På denne siden
På denne siden
Straff og kriminalitet

Kan politiet sjekke bankkontoen min uten at jeg vet det?

4 min lesetid|straffeprosessloven
Kort svarJA

Ja, politiet kan få opplysninger om bankkontoen din uten at du vet om det på forhånd. Banken plikter å utlevere kontoutskrifter og andre opplysninger når påtalemyndigheten eller retten gir pålegg om det etter straffeprosessloven § 210. I saker om lovbrudd med strafferamme over seks måneder kan varselet til deg utsettes, og banken kan pålegges å tie. Ofte får du først vite om det når du blir konfrontert med kontoutskriftene i avhør eller får innsyn i saken.

Bygger på§ 210§ 210a§ 230§ 242straffeprosessloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Bankens taushetsplikt gjelder ikke overfor politiet

Banker har streng taushetsplikt om kundenes forhold. Men taushetsplikten viker for politiets etterforskning. Straffeprosessloven § 230 annet ledd sier at vitner med taushetsplikt etter finansforetaksloven plikter å gi forklaring til politiet om forhold som er omfattet av taushetsplikten. Det gjelder bankansatte.

Banken kan altså ikke nekte å svare med henvisning til at du er kunde og ikke har samtykket.

Utleveringspålegg: slik får politiet tak i opplysningene

Politiet bruker et utleveringspålegg (et pålegg om å gi fra seg bevis) for å få tak i kontoutskrifter, transaksjonslister, kortbruk og opplysninger om hvem som har disponert en konto.

Etter straffeprosessloven § 210 kan retten pålegge den som har en ting som kan ha betydning som bevis, å utlevere den. Er det fare for at etterforskningen lider ved å vente, kan påtalemyndigheten gi pålegget selv og legge det fram for retten etterpå.

For banker er det enklere. Tredje ledd i samme paragraf gir påtalemyndigheten rett til å pålegge vitner med forklaringsplikt etter § 230 annet ledd å utlevere dokumenter som kan ha betydning som bevis. Det betyr at politijuristen kan sende pålegget direkte til banken uten å gå via retten. I praksis er det slik de fleste kontoopplysninger blir hentet inn.

Det må være en straffesak for at politiet skal kunne gi pålegget. Når sterke allmenne hensyn tilsier det, kan pålegg til banker likevel gis før det formelt er åpnet etterforskning.

Får du vite at politiet har sjekket kontoen?

Ikke alltid med en gang. Straffeprosessloven § 210 a gir påtalemyndigheten adgang til å utsette underretningen til deg om utleveringspålegget i inntil åtte uker. Det forutsetter at:

  • du med skjellig grunn mistenkes for et lovbrudd som kan gi mer enn seks måneders fengsel
  • underretning vil være til vesentlig skade for etterforskningen, eller hensynet til politiets metoder eller andre omstendigheter gjør det strengt nødvendig

Retten kan forlenge utsettelsen med åtte uker om gangen, og i noen tilfeller med fire måneder. I saker om lovbrudd mot Norges selvstendighet og grunnleggende nasjonale interesser (straffeloven kapittel 17) kan den forlenges med seks måneder om gangen. Retten kan også pålegge banken å holde pålegget hemmelig for deg.

Senest når saken ender med tiltale eller henleggelse, skal du som hovedregel få vite om pålegget. Men i mange saker skjer det ved at kontoutskriftene ligger i saksdokumentene du får innsyn i, eller at etterforskeren legger dem fram i avhøret.

Når banken melder fra selv: hvitvaskingsloven

Det er ikke bare politiet som kan sette i gang. Banker har en egen plikt etter hvitvaskingsloven. Ser banken transaksjoner som etter nærmere undersøkelser gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal den sende opplysningene til Økokrim. Det følger av hvitvaskingsloven § 26.

Etter § 28 i samme lov skal banken ikke fortelle deg eller andre at den har undersøkt deg, rapportert deg eller at det pågår etterforskning. Banken kan derfor ikke svare deg hvis du spør om den har sendt melding. Det er også grunnen til at du av og til bare får beskjed om at en betaling er stanset, eller at banken vil ha dokumentasjon på hvor pengene kommer fra, uten forklaring.

Eksempel

Kasper og salgene på nettet

Kasper (33) har solgt en del elektronikk på et bruktmarked på nett det siste året. Politiet etterforsker en serie innbrudd i bodene i blokka der han bor, og flere av tingene som ble stjålet, dukker opp i annonser fra ham.

Påtalemyndigheten sender et utleveringspålegg til banken om alle innbetalinger på kontoen hans for de siste tolv månedene. Fordi heleri kan straffes med fengsel i inntil to år, beslutter påtalemyndigheten også at underretningen til Kasper skal utsettes. Den vil først sjekke betalingene mot listen over stjålne ting.

Kasper merker ingenting. Tre måneder senere blir han innkalt til avhør. Etterforskeren legger fram en oversikt over 46 innbetalinger fra kjøpere, med dato og beløp, og spør hvor tingene kom fra.

Hva du kan gjøre

Du kan be om innsyn i sakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242, også i pålegget og det banken har utlevert. Innsyn kan nektes så lenge det kan skade etterforskningen.

Er en utlevering gitt av påtalemyndigheten etter hastereglene, skal den legges fram for retten for godkjenning. Har du fått vite om pålegget, kan forsvareren vurdere om det var lovlig.

Du kan også be politiet om å hente inn opplysninger som taler for deg, for eksempel betalinger som viser at du kjøpte tingene lovlig.

Kort oppsummert

  • Politiet kan få innsyn i bankkontoen din gjennom et utleveringspålegg, og banken må utlevere opplysningene.
  • Pålegget til banken kan gis av påtalemyndigheten direkte uten at retten er involvert.
  • Ved mistanke om lovbrudd med strafferamme over seks måneder kan varselet til deg utsettes, og banken kan pålegges taushet.
  • Banken skal selv rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim og har forbud mot å fortelle deg det.
  • Du får ofte først vite om innsynet i bankkontoen gjennom avhør eller innsyn i saksdokumentene.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak