Hva er "formue" i skattens forstand?

Formue er verdien av alt du eier, trukket fra all gjeld du har. Det kalles nettoformue. På "eier"-siden finner du blant annet:

  • Bolig (med formuesverdi, ikke markedsverdi)
  • Hytte og fritidseiendom
  • Bankinnskudd
  • Aksjer og fond
  • Bil, båt og andre verdigjenstander

På "gjeld"-siden trekker du fra:

  • Boliglån
  • Studielån
  • Forbrukslån og annen gjeld

Nettoformue = eiendeler − gjeld. Det er denne summen formuesskatten beregnes av, hvis den er over bunnfradraget.

Slik regnes formuesskatten (2026)

  1. Summer verdien av alt du eier (boligen til formuesverdi, ikke markedsverdi).
  2. Trekk fra all gjeld.
  3. Trekk fra bunnfradraget (1 900 000 kr for enslige i 2026).
  4. Det som er igjen, beskattes med 1,0 % (1,1 % for den delen som overstiger 21,5 mill).

Satsen på 1,0 % består egentlig av to deler: en statlig del og en kommunal del. For deg som betaler, er det enkleste å tenke på den samlede satsen.

Regneeksempel – Jonas

Jonas er enslig og har:

  • Formuesverdi bolig (primær): 1 200 000 kr
  • Bankinnskudd: 300 000 kr
  • Aksjefond: 500 000 kr
  • Bil: 150 000 kr
  • Sum eiendeler: 2 150 000 kr
  • Boliglån: 1 000 000 kr
  • Nettoformue: 2 150 000 − 1 000 000 = 1 150 000 kr

Nettoformuen på 1 150 000 kr er under bunnfradraget på 1 900 000 kr. Jonas betaler derfor 0 kr i formuesskatt.

Regneeksempel – Marit med høyere formue

Marit er enslig og har en nettoformue på 2 900 000 kr etter at gjeld er trukket fra.

  • Over bunnfradraget: 2 900 000 − 1 900 000 = 1 000 000 kr
  • Formuesskatt: 1 000 000 × 1,0 % = 10 000 kr

Marit betaler altså 10 000 kr i formuesskatt for året.

Regneeksempel – ektefeller

Per og Anne er gift og har en samlet nettoformue på 5 000 000 kr.

  • Felles bunnfradrag for ektefeller: 3 800 000 kr
  • Over grensen: 5 000 000 − 3 800 000 = 1 200 000 kr
  • Formuesskatt: 1 200 000 × 1,0 % = 12 000 kr

Ektefeller får dobbelt bunnfradrag fordi de skattlegges samlet, men med to "kvoter".

Verdsettingsrabattene – derfor er bolig gunstig

Et viktig poeng: mange eiendeler verdsettes lavere enn markedsverdien i formuesskatten. Primærboligen din regnes bare med ca. 25 %, og også aksjer og driftsmidler har egne rabatter (en "verdsettingsrabatt"). Sekundærbolig regnes derimot med fullt (100 %). Dette gjør at to personer med "like mye penger" kan få svært ulik formuesskatt – avhengig av hva formuen består av. Den som har formuen sin i egen bolig, betaler mindre enn den som har den i bankinnskudd eller utleieboliger.

Hvem betaler egentlig formuesskatt?

De fleste vanlige lønnsmottakere med boliglån betaler lite eller ingen formuesskatt, fordi gjelden trekkes fra og boligen verdsettes lavt. Formuesskatt blir særlig aktuelt for dem som har nedbetalt boliglånet, eier sekundærboliger, eller har mye sparing i bank, aksjer og fond. Det er altså ikke en skatt bare for de aller rikeste, men den treffer først når formuen din passerer bunnfradraget.

Steg for steg – sjekk din egen situasjon

  1. Summer alle eiendeler med riktige formuesverdier.
  2. Trekk fra all gjeld.
  3. Sammenlign nettoformuen med bunnfradraget for ditt år.
  4. Er du over, regn 1,0 % av det overskytende.
  5. Det meste er forhåndsutfylt i skattemeldingen, men kontroller tallene, særlig boligverdier og bankinnskudd.

Hvordan kan man lovlig redusere formuesskatten?

Det finnes flere helt legitime grep:

  • Ha formuen i egen bolig: Primærbolig verdsettes til bare ca. 25 %. Den som bor i en verdifull bolig, har lavere formuesverdi enn den som har tilsvarende beløp i banken.
  • Nedbetale dyr gjeld vs. spare: Gjeld trekkes krone for krone fra formuen, mens sparing teller fullt. Dette er en del av regnestykket mange ser på.
  • Sjekke at formuesverdier ikke er for høye: Krev nedsettelse på bolig hvis den beregnede verdien er over reell markedsverdi.
  • Fordele riktig mellom ektefeller/samboere: Pass på at eiendeler og gjeld er ført på riktig person.

Dette er ikke skattetriks, men å bruke reglene slik de er ment. Vær alltid ærlig om de faktiske verdiene.

Hvem rammes ekstra av formuesskatt?

Det er verdt å vite at de som eier sekundærboliger og bankinnskudd ofte betaler mer formuesskatt enn de tror, fordi disse verdsettes høyt (100 % for sekundærbolig). En person som flytter sparepengene sine fra egen bolig over i en utleiebolig, kan oppleve at formuesverdien – og dermed formuesskatten – øker betydelig, selv om "pengene" er de samme.

Regneeksempel – effekt av sekundærbolig (Linnea): Linnea er enslig, gjeldfri, og har 2 000 000 kr i banken. Det er under bunnfradraget, så hun betaler 0 kr. Hun kjøper i stedet en sekundærbolig for 2 000 000 kr (formuesverdi 100 % = 2 000 000 kr). Formuen er fortsatt 2 000 000 kr, så hun ligger akkurat over bunnfradraget på 1,9 mill og betaler 100 000 × 1,0 % = 1 000 kr. Verdsettingen er altså lik for bank og sekundærbolig – begge teller fullt.

Når må formuesskatten betales?

Formuesskatten fastsettes sammen med inntektsskatten i skatteoppgjøret. Har du en formue som overstiger bunnfradraget, vil Skatteetaten normalt bygge den inn i forskuddstrekket eller forskuddsskatten din, slik at du betaler litt gjennom året. Da slipper du en stor restskatt på våren. Det er derfor lurt å oppdatere skattekortet hvis formuen din endrer seg vesentlig, for eksempel ved arv, salg eller kjøp av en sekundærbolig. På den måten blir trekket riktig, og du unngår overraskelser i skatteoppgjøret.

Kort oppsummert

  • Formuesskatt er skatt på nettoformue (eiendeler minus gjeld).
  • Bunnfradrag 2026: 1,9 mill (enslige), 3,8 mill (ektefeller samlet).
  • Sats: 1,0 %, og 1,1 % for formue over 21,5 mill.
  • Bolig verdsettes lavt (primær 25 %), gjeld trekkes fra – derfor betaler mange ingenting.
  • Sekundærbolig og bankinnskudd teller fullt og kan utløse skatt.
  • Satser og grenser endres årlig – sjekk skatteetaten.no.

Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.