Avdødes Facebook, e-post og bildene i skyen – hvordan få tilgang?

Agnieszka vil redde bildene fra morens telefon og skyen

Agnieszkas mor døde brått i vinter, og etter begravelsen satt Agnieszka igjen med et sterkt ønske om å redde bildene moren hadde liggende i Google-kontoen sin, samt tilgang til Facebook-profilen der store deler av morens vennekrets og minner lå samlet. Hun hadde allerede fått skifteattesten til å fungere hos banken, men oppdaget raskt at den samme attesten ikke åpnet like mange dører hos de store teknologiselskapene. Telefonen var låst med en kode ingen kjente, og verken Agnieszka eller søsteren hadde noen anelse om hvordan de skulle komme i gang. De prøvde noen åpenbare kombinasjoner uten hell, og bestemte seg til slutt for å legge telefonen til side og heller gå veien om de store selskapenes egne kanaler for pårørende, en løsning som viste seg å ta atskillig lengre tid enn de hadde forestilt seg.

Avdødes Facebook tilgang: minneside eller sletting, ikke innlogging

Avdødes Facebook tilgang håndteres av Meta gjennom to hovedspor: enten omgjøres profilen til en minneside, der ordet «minner om» legges til navnet og ingen lenger kan logge inn på kontoen, eller så kan en nærstående be om at kontoen slettes permanent. Ingen av sporene gir noen innlogging til selve kontoen slik den var i live, Meta gir ikke ut passord eller tilgang til private meldinger uansett hvor godt dokumentert dødsfallet er. Agnieszka valgte minneside fremfor sletting, siden hun ønsket at profilen skulle bli stående som et sted familie og venner fortsatt kunne skrive minneord. Søknaden om minneside ble sendt gjennom Metas eget skjema for pårørende, med kopi av dødsattesten som dokumentasjon, og hun opplevde at behandlingstiden var langt kortere enn hun hadde fryktet basert på historier hun hadde hørt fra andre i lignende situasjon.

Google og Apple krever mer enn en skifteattest

Google har en egen prosedyre kalt inaktiv konto-administrator, som brukeren selv kan sette opp mens vedkommende lever, men som ikke hjelper noe dersom moren aldri gjorde det, slik tilfellet var for Agnieszka. Uten en slik forhåndsinnstilling må pårørende søke Google direkte om tilgang til spesifikt innhold, som bilder, og søknaden krever dokumentasjon utover skifteattest, blant annet en fullstendig kopi av dødsattesten og ofte en egen fullmakt fra øvrige arvinger. Apple har en tilsvarende, men strengere prosess kalt digital arv, som forutsetter at brukeren har satt opp en digital arving på forhånd for at pårørende skal få tilgang uten en omfattende søknadsprosess i etterkant. Uten en slik forhåndsinnstilling kan Apple i praksis kreve en rettslig kjennelse før kontoen åpnes for noen andre enn brukeren selv, noe som gjør det norske skifteattest-systemet lite treffsikkert overfor et amerikansk selskap med helt andre interne rutiner.

Hva norsk rett faktisk sier om arvingenes rett til innholdet

Norsk rett gir arvinger rett til avdødes formuesgoder, men sosiale medier-kontoer og e-post regnes ikke uten videre som formuesgjenstander på samme måte som penger eller eiendom. Bildene som ligger lagret i skyen, kan derimot ha en klar personlig og følelsesmessig verdi for familien, uten at det finnes en egen lovregel som tvinger de amerikanske selskapene til å utlevere dem bare fordi noen er nærmeste pårørende etter norsk arverett. I praksis er det selskapenes egne vilkår, ikke arveloven, som avgjør hvor langt familien kommer. Har du lurt på om digitale kjøp som e-bøker og spillbiblioteker går i arv, gjelder mye av det samme resonnementet: eierretten til selve boken eller filmen er ofte bare en lisens, ikke en eiendel som overføres videre til arvingene på samme måte som en fysisk bokhylle.

Hva Agnieszka endte opp med å gjøre

Agnieszka fikk innvilget en nedlasting av morens bilder fra Google etter drøyt to måneders saksbehandling, mens Apple avslo søknaden fordi moren aldri hadde satt opp en digital arving, og kontoen ble stående låst for godt. Facebook-profilen ble minneside innen et par uker. Lærdommen Agnieszka tar med seg videre, er å oppfordre resten av familien til å sette opp digital arving og inaktiv konto-administrator selv, mens de lever, slik at neste generasjon slipper den samme, tidkrevende runden med dokumentasjon og avslag. Har boet flere slike praktiske løse tråder, kan dødsbo-veiviseren hjelpe deg holde oversikt over hva som gjenstår.

Kort oppsummert

• Avdødes Facebook tilgang gis aldri som innlogging, bare som valget mellom minneside eller permanent sletting av kontoen.
• Google og Apple krever mer dokumentasjon enn en skifteattest, og har egne, ofte tidkrevende søknadsprosesser for pårørende.
• Har avdøde satt opp digital arving eller inaktiv konto-administrator på forhånd, går tilgangen til innhold vesentlig raskere.
• Norsk arverett gir ikke automatisk rett til digitalt innhold hos utenlandske selskaper, det er selskapenes egne vilkår som avgjør.
• Sett opp digital arving på egne kontoer mens du lever, det sparer familien for måneder med søknader den dagen du selv går bort.