Skilsmisse med utenlandsk ektefelle – hvor saken hører hjemme

Bosted avgjør hvor en skilsmisse utenlandsk ektefelle behandles

Kristoffer er norsk, kona er fransk, og de har bodd sammen i Trondheim i ni år med to felles barn. Da han bestemte seg for å søke skilsmisse, var den første bekymringen hans om han i det hele tatt kunne gjøre det her når kona fortsatt hadde nær familie og formelt bosted registrert i Frankrike deler av året. Svaret var ja. Norske domstoler har som klar hovedregel kompetanse til å behandle en sak om separasjon og skilsmisse når minst én av ektefellene er bosatt her, uavhengig av statsborgerskap eller hvor lenge ekteskapet har vart. Dette følger av de alminnelige reglene i ekteskapsloven om behandlingen av slike saker, og det er bostedet på søknadstidspunktet, ikke hvor bryllupet sto, som teller. Har paret barn under 16 år, må de dessuten møte til mekling før noen av dem kan søke om separasjon eller skilsmisse, en plikt som gjelder helt uavhengig av om den andre forelderen bor i utlandet.

Det andre landet kan mene noe annet

Det som gjorde saken til Kristoffer mer komplisert, var at fransk rett i visse tilfeller også kan gi franske domstoler kompetanse til å behandle en skilsmisse mellom en fransk borger og dennes ektefelle, selv når paret bor et annet sted. Dette skaper en reell risiko for at to prosesser starter parallelt i to land, og det er ikke alltid opplagt på forhånd hvilken av dem som til slutt legger premissene for hva som gjelder mellom partene. Hold deg til det generelle prinsippet: har du bosted her og saken din kommer opp for norsk domstol først, går den vanligvis sin gang etter norske regler, men du bør undersøke tidlig om ektefellens hjemland også kan tenkes å ta saken, særlig hvis vedkommende fortsatt har sterk tilknytning dit gjennom eiendom, arbeid eller familie. En kort avklaring med advokat i begge land før du sender inn søknaden, er ofte det som sparer deg for en dobbel runde senere. En times konsultasjon med en advokat som kjenner det andre landets regler, koster som regel et sted mellom to og fire tusen kroner, en brøkdel av kostnaden ved å først et halvt år inn i prosessen oppdage at den andre parten har startet en konkurrerende sak et annet sted. Kristoffer valgte å ta den samtalen før han sendte inn noe som helst, og fikk bekreftet at kona ikke hadde noen aktiv sak gående i Frankrike, bare et formelt bosted hun av praktiske grunner ikke hadde meldt flyttet.

Hvilket lands lov styrer det økonomiske oppgjøret

Selve skilsmissen og det økonomiske oppgjøret er to forskjellige spørsmål, og de kan i prinsippet styres av forskjellige lands regler. Når en norsk domstol behandler saken og norsk rett kommer til anvendelse på formuesforholdet, er det de vanlige reglene om deling av felleseie som gjelder, inkludert retten til å kreve skjevdeling: verdier den enkelte hadde med seg da ekteskapet ble inngått, holdes normalt utenfor delingen. Det samme gjelder formue vedkommende senere har fått overført fra en tredjeperson, enten gjennom testament eller som en gave, uten at ektefellen selv sto som giver. Har ektefellene i stedet giftet seg og bodd sammen i et annet land store deler av ekteskapet, kan spørsmålet om hvilket lands regler som egentlig skal styre formuesoppgjøret bli langt mer sammensatt, og det er et tema der du bør holde deg til en konkret vurdering av din egen sak fremfor en generell tommelfingerregel. Kristoffer og kona hadde bodd sammen her hele ekteskapet, så her var det ingen tvil: norske regler om deling gjaldt fullt ut for boligen, oppsparingen og pensjonsrettighetene deres.

Barna følger ikke automatisk skilsmissesaken

En vanlig misforståelse er at skilsmissesaken og saken om barna er én og samme sak. Det er de ikke. Foreldreansvar, fast bosted og samvær avgjøres etter egne regler og kan i prinsippet behandles av en norsk domstol selv om selve skilsmissen skulle ende opp et annet sted, forutsatt at barnet har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Blir foreldrene enige om ordningen for barna, trenger de ingen domstol i det hele tatt utover den obligatoriske meklingen. Blir de ikke enige, og den ene forelderen har utenlandsk bakgrunn med familie et annet sted, dukker gjerne et nytt spørsmål opp: kan den norske avgjørelsen faktisk håndheves hvis den andre forelderen senere flytter til hjemlandet sitt med barnet. Det er et spørsmål verdt å stille tidlig, ikke etter at flyttingen allerede har skjedd.

Anerkjennelse: får du bruk for skilsmissen andre steder

En skilsmisse som er gyldig avsagt her, blir som hovedregel også anerkjent i andre land, men prosedyren for å få den registrert varierer sterkt fra land til land. Noen land krever bare at du sender inn dommen med en oversettelse, mens andre stiller krav om en egen godkjenningsprosess før skilsmissen får virkning der. Skal Kristoffers kone senere gifte seg på nytt i Frankrike, må hun trolig kunne dokumentere overfor franske myndigheter at den norske skilsmissen er endelig og gyldig. Omvendt gjelder det samme resonnementet hvis skilsmissen skjer i utlandet og skal gjelde her etterpå: hovedregelen er anerkjennelse, men rent religiøse skilsmisseformer eller prosedyrer svært ulike de norske kan skape reell tvil.

De vanligste feilene par med utenlandsk ektefelle gjør

Den første feilen er å anta at skilsmissen automatisk gjelder overalt bare fordi den er gyldig her, uten å sjekke hva som faktisk kreves for anerkjennelse i det andre landet. Den andre er å vente med å avklare eiendom i utlandet til etter at den norske dommen er endelig, i stedet for å håndtere eiendom i utlandet parallelt med det norske oppgjøret. Den tredje er å tro at barnesaken automatisk følger med skilsmissesaken til samme land, når det i realiteten er to atskilte spørsmål som kan havne i to forskjellige rettssystemer. Kristoffer unngikk den siste fellen ved å avklare foreldreansvar og bosted skriftlig med kona før noen av dem søkte om noe som helst, nettopp fordi han hadde hørt om naboer der uenighet om barna dro ut skilsmisseprosessen med over et år. Den fjerde og siste fellen er å tro at man må velge advokat i bare ett av landene. De fleste saker med et internasjonalt element går raskere og billigere når du har én kontaktperson på hver side av grensen, gjerne noen som allerede har jobbet sammen tidligere, fremfor at to advokater som aldri har snakket sammen før, skal forstå hverandres regelverk underveis i saken.

Kort oppsummert

• Norske domstoler har vanligvis kompetanse i en skilsmisse utenlandsk ektefelle er part i, så lenge minst én av ektefellene er bosatt her i landet.
• Et annet land kan i noen tilfeller også mene seg kompetent, og det bør avklares tidlig for å unngå to parallelle prosesser.
• Har ekteparet bodd sammen her gjennom hele ekteskapet, gjelder norske regler om skjevdeling og likedeling fullt ut for formuesoppgjøret.
• Foreldreansvar, bosted og samvær for barna avgjøres etter egne regler og følger ikke automatisk skilsmissesaken til samme land.
• En norsk skilsmisse anerkjennes normalt i utlandet, men kravene til dokumentasjon og registrering varierer fra land til land.