Har jeg rett til assistanse på toget når jeg sitter i rullestol?
Ja, som passasjer i rullestol er du omfattet av reglene om jernbanepassasjerers rettigheter. Forskriften gjør en EU-forordning om dette til norsk regelverk for reiser på jernbanenettet, og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. Detaljene om assistanse og hvor tidlig du må melde fra, står i forordningen og hos togselskapet, og er ikke slått opp her. Meld behovet i god tid.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor reglene om assistanse på toget står
Jernbanepassasjerrettighetsforskriften § 1 sier at EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 42h, altså forordning (EU) 2021/782 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser, gjelder som forskrift i Norge. Etter § 2 gjelder forskriften for jernbanereiser og jernbanetjenester som utøves på jernbanenettet av jernbaneforetak med lisens.
Det betyr at reglene om passasjerers rettigheter ikke ligger i selve forskriftsteksten, men i EU-forordningen den viser til. Forordningen har egne regler om personer med funksjonsnedsettelse og personer med nedsatt mobilitet. Jeg har ikke slått opp de enkelte bestemmelsene her, så jeg kan ikke gjengi hva som gjelder for varslingsfrist, hvilke stasjoner som dekkes, eller om assistansen koster noe. Slike detaljer må du avklare med togselskapet og i forordningen før du reiser.
Forskriften § 2 sier også at jernbaneforetak kan tilby passasjerer vilkår som er mer gunstige enn de som er fastsatt i forskriften. Togselskapet kan altså ha bedre ordninger enn minimumsreglene.
Diskrimineringsloven gjelder også på toget
Likestillings- og diskrimineringsloven § 2 sier at loven gjelder på alle samfunnsområder. Etter § 6 er diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse forbudt. Direkte forskjellsbehandling (§ 7) er at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av for eksempel funksjonsnedsettelse.
Et togselskap som uten saklig grunn nekter en rullestolbruker å reise, eller som behandler henne dårligere enn andre passasjerer fordi hun bruker rullestol, kan dermed bryte forbudet. Forskjellsbehandling er etter § 9 ikke i strid med forbudet når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende.
Loven § 17 pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten plikt til universell utforming av de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan brukes av flest mulig. Plikten gjelder ikke når den innebærer en uforholdsmessig byrde. Oppfyller virksomheten krav til universell utforming i annen lov eller forskrift, anses plikten som oppfylt. Hvordan dette konkret treffer togmateriell og stasjoner, har jeg ikke slått opp.
Hvem håndhever, og hvor du klager
Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med og håndhever forskriften, jf. § 4. Overtredelse sanksjoneres etter jernbaneloven, jf. forskriften § 6.
Klager over påståtte overtredelser følger etter § 5 reglene om klagebehandling i transportklagenemndforskriften. Der må du først ha reklamert skriftlig til tjenesteyteren (§ 5-1). Får du ikke endelig skriftlig svar innen fire uker, kan du bringe saken inn for nemnda, og senest etter åtte uker uansett. Klagen må sendes senest ett år etter at du reklamerte skriftlig (§ 5-2). Nemndas avgjørelser er rådgivende (§ 5-7).
Diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse kan i tillegg bringes inn for Diskrimineringsnemnda. Å klage dit er gratis. Nemnda kan gi oppreisning bare i arbeidsforhold, så for en togreise er det ikke aktuelt å få oppreisning derfra. Et krav om erstatning eller oppreisning ved diskriminering på toget må i så fall følge reglene for sivile krav.
Dagny og stasjonen med trapp
Dagny bruker elektrisk rullestol og skal reise med tog 15. februar. Hun bestiller billetten på nett og ringer togselskapet 5. februar for å melde behovet for hjelp ved ombordstigning. Hun får bekreftet en avtale.
Den 15. februar er det ingen som møter henne ved perrongen, og hun kommer ikke om bord. Hun mister avgangen og kjøper ny billett til 380 kroner.
Dagny skriver en skriftlig reklamasjon til togselskapet 20. februar og vedlegger bekreftelsen, kvitteringen og en beskrivelse av hva som skjedde. Hun får ikke noe svar innen fire uker, og kan da klage til Transportklagenemnda. Fristen er senest ett år etter reklamasjonen, altså 20. februar året etter. Hun kan også vurdere Diskrimineringsnemnda hvis hun mener hun ble behandlet dårligere på grunn av rullestolen.
Slik forbereder du deg
Meld behovet så tidlig du kan, og få bekreftelsen skriftlig. Spør om hvilke stasjoner og tog som har rampe eller heis, og om du kan reise alene eller må ha følge. Ta vare på bekreftelsen og kvitteringer. Skriv ned hva som skjedde dersom noe går galt, med tidspunkt og navn på de ansatte du møtte.
Om reglene om kompensasjon ved forsinkelse og innstilling gjelder like for deg som for andre passasjerer, finner du i artikkelen om når togpassasjerrettighetene gjelder.
Kort oppsummert
- Passasjerer i rullestol er omfattet av jernbanepassasjerrettighetsforskriften, som gjør en EU-forordning til norsk regelverk for reiser på jernbanenettet.
- Detaljene om assistanse står i forordningen og hos togselskapet. De er ikke slått opp her, så avklar varslingsfrist og pris før du reiser.
- Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, og § 17 stiller krav til universell utforming.
- Statens jernbanetilsyn fører tilsyn. Du kan klage til Transportklagenemnda etter skriftlig reklamasjon, senest ett år etter, og til Diskrimineringsnemnda.
- Meld behovet for assistanse på toget til selskapet i god tid, og ta vare på bekreftelsen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.