Må jeg rapportere lønnen jeg betaler til vaskehjelpen?
Ja, hvis du betaler vaskehjelpen mer enn 6 000 kroner i lønn i løpet av kalenderåret, må du rapportere lønnen til skattemyndighetene. Da rapporterer du hele beløpet, også det som ble utbetalt før du passerte grensen. Under 6 000 kroner er det ingen rapporteringsplikt. Har vaskehjelpen eget firma og sender faktura, er det ikke lønn, og du rapporterer ingenting.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Plikten gjelder lønn, ikke regninger
Den som utbetaler lønn eller annen godtgjøring for arbeid, skal gi opplysninger om utbetalingen til skattemyndighetene (skatteforvaltningsloven § 7-2). Det gjelder også for deg som privatperson. Betaler du en vaskehjelp for å rydde og rengjøre hjemme hos deg, er pengene lønn for arbeid. Du er arbeidsgiver, og rapporteringen skjer etter reglene i a-opplysningsloven.
Plikten gjelder bare lønn. Kjøper du vask av et vaskebyrå eller av en selvstendig næringsdrivende som sender faktura, er det en tjeneste og ikke lønn. Da rapporterer du ingenting. Har vaskehjelpen eget firma med organisasjonsnummer og sender regning med fakturanummer, taler det for at hun driver næring. Kommer hun etter din plan, vasker med dine midler og får betalt per time uten faktura, taler det for at du er arbeidsgiver.
Grensen er 6 000 kroner i året
Loven fastsetter ikke noe beløp, men forskriften gjør det. Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1 er lønnsutbetalinger ikke omfattet av opplysningsplikten når de til samme person i løpet av kalenderåret ikke overstiger 2 000 kroner. Grensen er 6 000 kroner når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig. Rengjøring hjemme hos deg faller i den siste gruppen.
Grensen gjelder summen over hele året, ikke per utbetaling. Betaler du 700 kroner i måneden, er du under grensen etter åtte måneder, men over etter ni (6 300 kroner). Overskrides grensen, skal det gis opplysninger om hele beløpet. Det betyr at du må rapportere også de månedene som lå under grensen, ikke bare utbetalingene fra og med den som tok deg over.
Grensen gjelder lønn fra deg. Har vaskehjelpen også jobb hos andre, regnes ikke disse sammen med din utbetaling. Hver betaler vurderer sin egen sum.
Hva som rapporteres og når
Vet du fra starten at vaskehjelpen kommer til å passere grensen, er det enklest å behandle forholdet som lønn fra første utbetaling. Da henter du skattekortet i tide (skattebetalingsloven § 5-1 annet ledd) og slipper å rydde opp i etterkant.
Du rapporterer med a-melding, en gang per kalendermåned. Opplysningene skal leveres senest den 5. i måneden etter utbetalingen (a-opplysningsforskriften § 2-1). Private arbeidsgivere som ikke skal betale arbeidsgiveravgift, kan levere forenklet a-melding (§ 3-1). Du oppgir vaskehjelpens fødselsnummer, hvor mye du har utbetalt og hvilken måned det gjelder. Har hun verken fødselsnummer eller d-nummer, oppgir du navn og fødselsdato (a-opplysningsforskriften § 1-3). Det spiller ingen rolle om hun er en nabo, en slektning eller en du har funnet på nett. Er det vederlag for arbeid, gjelder de samme reglene.
Fordi du er arbeidsgiver, skal du også trekke skatt av lønnen etter hennes skattekort (skattebetalingsloven § 5-4). Les mer i Hva er skattekort?. Trekket meldes inn sammen med lønnen. Arbeidsgiveravgiften faller ofte bort for lønn til arbeid i privat hjem så lenge samlet lønn fra husholdningen ikke overstiger 60 000 kroner i året (folketrygdloven § 23-2).
Hva skjer med vaskehjelpens skatt
Lønn for arbeid er skattepliktig inntekt (skatteloven § 5-10). Det er vaskehjelpen som skal skatte av den. Når du har rapportert, kommer lønnen inn i hennes forhåndsutfylte skattemelding, og hun betaler skatt etter vanlige regler.
Ligger lønnen under grensen for opplysningsplikt, er den derimot ikke skattepliktig for henne. Arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, regnes ikke som inntekt når beløpet er under grensen (skatteloven § 5-15 første ledd). Grensen i forskriften avgjør dette, og ikke hva dere har avtalt seg imellom.
Hva om du ikke rapporterer
Leveres opplysningene for sent eller ikke i det hele tatt, kan skattemyndighetene ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr etter a-opplysningsloven §§ 10 og 11. Tvangsmulkt skal normalt være en tiendedel av rettsgebyret per dag per inntektsmottaker, og overtredelsesgebyr normalt en fjerdedel av rettsgebyret per dag, etter forskriften §§ 4-2 og 4-4. Vaskehjelpen kan få tilleggsskatt hvis hun ikke har oppgitt inntekten. Det er altså flere som kan få problemer av at lønn ikke rapporteres.
Linn og Emilia
Linn betaler Emilia 800 kroner hver gang hun rengjør leiligheten, annenhver uke. Gjennom året blir det 26 ganger, til sammen 20 800 kroner. Samlet lønn passerer 6 000 kroner i løpet av våren, etter åttende gang (6 400 kroner). Fra da må Linn rapportere hele beløpet, også de første 6 400 kronene.
Hun leverer a-melding for hver måned og oppgir Emilias fødselsnummer og lønn. Hun trekker skatt etter Emilias skattekort og betaler trekket inn første virkedag etter hver utbetaling. Emilia får lønnen i sin forhåndsutfylte skattemelding og skatter av alle 20 800 kronene.
Linns nabo, Tobias, betaler en vaskehjelp 3 200 kroner i året. Han er under grensen og trenger ikke rapportere noe. Vaskehjelpen skatter heller ikke av beløpet.
Kort oppsummert
- Du må rapportere lønnen du betaler til vaskehjelpen når den overstiger 6 000 kroner i kalenderåret.
- Overskrides grensen, rapporterer du hele beløpet, også det som ble utbetalt før.
- Er vaskehjelpen næringsdrivende og sender faktura, er det ikke lønn, og du rapporterer ingenting.
- Rapportering skjer månedlig med a-melding, senest den 5. i måneden etter. Du trekker skatt etter skattekortet.
- Lønn under grensen er ikke skattepliktig for vaskehjelpen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.