Pliktdelsarv i praksis: to tredjedeler, 15 G og hva som kan styres

Arild vil vite hvor mye av formuen han faktisk styrer selv

Arild er 58 år, har tre voksne barn og er gift på nytt. Han eier et lite håndverksfirma sammen med den yngste datteren, som har jobbet der i ti år uten å ta ut lønn på linje med det hun faktisk har bidratt med. Da han satte i gang med testamentet, var planen enkel: firmaet skulle gå til henne, resten skulle deles likt mellom de tre. Regnestykket viste seg raskt å være mer komplisert enn som så. Arveloven § 50 la premisser Arild ikke hadde tenkt på, og spørsmålet ble fort hvor mye av formuen han i det hele tatt rådet fritt over.

Pliktdel 15 G er regelen: to tredjedeler, men et tak i store bo

Regelen i § 50 er kort: livsarvingene dine, altså barna og eventuelt barnebarn etter et barn som har gått bort før deg, har til sammen krav på to tredjedeler av det du etterlater deg. Men loven setter en grense oppover: ingen barnelinje kan kreve mer enn 15 ganger grunnbeløpet. Har du én arving, spiser dette taket fort opp hele poenget med brøken. Har du derimot flere barn og en formue som ikke er enorm, kommer taket sjelden til syne i det hele tatt, fordi to tredjedeler blir et lavere tall enn 15 G lenge før formuen er stor nok til at grensen betyr noe.

Grensen på 15 G har ikke kommet av seg selv. Lovgiver har veid to hensyn mot hverandre: barna skal være sikret en rimelig del av det foreldrene etterlater seg, samtidig som svært formuende foreldre skal ha reell frihet til å disponere over det meste av det de eier. Uten et tak ville to tredjedeler av en stor formue ha låst opp mot all praktisk testasjonsfrihet, uansett hvor mange millioner det var snakk om. Med taket blir pliktdelen en fast sum per barn, ikke en evig voksende brøk. Grunnbeløpet justeres hvert år 1. mai, så også de 15 gangene endrer seg litt fra år til år, men prinsippet i loven ligger fast.

Under fire millioner: pliktdelen følger hovedregelen fullt ut

Arilds formue, huset og driftsmidlene i firmaet medregnet, lå da han regnet første gang på rundt 4,5 millioner kroner. To tredjedeler av det er 3 millioner kroner. Delt på tre barn blir det en million hver, langt under taket per barnelinje. Her gjør ikke 15 G-regelen noe som helst med resultatet. Pliktdelen er rett og slett tre millioner kroner, og friarven, den siste millioner og en halv, er alt Arild kan disponere fritt i testamentet, for eksempel ved å gi datteren i firmaet noe mer enn brødrene hennes.

Over ti millioner: taket gjør friarven mye større enn en tredjedel

To år senere solgte firmaet en tomt det hadde sittet på i årevis, og formuen hoppet til 12 millioner kroner. Nå ser regnestykket helt annerledes ut. To tredjedeler av 12 millioner er 8 millioner, men delt på tre barn blir det over 2,6 millioner hver, mer enn taket tillater. Hvert barn er da sikret 2 048 235 kroner, ikke mer, uansett hvor stor resten av formuen er. Til sammen utgjør pliktdelen dermed rundt 6,1 millioner kroner, og friarven har vokst til nesten 5,9 millioner, om lag halvparten av alt Arild eier. Jo rikere du er, desto mindre andel av formuen er bundet opp i pliktdel, og desto mer bestemmer testamentet ditt reelt sett. Skulle en av Arilds sønner falle fra før ham og etterlate seg egne barn, tar barnebarna over farens plass i regnestykket. Taket på 15 G gjelder da for hele den barnelinjen samlet, ikke 15 G til hvert av barnebarna i tillegg.

Ektefellens minstearv kommer i tillegg, ikke i stedet for

Arilds nye kone er ikke mor til noen av de tre barna. Hun har eget krav på minstearv etter arveloven § 8: fire ganger grunnbeløpet, fordi Arild har livsarvinger, det vil si i overkant av 546 000 kroner. Den retten kommer ved siden av barnas pliktdel, ikke som et fradrag i den. I et bo som Arilds, med millioner å fordele, oppstår det sjelden noen konflikt mellom de to kravene. I mindre bo kan det derimot bli trangt om plassen, for begge deler er ufravikelige minimumsgarantier testamentet ikke kan skrive vekk, uansett hvor godt begrunnet ønsket måtte være.

Kontanter eller eiendeler: hva testator faktisk kan bestemme

Det Arild egentlig ønsket, var å gi firmaet til datteren uten at brødrene fikk eierandeler de aldri kom til å bruke. Det er fullt mulig. Etter arveloven § 51 står testator fritt til å bestemme at brødrenes andel av pliktdelen skal utbetales som et pengebeløp fra boets øvrige midler, mens datteren overtar selve firmaet udelt. Arild skrev derfor at datteren overtar firmaet i sin helhet, mot at hun ved skiftet betaler brødrene ut med et beløp tilsvarende deres pliktdel, beregnet etter en uavhengig verdivurdering på dødsfallstidspunktet. Løsningen forutsetter at datteren har eller kan skaffe penger til utløsningen, noe Arild avklarte med regnskapsføreren før han signerte. En vanlig misforståelse er å tro at friarven er det testator kan gi bort før pliktdelen er trukket fra. Det er motsatt: pliktdelen beregnes først, ut fra hele nettoformuen på dødsfallstidspunktet, og det som blir liggende igjen etterpå, er friarven. Skriver du testamentet som om friarven var et fast beløp uavhengig av resten, risikerer arvingene et regnestykke som ikke går opp den dagen boet faktisk skal gjøres opp. Arild brukte til slutt en advokat med arverett som spesialfelt til å sette opp testamentet riktig, en jobb som kostet ham rundt 8 000 kroner totalt, og testamentet ble deponert hos tingretten slik at ingen kan hevde senere at det ble endret eller forsvant. Har du selv en enklere formue enn Arilds, kan testamentbyggeren være nok til å komme i mål uten advokat i utgangspunktet. Pliktdels-kalkulatoren kan gi et første overslag før du bestiller time hos advokat.

Kort oppsummert

• Pliktdel 15 G betyr at to tredjedeler av formuen er pliktdelsarv, men aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet, i dag 2 048 235 kroner, til hvert barn eller hver barnelinje.
• Under taket følger pliktdelen hovedregelen fullt ut, mens friarven vokser kraftig over taket, slik Arilds regnestykke viste da formuen gikk fra 4,5 til 12 millioner kroner.
• Ektefellens minstearv på fire eller seks ganger grunnbeløpet er et eget krav ved siden av barnas pliktdel, ikke en del av den.
• Etter arveloven § 51 kan testator la brødrenes andel av pliktdelen komme som et pengebeløp fra boet, mens datteren beholder firmaet i sin helhet.
• Et testament som fordeler friarven skjevt, bør settes opp med advokat, en jobb som normalt koster fra 5 000 til 10 000 kroner.