uavklart. Det kunne bare skje hvis retten bestemte det fordi skiftet trakk ut eller det var åpenbart urimelig at hun bodde gratis.
Hadde Nora og Petter eid huset 50/50, hadde hun bodd gratis i sin halvdel hele tiden. Vederlaget etter ett år ville bare kunne gjelde Petters halvdel.
Kort oppsummert
- Samboeren kan bli boende mens dødsboet skiftes. Hun rår vederlagsfritt over sine egne eiendeler.
- Etter ett år kan arvingene kreve vederlag for bruk av det avdøde eide, med mindre noe annet er avtalt.
- Er det ikke avklart hvem som overtar felles bolig og løsøre, har samboeren vederlagsfri bruksrett til det er avklart. Trekker skiftet ut, kan retten bestemme vederlag.
- Retten kan frata samboeren råderetten hvis hun utilbørlig forsinker skiftet eller forringer boets krav.
- Når en samboer vil bli boende i dødsboet, gjelder § 111 uavhengig av om dere hadde felles barn.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.