Slik regner du ut formuesskatten din

Steg 1: Skriv opp hva du eier pr. 1. januar

Formuesskatten bygger på formuen din pr. 1. januar i skattefastsettingsåret (skatteloven § 4-1). Start med å skrive opp alle eiendeler: bolig, fritidsbolig, bankkonti, aksjer, fond, andre verdipapirer og eiendeler i utlandet. Det enkleste er å hente tallene fra den forhåndsutfylte skattemeldingen, der banker og andre har rapportert saldoer og verdier. Gå gjennom hver post og kontroller at den stemmer med kontoutskrifter og depotoversikter. Fond skal du dele i aksjeandel og resten, siden bare aksjeandelen får rabatt.

For hver eiendel trenger du to tall: markedsverdien og verdien slik skatteloven regner den. Det er det siste som brukes i regnestykket.

Steg 2: Sett skattemessig verdi på hver eiendel

Bruk reglene for hver type:

• Primærbolig: 25 prosent av beregnet omsetningsverdi, men 70 prosent for den delen som overstiger 14 millioner kroner (§ 4-10). Du kan kreve at verdien settes til 25 prosent av dokumentert omsetningsverdi.
• Aksjer og aksjefond: 80 prosent av kursverdien. For fond gjelder det bare aksjeandelen (§ 4-12).
• Bankinnskudd: pålydende, altså hele beløpet.
• Næringseiendom: 80 prosent av beregnet utleieverdi.

Legg sammen de skattemessige verdiene. Dette er bruttoformuen din.

Steg 3: Finn gjelden du får trekke fra

Skriv opp gjelden pr. 1. januar. Har du ingen eiendeler med verdsettelsesrabatt, trekker du fra hele gjelden. Eier du aksjer, aksjefond eller næringseiendom, må du redusere fradraget etter § 4-19:

1. Regn ut verdien av eiendelene med rabatt uten at rabatten er trukket fra, og del den på samlede eiendeler uten rabatt (primærbolig og eiendeler med rabatt teller med full verdi).
2. Multipliser andelen med gjelden. Det er den delen av gjelden som skal reduseres.
3. Regn den delen med samme prosent som eiendelen, for aksjer 80 prosent.
4. Resten av gjelden trekkes fullt ut.

Summen av de to delene er gjeldsfradraget.

Steg 4: Trekk fra bunnfradraget og regn skatten

Bruttoformue minus gjeldsfradrag er nettoformuen. Trekk fra bunnfradraget: 1 900 000 kroner for en enslig i 2026, 3 800 000 kroner for ektefeller som skattlegges under ett (§ 2-10 sier at ektefeller skattlegges under ett).

Resten er skattegrunnlaget. Satsen for 2026 er 0,35 prosent til kommunen og 0,65 prosent til staten, til sammen 1 prosent. Over 21,5 millioner kroner er den statlige satsen 0,75 prosent. Satsene fastsettes av Stortinget og kan endres, så sjekk dem for året du regner på.

Er nettoformuen lavere enn bunnfradraget, blir det ingen formuesskatt.

Slik sjekker du svaret mot skattemeldingen

Åpne skattemeldingen og se på formuesdelen. Den viser verdiene Skatteetaten har lagt inn, ofte med boligen verdsatt etter kvadratmetersats. Sammenlign med regnestykket ditt. Stemmer ikke boligverdien med det en taksering eller kjøpesum tilsier, kan du kreve at verdien settes ned til 25 prosent av dokumentert omsetningsverdi.

Kontroller også at gjelden er riktig, at fond er delt i aksjer og renter, og at ingenting mangler. Det er spesielt lett å glemme utenlandske kontoer og verdipapirer. Til slutt kan du se hva Skatteetaten har beregnet i skatteoppgjøret og sammenligne med tallet du kom fram til. Avviker det mye, er det som regel enten boligverdien, fordelingen i fond eller gjeldsreduksjonen som forklarer forskjellen. Er du gift, husk at bunnfradraget er dobbelt og at begges eiendeler og gjeld regnes sammen.

Kort oppsummert

• For å regne ut formuesskatten verdsetter du eiendelene, trekker fra gjelden etter reduksjon og trekker fra bunnfradraget.
• Bunnfradraget i 2026 er 1 900 000 kroner for en enslig og 3 800 000 kroner for ektefeller.
• Skatten er 1 prosent av nettoformuen over bunnfradraget, fordelt på 0,35 prosent til kommunen og 0,65 prosent til staten.
• Gjelden reduseres forholdsmessig hvis du eier aksjer, aksjefond eller næringseiendom.
• I eksempelet blir formuesskatten 6 188 kroner for Mikkel.