Kan politiet pågripe meg på jobben?
Ja, politiet kan pågripe deg på jobben hvis vilkårene for pågripelse er oppfylt. Loven sier ikke noe om hvor en pågripelse kan skje, men den skal gjennomføres så skånsomt som forholdene tillater. Politiet skal også unngå å utsette deg for mer offentlig eksponering enn nødvendig. Mange ganger velger politiet derfor å kalle deg inn eller hente deg et annet sted, men det er ingen rett du kan kreve.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Pågripe på jobb: det er lov
Straffeprosessloven har ingen regel om hvor en pågripelse kan skje. Det som teller, er om vilkårene er oppfylt: skjellig grunn til mistanke om et lovbrudd av en viss alvorlighet, og en særlig grunn, for eksempel fare for flukt eller for at du ødelegger bevis. Er det tilfellet, kan politiet pågripe deg hjemme, på gaten, på treningssenteret eller på arbeidsplassen.
Noen ganger er jobben det naturlige stedet. Mistanken kan gjelde noe som har skjedd der, politiet vet at du er der på et bestemt tidspunkt, eller de vil sikre bevis på arbeidsplassen samtidig. I saker om økonomisk kriminalitet i en bedrift skjer pågripelse og ransaking ofte samtidig i lokalene.
Kravet om skånsomhet
Selv om pågripelsen er lovlig, er det grenser for hvordan den kan gjennomføres. Straffeprosessloven § 178 sier at pågripelse skal foretas så skånsomt som forholdene tillater.
Politiloven § 6 går lenger. Politiet skal ikke bruke sterkere midler enn nødvendig, og skal opptre med omtanke for personers integritet. Den som er gjenstand for et inngrep, skal ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen krever. Det er særlig relevant på en arbeidsplass, der kolleger, kunder og ledere kan se hva som skjer.
I praksis betyr det at politiet bør velge den minst synlige løsningen som fungerer. De kan for eksempel be lederen om å hente deg til et møterom, vente til du går ut av bygget, eller ta deg med uten håndjern hvis du samarbeider. Er det fare for at du rømmer, gjør motstand eller har våpen, kan mer håndfaste metoder være nødvendige.
Når politiet ikke trenger å komme til jobben
For mange lovbrudd er det ikke grunnlag for pågripelse i det hele tatt. Politiet vil da i stedet kalle deg inn til avhør, gjerne med brev eller telefon. Du har plikt til å møte, men ikke til å forklare deg. Er det ikke fare for flukt eller bevisforspillelse, er en innkalling ofte både enklere og mer forholdsmessig enn å møte opp på jobben din.
Har du fått vite at politiet ønsker å snakke med deg, kan det derfor lønne seg å ta kontakt selv og avtale tid. Da reduseres faren for at de oppsøker deg på et ubeleilig sted. Du kan også be forsvareren din om å avtale tidspunktet.
Kan politiet gå inn på arbeidsplassen?
Politiet kan gå inn i publikumsarealer som alle andre. For å lete etter deg i lokaler som ikke er åpne for publikum, trenger de som hovedregel hjemmel til ransaking. Straffeprosessloven § 192 åpner for ransaking hos andre enn mistenkte, blant annet når det er særlig grunn til å anta at mistenkte kan pågripes der. Arbeidsplassen er ofte et slikt sted. Er det fare ved opphold, kan politiet handle uten forhåndsbeslutning fra påtalemyndigheten eller retten.
Arbeidsgiveren har ikke plikt til å hjelpe politiet med å finne deg, men kan heller ikke hindre en lovlig pågripelse. Mange arbeidsgivere velger å samarbeide for å unngå oppstyr.
Politiet skal ikke fortelle kolleger eller ledere hva mistanken gjelder. De har taushetsplikt om etterforskningen. Arbeidsgiveren vil likevel ofte forstå at noe alvorlig har skjedd, og du bør tenke gjennom hva du vil si når du kommer tilbake. Du har ingen plikt til å forklare deg for arbeidsgiveren om straffesaken.
Amir og verkstedet på Alnabru
Amir (31) jobber som mekaniker på et bilverksted. Politiet mistenker ham for å ha solgt stjålne deler, og påtalemyndigheten har besluttet pågripelse fordi det er fare for at han vil varsle andre i nettverket. Politiet vet at Amir starter skiftet kl. 07.
To sivilkledde polititjenestepersoner kommer til verkstedet kl. 07.15. De spør verkstedsjefen om å få snakke med Amir på kontoret. Der forteller de at han er pågrepet og hva mistanken gjelder, og viser ham beslutningen. Amir er rolig, og de går ut til en sivil bil uten håndjern.
Samtidig ransaker andre polititjenestepersoner skapet hans og en container på baksiden, med beslutning om ransaking. Kollegene ser at noe skjer, men får ikke vite hva. Verkstedsjefen får beskjed om at politiet ikke kan si noe om saken.
Amir mener senere at politiet burde ha ventet til han kom hjem. Men fordi faren for varsling var reell og politiet gjorde pågripelsen diskret, vil den neppe bli ansett som urimelig.
Hvis du mener pågripelsen var unødig ydmykende
Mener du at politiet opptrådte unødig hardhendt eller offentlig, kan du klage. Klager på polititjenestepersoners opptreden går til politidistriktet. Mistanke om straffbare forhold begått av politiet, som unødig vold, behandles av Spesialenheten for politisaker.
Blir du frifunnet eller saken henlagt, kan du ha krav på erstatning for økonomisk tap og oppreisning etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31. Kravet settes fram for politidistriktet.
Kort oppsummert
- Politiet kan pågripe på jobb når vilkårene for pågripelse er oppfylt.
- Pågripelsen skal være så skånsom som forholdene tillater, og du skal ikke eksponeres mer enn nødvendig.
- Ofte velger politiet innkalling i stedet, men du kan ikke kreve det.
- Politiet kan gå inn i ikke-offentlige lokaler for å pågripe deg når vilkårene for ransaking er til stede.
- Du kan klage på politiets opptreden, og ved straffbare forhold går saken til Spesialenheten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.