Formuesskatt er, kort fortalt, en skatt du betaler basert på hvor mye du netto eier — ikke hvor mye du tjener. Den skiller seg dermed grunnleggende fra inntektsskatt, som beskatter det som strømmer inn av lønn, renter og annen inntekt gjennom året. Formuesskatten ser i stedet på et øyeblikksbilde: hva er nettoformuen din per 1. januar i inntektsåret? Nettoformue betyr bruttoformue — altså verdien av alt du eier, som bolig, bankinnskudd, aksjer, bil, båt og annet av verdi — minus all gjelden du har. Det er dette nettotallet, ikke det du eier brutto, som er utgangspunktet for beregningen.
Så til det Ingrid egentlig lurer på: hvor mye må hun eie før formuesskatten i det hele tatt slår inn? Svaret er at det finnes et bunnfradrag, altså et beløp du kan ha i nettoformue helt uten at det utløser noen skatt i det hele tatt. For 2026 ligger dette bunnfradraget på 1 900 000 kroner per person. Er du gift og lignes sammen med ektefellen din for formue — noe som er hovedregelen for ektepar — dobles bunnfradraget effektivt til 3 800 000 kroner for husholdningen samlet, siden formuen normalt vurderes samlet for paret. Det betyr at det er den delen av nettoformuen som overstiger disse grensene, som faktisk beskattes — ikke hele formuen din.
Her er et konkret eksempel. Si at Ingrid har en nettoformue på 2 400 000 kroner etter at all gjeld er trukket fra. Da er det ikke hele dette beløpet som beskattes, men bare differansen mellom nettoformuen og bunnfradraget: 2 400 000 minus 1 900 000, altså 500 000 kroner. Det er disse 500 000 kronene som utgjør selve beregningsgrunnlaget for formuesskatten hennes, ikke de 2,4 millionene.
Neste spørsmål er hvor mye skatt dette faktisk utløser. Formuesskatten består av to deler som legges sammen: en kommunal del og en statlig del. Den kommunale satsen er 0,35 prosent av nettoformuen over bunnfradraget. Den statlige delen er delt inn i to trinn: for nettoformue mellom 1 900 000 og 21 500 000 kroner er den statlige satsen 0,65 prosent, mens for den delen av formuen som overstiger 21 500 000 kroner, stiger den statlige satsen til 0,75 prosent. Legger vi sammen den kommunale satsen på 0,35 prosent og den statlige satsen på 0,65 prosent for det første trinnet, lander de aller fleste som betaler formuesskatt på en samlet marginalsats på 1,0 prosent av formuen over bunnfradraget. For den delen av formuen som overstiger 21,5 millioner kroner, blir den samlede satsen 1,1 prosent, siden den statlige delen da øker med 0,1 prosentpoeng.
Tilbake til Ingrid: hennes beregningsgrunnlag var 500 000 kroner. Med en samlet sats på 1,0 prosent utgjør formuesskatten hennes 5 000 kroner for året. Det er ikke et enormt beløp, men det er heller ikke ubetydelig — og det er verdt å merke seg at dette kommer på toppen av inntektsskatten hun uansett betaler av lønnen sin.
Et poeng mange overser, er hva som faktisk teller med i formuen. Det er ikke bare kontanter og bankinnskudd. Boligen din regnes med, men til en egen formuesverdi som som regel er lavere enn markedsverdien — noe vi går grundigere gjennom i en annen artikkel. Aksjer, fond, bil, båt, campingvogn, kunst av betydelig verdi og til og med kontanter under madrassen (om Skatteetaten fikk vite om dem) inngår i utgangspunktet i bruttoformuen. På den andre siden av regnestykket trekkes all gjeld fra — boliglån, billån, studielån, forbrukslån og annen gjeld du kan dokumentere at du skylder per 1. januar.
Det er også verdt å nevne at formuesskatten har vært et politisk stridstema i mange år, med argumenter på begge sider om hvorvidt den bør økes, reduseres eller fjernes helt. Det er ikke noe vi tar stilling til her — poenget med denne artikkelen er rett og slett å forklare mekanikken slik den faktisk er i dag, ikke å mene noe om hvordan den bør være. For Ingrid, og de aller fleste med en vanlig bolig, litt sparing og et nedbetalt lån, er det uansett nyttig å vite at det finnes en reell terskel før formuesskatten i det hele tatt begynner å telle, og at det er nettoformuen — ikke bruttoformuen — som er det som faktisk avgjør om, og hvor mye, hun skal betale.
La oss se på et litt annet eksempel for å illustrere hvordan trinnene i den statlige delen slår inn ved en vesentlig større formue. Si at en person har en nettoformue på 25 000 000 kroner. Beregningsgrunnlaget blir da 25 000 000 minus bunnfradraget på 1 900 000, altså 23 100 000 kroner. Av dette beregningsgrunnlaget beskattes ikke hele beløpet med samme sats — det er kun den delen som overstiger 21 500 000 kroner i nettoformue som rammes av den høyeste statlige satsen på 0,75 prosent. Konkret betyr det at 19 600 000 kroner av beregningsgrunnlaget (differansen mellom 21 500 000 og bunnfradraget på 1 900 000) beskattes med den samlede satsen på 1,0 prosent, mens de resterende 3 500 000 kronene (differansen mellom nettoformuen på 25 000 000 og grensen på 21 500 000) beskattes med den høyere samlede satsen på 1,1 prosent. Systemet er altså trinnvis på samme måte som mange kjenner igjen fra trinnskatt på inntekt: det er bare den øverste, overskytende delen av formuen som rammes av den høyeste satsen, ikke hele formuen samlet.
Et spørsmål Ingrid og mange andre lurer på, er nøyaktig hva som regnes med i bruttoformuen, siden dette begrepet er ganske bredt. Foruten bolig, bankinnskudd og kjøretøy, som allerede er nevnt, inngår normalt også ting som aksjer og fondsandeler (uansett om de er norske eller utenlandske), sekundærboliger og fritidseiendommer, båter og campingvogner over en viss verdi, samt fordringer du måtte ha — for eksempel penger du har til gode fra andre, som beskrevet i en annen artikkel om familielån. Kunst, smykker og andre gjenstander av betydelig verdi kan i prinsippet også inngå, selv om denne typen løsøre sjelden fanges opp med mindre det dreier seg om vesentlige verdier. Det som ikke regnes som formue i skattemessig forstand, er blant annet ordinære forbruksgjenstander av normal karakter — møbler, klær, elektronikk til vanlig privat bruk og lignende — samt enkelte typer bundet pensjonssparing, som det finnes en egen artikkel om.
Mange lurer også på når formuesskatten faktisk forfaller til betaling, og hvordan den henger sammen med resten av skatteoppgjøret. Formuesskatten inngår i det samlede skatteoppgjøret ditt sammen med inntektsskatten, og fastsettes basert på formuen din per 1. januar i inntektsåret, mens selve oppgjøret kommer først året etter. Det betyr at Ingrid, dersom hun skulle bli formuesskattepliktig, ikke får noen egen faktura merket «formuesskatt» — beløpet inngår i den ordinære restskatten eller trekkes fra et eventuelt tilgodebeløp, på nøyaktig samme måte som inntektsskatten hennes gjør. For de fleste med moderate formuer som akkurat passerer bunnfradraget, dreier det seg dessuten sjelden om beløp som skaper likviditetsutfordringer i seg selv, siden skatten beregnes av en forholdsvis liten prosentandel av formuen — men for personer med mye formue bundet i eiendom eller andre lite likvide verdier, kan spørsmålet om hvordan man faktisk finansierer selve skattebetalingen bli mer praktisk relevant, siden formuesskatten skal betales i kontanter selv om formuen for øvrig kan bestå av ting som ikke lett lar seg omgjøre til penger på kort varsel.
Kort oppsummert - Formuesskatt beregnes av nettoformue (det du eier minus gjeld), ikke av inntekt. - Bunnfradraget for 2026 er 1 900 000 kroner per person, og 3 800 000 kroner samlet for ektefeller som lignes sammen. - Det er kun formuen over bunnfradraget som beskattes, ikke hele formuen. - Samlet sats (kommune og stat) er normalt 1,0 prosent, og 1,1 prosent for formue over 21,5 millioner kroner. - Bolig, bankinnskudd, aksjer og andre eiendeler inngår i bruttoformuen, mens all dokumentert gjeld trekkes fra.