Kan retten gi meg mer enn jeg har krevd?
Nei. Retten kan bare avgjøre de krav som er reist, og avgjørelsen må ligge innenfor rammen av påstandene partene har nedlagt. Krever du 50 000 kroner, kan du ikke få 70 000, selv om retten mener du har krav på mer. Retten kan derimot gi deg mindre enn du har krevd, helt ned til å frifinne motparten. Retten kan heller ikke bygge på fakta og grunnlag som ingen av partene har påberopt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Retten er bundet av påstanden din
Påstanden er den delen av stevningen der du skriver nøyaktig hva du krever at retten skal slå fast, for eksempel at motparten skal betale 50 000 kroner med renter. Den danner en ramme for hva retten kan dømme.
Det følger av tvisteloven § 11-2 første ledd: retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken, og avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstandene partene har nedlagt. Rammen settes av begge sider. Saksøkerens påstand er taket, og saksøktes påstand bestemmer hvor langt ned retten kan gå.
Bakgrunnen er at partene rår over tvisten sin. Det er du som bestemmer hva du vil ha prøvd.
Du kan få mindre, men ikke mer
Retten kan gi deg mindre enn du har krevd. Mener retten at bare 30 000 av de 50 000 kronene er berettiget, får du 30 000. Mener retten at du ikke har rett til noe, blir motparten frifunnet.
Det omvendte går ikke. Har du krevd 50 000, kan ikke retten dømme motparten til å betale 60 000, selv om bevisene viser at regningen er høyere. Skal du få mer, må påstanden endres på riktig måte før saken avgjøres.
Hvis saksøkte har godtatt en del av kravet, kan retten heller ikke gå under det saksøkte selv har innrømmet. Den er bundet av påstandene fra begge sider.
Retten er også bundet av påstandsgrunnlaget
Ordet påstandsgrunnlag brukes om de faktiske forholdene du bygger kravet på. Loven kaller dem de rettsstiftende faktiske forhold. Retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlagene som er påberopt.
Har du krevd erstatning fordi håndverkeren leverte for sent, kan ikke retten i stedet gi deg medhold fordi arbeidet var dårlig utført, hvis du aldri har sagt at det var dårlig utført. Fakta må du selv legge frem og påberope. Loven derimot kan retten anvende selv, jf. § 11-3.
Partene har også hovedansvaret for bevisføringen. Retten kan sørge for bevisføring hvis ikke partene motsetter seg det.
Slik kan du utvide kravet underveis
Oppdager du at kravet er høyere, kan du utvide påstanden. Det er lettest tidlig i saken. Etter § 9-16 kan en part etter avsluttet saksforberedelse ikke mot motpartens protest utvide påstanden, sette frem nye krav eller nye påstandsgrunnlag. Det gjelder bare med mindre endringen skyldes motpartens prosesskriv som du ikke med rimelighet kunne besvart tidligere, eller retten tillater det.
Retten skal tillate det når du ikke kan bebreides at endringen ikke ble gjort tidligere, og det vil være urimelig å nekte, for eksempel fordi motparten har grunnlag til å ivareta interessene sine uten utsettelse.
I småkravprosess, altså saker under 250 000 kroner, skal du gjøre slike endringer så snart du har mulighet. Gjør du det senere, kan retten nekte endringen hvis et rettsmøte må utsettes eller saken blir vesentlig forsinket. Det står i § 10-2 tredje ledd.
Unntak: saker der partene ikke rår fullt ut
I saker om personstatus, barns rettsforhold etter barneloven og andre saker der offentlige hensyn begrenser partenes rådighet, er retten ikke fullt ut bundet av partenes prosesshandlinger. Det står i § 11-4. Retten kan likevel bare avgjøre de krav som er reist.
I en sak om samvær kan retten altså i større grad enn ellers gå ut over det foreldrene har bedt om, når barnets beste tilsier det.
leieren som krevde for lite
Amir Haddad brakte etter forliksrådet en sak mot Silje Strand inn for tingretten, med krav på 50 000 kroner etter en vannskade i en leilighet han leide ut til henne. I stevningen krevde han 50 000 kroner med renter. Under hovedforhandlingen kom det frem at den virkelige regningen fra rørleggeren var 68 000 kroner.
Retten mente at Silje var ansvarlig, men kunne bare dømme henne til å betale 50 000 kroner med renter, siden det var den påstanden Amir hadde lagt ned. Retten kunne ikke øke beløpet. Amir hadde heller ikke bedt om å få utvide påstanden før saksforberedelsen var avsluttet, så han kunne ikke uten Siljes aksept eller rettens tillatelse kreve 18 000 kroner ekstra.
Hadde retten funnet at Silje bare var ansvarlig for halvparten av skaden, kunne den gitt Amir 25 000 kroner. Det er lov å dømme mindre enn kravet.
Slik formulerer du påstanden
Siden påstanden setter taket, bør du tenke deg godt om når du skriver den. Skriv det beløpet du faktisk krever, og at du også krever renter, hvis du mener du har rett til det. Krever du sakskostnader, må du legge frem oppgave over dem, siden retten bare kan tilkjenne dem når det er krevd.
Retten kan som hovedregel ikke gi deg mer enn du har krevd, så regn nøye før du leverer stevningen. Får du bare delvis medhold, kan det også påvirke hvem som får dekket sakskostnader.
Kort oppsummert
- Retten kan ikke gi mer enn du har krevd. Retten holder seg innenfor påstandene fra begge sider.
- Retten kan gi deg mindre, også ingenting.
- Retten kan bare bygge på de faktiske forholdene som er påberopt.
- Vil du kreve mer, må du endre påstanden i tide. Etter saksforberedelsen kan motparten protestere.
- Unntak gjelder i saker der offentlige hensyn begrenser partenes rådighet, som barnesaker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.