Hvordan regnes verdien når samtykkegrensen på 250 000 kroner vurderes?

Hovedregelen: forskjellen mellom dommen og kravet ditt

Samtykkekravet står i tvisteloven § 29-13 og gjelder anke over dom i en sak om formuesverdier. Hvordan verdien regnes ved anke, står i § 17-2: verdien settes til forskjellen mellom resultatet i underinstansen og den ankende partens krav når anken erklæres.

Regnestykket er derfor enkelt å sette opp når kravet er penger. Trekk det tingretten ga deg fra det du krever i anken, hvis du var saksøker. Var du saksøkt, er forskjellen det du ble dømt til å betale, minus det du mener du skylder.

Retten tar selv stilling til verdien, og er ikke bundet av hva du har oppgitt (§ 17-1 første ledd og § 17-2 tredje ledd). Retten kan innhente bevis for verdien (§ 17-2 fjerde ledd). Er spørsmålet om samtykke ikke avgjort før ankeforhandlingen, og det da viser seg at verdien er under 250 000 kroner, kan samtykke likevel nektes (§ 29-13 tredje ledd).

Hva som regnes med, og hva som ikke gjør det

Tvistelovens kapittel 17 har flere detaljregler som gjør forskjell i grensetilfeller:

• Flere krav mot samme eller flere saksøkte i samme sak legges sammen. Krav og motkrav legges derimot ikke sammen (§ 17-3 første ledd).
• Renter som er påløpt før kravet ble trukket inn i saken, regnes bare med hvis rentekravet bestrides særskilt. Renter og sakskostnader som påløper etter tidspunktet verdien beregnes fra, regnes ikke med (§ 17-3 annet ledd).
• Gjelder kravet en ytelse som skal betales et ubestemt antall ganger, regnes verdien som ti ganger årsbeløpet (§ 17-4 første ledd). Er antallet bestemt, ganger du ytelsen med antallet, men aldri til mer enn ti ganger årsbeløpet.
• I en sak om pant eller annen sikkerhet er det fordringens størrelse som teller, men bare det sikrede beløpet hvis sikkerheten gjelder mindre (§ 17-4 annet ledd).
• Går kravet ikke ut på penger, må den ankende parten verdsette det i penger (§ 17-2 annet ledd).

Reglene om verdifastsetting brukes ikke når saken for den ankende parten gjelder ideelle interesser, altså saker uten økonomisk interesse (§ 17-1 tredje ledd).

Hva grensen betyr for anken din

Ligger verdien på 250 000 kroner eller mer, tas anken til behandling uten samtykke. Retten kan likevel nekte den fremmet hvis det er klar sannsynlighetsovervekt for at den ikke vil føre fram (§ 29-13 annet ledd), så grensen er ingen garanti.

Ligger verdien under, må du selv vise lagmannsretten hvorfor saken bør prøves på nytt. Retten ser på sakens karakter, partenes behov for overprøving og om det er svakheter ved dommen eller behandlingen av saken (§ 29-13 første ledd). Det er lurt å regne ut verdien på forhånd og skrive tallene inn i ankeerklæringen, slik at retten ser hvordan du har kommet fram til dem. Anker du flere krav i samme sak, legges de sammen, så to små krav kan til sammen komme over grensen. Blir anken nektet fremmet, er det en egen sak hva du kan gjøre videre, som er forklart i artikkelen om nektet anke.

Når verdifastsettingen blir bestridt

Mener du retten har regnet feil, kan rettens verdifastsetting settes til side hvis den er i strid med reglene i kapittel 17. Retten fastlegger det faktiske grunnlaget og gjør skjønnsmessige vurderinger, og de kan bare settes til side hvis de er åpenbart uriktige og må ha ledet til en vesentlig for høy eller lav verdi (§ 17-5 første ledd). Feil ved verdifastsettingen kan ikke i seg selv brukes som grunn til å anke selve dommen (§ 17-5 annet ledd).

Tre regnestykker: Gunnhild, Torstein og Sindre

Gunnhild saksøkte en bilforhandler for 320 000 kroner: 250 000 i prisavslag og 70 000 i tapt inntekt. Tingretten ga henne 90 000 kroner. Anken erklæres med krav om hele beløpet.

Verdien er 320 000 minus 90 000, altså 230 000 kroner. Det er under 250 000, så hun trenger samtykke. Hadde tingretten gitt henne bare 60 000, ville verdien vært 260 000 og samtykke ikke nødvendig.

For motparten er regnestykket et annet. Forhandleren ble dømt til å betale 90 000 kroner. Anker han og krever frifinnelse, er verdien 90 000, og han trenger samtykke.

Torstein har en avtale om å betale 8 500 kroner i måneden for leie av en lagerhall, så lenge avtalen varer, og tvisten gjelder om han må fortsette å betale. Ytelsen skal betales et ubestemt antall ganger. Årsbeløpet er 102 000 kroner, og ti ganger det er 1 020 000 kroner. Selv om en månedlig leie ser liten ut, er ankegjenstandens verdi her langt over 250 000 kroner, og samtykke trengs ikke.

Sindre ble dømt til å betale 140 000 kroner, men tingretten ga ham medhold i et motkrav på 60 000 kroner. Krav og motkrav legges ikke sammen. Anker han hovedkravet, regnes verdien av det kravet for seg: 140 000 kroner. Motkravet legges ikke til.

Kort oppsummert

• Ved anke regnes ankegjenstandens verdi som forskjellen mellom tingrettens resultat og kravet i anken.
• Under 250 000 kroner trengs samtykke fra lagmannsretten. Fra og med 250 000 kroner trengs det ikke.
• Flere krav legges sammen, men krav og motkrav gjør det ikke.
• Renter og sakskostnader som påløper senere, regnes ikke med.
• Løpende ytelser regnes som ti ganger årsbeløpet.