Kan et reiseselskap nekte meg å bli med på tur fordi jeg er over 80?
Ikke på alderen alene. Å nekte en reisende fordi hun er over 80 er forskjellsbehandling på grunn av alder, og lovlig bare hvis reiseselskapet har et saklig formål, kravet er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Et reiseselskap som nekter eldre over 80 uten å se på den enkelte turen og den enkelte reisende, har dårligere utsikter til å forsvare avslaget enn et selskap som viser til konkrete sikkerhetshensyn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Reglene gjelder også for reiseselskaper
Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2). Alder er tatt ut av loven bare for forhold som arbeidsmiljøloven kapittel 13 regulerer, altså arbeidslivet. Å kjøpe en tur er en vanlig tjeneste, så reiseselskaper er omfattet.
I § 6 står alder på listen over vernede forhold. Forbudet gjelder også antatte forhold. Et selskap kan derfor ikke avvise en 78-åring fordi hun «ser eldre ut» eller fordi de tror hun ikke klarer seg.
En fast aldersgrense i vilkårene er direkte forskjellsbehandling etter § 7: du behandles dårligere enn en 79-åring på grunn av alder. Er kravet formulert på en annen måte, for eksempel «krever god gangfunksjon» eller «ingen deltakere med behov for hjelp», kan det i stedet være indirekte forskjellsbehandling etter § 8. Det er en tilsynelatende nøytral betingelse som likevel stiller eldre dårligere.
Hva reiseselskapet må kunne vise
Begge typer forskjellsbehandling kan være lovlige etter § 9. Selskapet må vise tre ting: at det er et saklig formål, at kravet er nødvendig for å nå det, og at det ikke er uforholdsmessig inngripende for deg.
Sikkerhet er et saklig formål. Det er også å sørge for at turen kan gjennomføres uten å utsette deltakerne for fare. Men en aldersgrense er en grov måte å treffe det formålet på. Det finnes 85-åringer som går lange turer og 55-åringer som ikke klarer en trappetur. Spørsmålet i nødvendighetsvurderingen er om selskapet kan nå samme mål på en måte som rammer færre, for eksempel ved å beskrive turens krav og spørre alle om de klarer dem.
Forholdsmessigheten veier hva avslaget betyr for deg. Å bli utestengt fra en enkelt ekstrem tur er noe annet enn å bli avvist fra hele programmet til selskapet.
Bjørnar på 82
Bjørnar er 82 år og har gått i fjellet hele livet. Han vil bli med på en guidet vandretur på åtte dager i Alpene, der gruppen går fire til seks timer om dagen og skal opp til 2 400 meters høyde. Reisebyrået svarer: «Vi tar ikke med deltakere over 80.»
Selskapet kan ha et saklig formål, nemlig sikkerheten i høyfjellet. Men de har ikke spurt Bjørnar om noe. De har ikke bedt om opplysninger om turerfaring eller hvordan han har det med helsen. Et mildere middel, som å beskrive turens krav og la hver deltaker bekrefte at hun klarer dem, er ikke prøvd.
Hadde Bjørnar i stedet søkt på samme tur og blitt avvist etter å ha oppgitt at han bruker rullator, ville vurderingen vært en annen. Da ligger begrunnelsen i en konkret mulighet for å delta, ikke i alderen.
Marte, 81 år, vil på en bussrundtur i Toscana der det meste av programmet foregår ved bussen og på museer. Her er det vanskeligere for selskapet å begrunne en grense på 80 år. Turens karakter gir mindre grunn til å frykte for sikkerheten, og avslaget rammer henne hardere enn nødvendig.
Hva med tilbud som bare passer for visse aldre?
Ikke alle forskjeller i tilbudet er forskjellsbehandling. Et selskap kan lage en tur spesielt for seniorer, eller en tur for unge under 30. Slike tilbud kan ha et saklig formål som å samle folk i samme livsfase, og de stenger ikke andre ute fra hele selskapets utvalg. Reglene om positiv særbehandling i § 11 krever at tiltaket er egnet til å fremme lovens formål, at det er et rimelig forhold mellom formålet og hvor inngripende tiltaket er, og at det opphører når formålet er nådd.
Det som er mer problematisk, er når hele selskapet har en øvre grense på alle sine turer uten noen vurdering av hvilke turer det gjelder. Da er det vanskelig å vise at grensen er nødvendig på en rolig kulturtur i by. Jo mindre turen krever fysisk, jo svakere blir argumentet om sikkerhet.
Slik ber du reiseselskapet om begrunnelse
Be om avslaget skriftlig og be selskapet oppgi hva det bygger på. Er det aldersgrensen alene, skriv det ned. Ta vare på katalogen eller nettsiden som viser vilkårene og turens beskrivelse.
Etter § 37 skal diskriminering anses å ha skjedd når det er omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd. Et skriftlig avslag med aldersgrense som eneste begrunnelse er en slik omstendighet. Da må selskapet forklare hvorfor kravet var nødvendig.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda uten kostnad. Nemnda kan avvise saker som er eldre enn tre år. Oppreisning kan den bare gi i arbeidsforhold, og erstatning bare når alle medlemmene er enige i en enkel sak. Vil du kreve penger for krenkelsen, er domstolene veien, som forklart i Diskrimineringsnemnda eller domstol.
Kort oppsummert
- Alder er et vernet grunnlag også for kunder, og et reiseselskap kan ikke nekte noen som er over 80 uten at forskjellsbehandlingen oppfyller § 9.
- Selskapet må ha et saklig formål, kravet må være nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.
- En konkret vurdering av turen og deltakeren er et mildere middel enn en fast aldersgrense.
- Be om skriftlig avslag, og klag til Diskrimineringsnemnda uten kostnad hvis begrunnelsen bare er alderen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.