Er rettssaken åpen for publikum og presse?
Ja, en rettssak er som hovedregel åpen for publikum og presse. Det står i domstolloven § 124. Retten kan lukke dørene helt eller delvis, for eksempel av hensyn til privatlivets fred, hvis tiltalte er under 18 år, eller hvis et vitne ber om det og retten finner grunnen god nok. Dommens domsslutning skal alltid leses opp for åpne dører. Fotografering og filming er forbudt under forhandlingene i straffesaker.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: rettsmøtene er offentlige
Domstolloven § 124 sier at rettsmøtene er offentlige. Det betyr at hvem som helst kan komme inn og følge hovedforhandlingen, og at pressen kan sitte i salen og skrive om det som skjer. Forhandlingene og rettsavgjørelsene kan også gjengis offentlig, hvis ikke loven eller en beslutning fra retten sier noe annet.
Tanken er at folk skal kunne se at domstolene gjør jobben sin. Den som er tiltalt, er også tjent med at saken ikke foregår bak lukkede dører uten grunn.
Åpen rettssak er altså ikke det samme som at alt kan publiseres. I straffesaker må ingen gjengi offentlig noe av forhandlingene i rettsmøter utenfor selve hovedforhandlingen (domstolloven § 129). Retten kan i tillegg forby gjengivelse av forhandlingene i bestemte tilfeller.
Når retten kan lukke dørene
Retten kan ved kjennelse (en skriftlig avgjørelse) beslutte at et rettsmøte helt eller delvis holdes for lukkede dører. Grunnene står i domstolloven § 125. De viktigste i straffesaker er disse:
- hensynet til privatlivets fred eller ærbarhet krever det
- særlige forhold gir grunn til å frykte at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning
- tiltalte er under 18 år
- fornærmedes ettermæle (omdømme) krever det
- tiltalte eller et vitne ber om det av grunner retten finner gode nok
- et vitne skal avhøres anonymt
- statens forhold til en fremmed makt krever det
Lukking er et unntak, og retten må begrunne det. Retten kan lukke bare en del av saken, for eksempel mens ett vitne forklarer seg. Spørsmålet om å begrense offentligheten behandles selv for lukkede dører, og retten skal opplyse om begrensningene ved åpningen av møtet.
Anonym vitneførsel er et eget tilfelle. Rettsmøter om en begjæring om anonym vitneførsel skal holdes for lukkede dører (domstolloven § 126), og når et vitne føres anonymt, kan retten lukke dørene mens vitnet forklarer seg. Retten kan også pålegge de tilstedeværende å holde det som kommer fram hemmelig, hvis den finner at opplysningene av særlige grunner bør holdes skjult (§ 128).
En beslutning om å lukke dørene er en kjennelse, og den kan ankes.
Hva som alltid er åpent, og hva som er forbudt
Opplesingen av domsslutningen skjer alltid for åpne dører, jf. § 124 fjerde ledd. Retten kan imidlertid utelate personopplysninger når hensynet til privatlivets fred tilsier det.
Fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn er forbudt under forhandlingene i straffesaker. Det følger av domstolloven § 131a. Retten kan gjøre unntak hvis særlige grunner taler for det og det ikke kan antas å skade behandlingen av saken. Før retten tillater det, skal partene få uttale seg. Det er også forbudt å fotografere eller filme tiltalte på vei til og fra rettsmøtet, eller inne i bygningen, uten at han samtykker.
Retten kan i tillegg forby at hele eller deler av en rettsavgjørelse gjengis offentlig hvis privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det (domstolloven § 130).
Retten kan også forby offentlig gjengivelse av forhandlinger når den frykter at det vil ha skadelig virkning på sakens opplysning, eller når rettsmøtet holdes eller kan holdes for lukkede dører. Et referatforbud gjelder til retten opphever det, men et forbud som bygger på frykt for skade på opplysningen eller pådømmelsen av saken, gjelder aldri lenger enn til dommen er avsagt (§ 129). Pressen har altså tilgang til salen, men er ikke alltid fri til å skrive alt.
Fornærmede og pårørende når dørene er lukket
Selv når retten har lukket dørene, har fornærmede i straffesaker rett til å være til stede med mindre særlige grunner taler mot det. Det samme gjelder etterlatte i saker om dødsfall. Det står i domstolloven § 127. Retten kan også slippe inn andre enn partene hvis særlige grunner taler for det.
Er dørene åpne, kan retten likevel nekte adgang for enkelte. Under 18 år kan nektes adgang, det samme gjelder personer som er ruset slik at det strider mot rettens verdighet. I straffesaker kan retten også nekte adgang for personer som er fradømt stemmerett eller som de siste fem årene er idømt frihetsstraff. Rettens leder kan begrense antallet tilhørere hvis salen blir overfylt.
saken til Ingrid
Ingrid, 29, er fornærmet i en sak om vold i et tidligere parforhold. Hun er redd for å fortelle om detaljer med fullsatt tilhørerbenk. Aktor ber om at dørene lukkes mens hun forklarer seg, og begrunner det med privatlivets fred. Forsvareren har ingen innvendinger.
Retten lukker dørene i den delen som gjelder hennes forklaring, ca. 90 minutter, og åpner dem igjen når neste vitne kommer inn. Ingrid kan selv være i salen, siden hun er fornærmet. Pressen får ikke være med i den delen, men er til stede resten av dagen. Når dommen avsies, leses domsslutningen opp for åpne dører.
Kort oppsummert
- Hovedregelen er at en rettssak er åpen for publikum og presse (domstolloven § 124).
- Retten kan lukke dørene helt eller delvis, blant annet av hensyn til privatlivets fred, og når tiltalte er under 18 år (§ 125).
- Domsslutningen leses alltid opp for åpne dører.
- Fotografering og filming er forbudt under forhandlingene i straffesaker, med snevre unntak (§ 131a).
- Fornærmede kan som hovedregel være til stede selv om dørene er lukket (§ 127).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.