Retten til eget bilde etter døden: 15-årsregelen

Hva § 104 sier om vernet

Åndsverkloven § 104 handler om retten til eget bilde. Hovedregelen er at et fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede. Siste ledd i paragrafen sier at vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av avbildedes dødsår.

Retten til eget bilde etter død er altså ikke evig. Den varer lenger enn livet, men den tar slutt. Etter at fristen er ute, kan et fotografi av personen i utgangspunktet brukes uten at noen må samtykke etter § 104.

Paragrafen gjelder fotografier. Den sier ingenting om malerier eller tegninger, og den er heller ikke et vern mot ærekrenkende utsagn om den døde. Slike spørsmål følger andre regler.

Slik regner du ut fristen

«Utløpet av dødsåret» er 31. desember i året personen døde. Fra den datoen løper 15 år. Dødsdatoen i året spiller ingen rolle, bare året.

Døde en person i januar 2012, er vernet like langt som om hun døde i desember 2012. Begge slutter 31. desember 2027. Noen bilder kan altså ha et vern som varer lengre enn man tror.

Noen eksempler regnet fra i år, 2026:

• døde i 2010: vernet utløp 31. desember 2025, så fristen er ute
• døde i 2011: vernet utløper 31. desember 2026
• døde i 2019: vernet utløper 31. desember 2034

Det er dødsåret som avgjør, ikke året bildet ble tatt.

Hvem gir samtykke på vegne av den døde?

Loven nevner ikke hvem som kan samtykke når den avbildede er død. Det er naturlig å spørre de nærmeste, altså ektefelle eller samboer, barn og eventuelt foreldre. Har den avdøde selv gitt uttrykk for hva hun ville, bør det respekteres. Det samme spørsmålet om pårørendes rolle dukker opp for nettkontoer, som avdødes Facebook, e-post og sky viser.

Det finnes ikke en liste i loven som sier at ett navn veier tyngre enn et annet. Er de pårørende uenige, er det lurt å la bildet ligge, spesielt om det er et sårbart bilde, for eksempel fra sykeleie.

Du kan sammenligne med en annen regel som også bruker 15 år. Etter skadeserstatningsloven § 3-6 a kan de nærmeste kreve oppreisning for en ærekrenkende ytring om en person som døde mindre enn 15 år før ytringen ble satt fram. Den regelen er et eget vern, og den er knyttet til ytringen, ikke til bildet.

Unntakene fra samtykkekravet

§ 104 har fem unntak, og de gjelder også for avdøde. Samtykke trengs ikke når

• avbildningen har aktuell og allmenn interesse
• avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
• bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold og hendelser som har allmenn interesse
• fotografen på vanlig måte viser et eksemplar som reklame for sin egen virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud
• bildet brukes slik § 33 andre ledd eller § 37 tredje ledd beskriver

Er vernet i gang, må du altså vurdere om bruken din faller inn under et av unntakene. Et gammelt bilde i en lokalhistorisk utgivelse har lettere for å stå seg enn et privat portrett i en kampanje. Loven sier ikke hvem som kan nedlegge forbud mot fotografens reklame etter at personen er død, så den delen er uklar.

Hva skjer når vernet er over?

Når 15-årsfristen er ute, trenger du ikke samtykke etter § 104 for å vise fotografiet. Andre regler kan likevel gjelde. Fotografen kan ha egne rettigheter til bildet, og teksten du setter til kan være ærekrenkende eller krenke privatlivet til de levende. Har bildet blitt tatt i en svært sårbar situasjon, kan det også være god grunn til å la det ligge selv om ingen lenger kan nekte deg.

Kort oppsummert

• Retten til eget bilde etter død varer i 15 år etter utløpet av dødsåret, jf. åndsverkloven § 104.
• Fristen regnes fra 31. desember i dødsåret.
• Loven sier ikke hvem som samtykker for en avdød. De nærmeste er det naturlige valget.
• De fem unntakene, blant annet allmenn interesse, gjelder også for avdøde.
• Etter fristen kan andre regler, som fotografens rettigheter, fortsatt gjelde.