Testamentere friarven til ett barn: den lovlige skjevfordelingen

Tiril har jobbet i gartneriet i femten år, søsknene har egne karrierer

Tiril er 39 år og har jobbet i familiens gartneri siden hun var 24, mens broren er lege og søsteren jobbar i oljebransjen, begge med god egen inntekt og ingen tilknytning til driften. Foreldrene, som eier gartneriet og en enebolig til sammen verdt 5,1 millioner kroner, ønsker at Tiril skal kunne overta og drive videre uten å måtte kjøpe ut søsknene for et beløp virksomheten ikke tåler. Spørsmålet de har brukt lengst tid på, er ikke om de kan gi Tiril mer, men hvor mye mer, og hvordan de formulerer det slik at testamentet faktisk holder juridisk. Broren og søsteren har begge sagt at de forstår hvorfor Tiril bør sitte igjen med driften, men foreldrene ønsker likevel en løsning som er tydelig nok til at ingen av dem kan hevde i etterkant at de ikke visste hva de gikk med på.

Friarv ett barn kan motta: regnestykket i et typisk norsk bo

To tredjedeler av 5,1 millioner kroner er 3,4 millioner, fordelt likt på de tre barna, altså rundt 1 133 000 kroner hver, godt under 15 G-taket. Den siste tredjedelen, 1,7 millioner kroner, er friarv foreldrene kan disponere fritt. Det betyr at Tiril, om foreldrene gir henne hele friarven i tillegg til sin egen pliktdel, kan ende opp med om lag 2,83 millioner kroner mot søsknenes 1,13 millioner hver, en forskjell på 1,7 millioner kroner totalt, nok til at hun kan overta gartneriet uten et stort kontantoppgjør til søsknene. Dette forutsetter selvsagt at foreldrene faktisk velger å gi Tiril hele friarven. De kunne like gjerne delt den mellom alle tre, gitt den til et barnebarn, eller latt den gå til en organisasjon, siden friarven per definisjon er den delen av formuen loven ikke legger noen føringer på i det hele tatt.

Jo mindre boet er, jo mindre betyr friarven i kroner

I et bo på 1,5 millioner kroner er friarven bare 500 000 kroner, og selv om foreldrene gir alt sammen til ett barn, monner det lite sammenlignet med en situasjon som Tirils. I et bo på 20 millioner kroner derimot, med tre barn, blir pliktdelen begrenset av 15 G-taket, og friarven vokser til godt over halvparten av formuen. Størrelsen på boet avgjør med andre ord ikke bare hvor mye hvert barn arver i kroner, men også hvor stort reelt handlingsrom testator faktisk har til å prioritere ett av dem. For familier med en formue et sted mellom disse ytterpunktene, si mellom 3 og 8 millioner kroner, ligger friarven som regel et sted mellom en femtedel og halvparten av det totale boet, avhengig av nøyaktig hvor mange barn som deler pliktdelen mellom seg.

Formuleringen som gjør at testamentet faktisk holder

Et testament som bare sier at «Tiril skal ha mer enn søsknene» holder ikke i praksis, fordi boet må vite nøyaktig hvilket beløp eller hvilken eiendel dette gjelder. Foreldrene til Tiril skrev i stedet at hun skal overta gartneriet og eneboligen i sin helhet, og at differansen mellom verdien av dette og hennes egen pliktdel regnes som den friarven hun mottar, mens søsknene får sin pliktdel utbetalt i kontanter fra andre midler foreldrene bygger opp frem mot testamentet skal brukes. Denne typen konkret formulering, med tall og eiendeler navngitt, er det som gjør at bostyreren senere kan gjennomføre fordelingen uten å måtte tolke seg frem til hva foreldrene egentlig mente. Et testament bør også si noe om hva som skal skje dersom verdiene endrer seg vesentlig fra det ble skrevet til det faktisk skal brukes, for eksempel ved å knytte fordelingen til en verdivurdering på dødsfallstidspunktet i stedet for et fast kronebeløp fastsatt i dag.

Forholdet til en eventuell ektefelle eller samboer

Har testator en gjenlevende ektefelle eller samboer når testamentet skal brukes, må dennes minstearv eller samboerarv dekkes før friarven i det hele tatt kan fordeles til barna. En ektefelle har krav på fire ganger grunnbeløpet når det finnes livsarvinger, mens en samboer med felles barn har krav på det samme etter arveloven § 12. Foreldrene til Tiril er fortsatt gift med hverandre, så dette blir først aktuelt den dagen den gjenlevende av dem to også går bort, og testamentet deres er skrevet slik at friarven til Tiril først beregnes endelig i det andre dødsfallet. Er en av foreldrene i stedet gift på nytt når dødsfallet inntreffer, blir bildet mer sammensatt: den nye ektefellen har fortsatt bare krav på fire ganger grunnbeløpet, siden Tiril og søsknene uansett regnes som livsarvinger, men Tiril og søsknene blir da også særkullsbarn som må samtykke dersom den nye ektefellen ønsker å sitte i uskifte med det faren etterlater seg.

Hvordan familien unngår at skjevfordelingen sprenger relasjonene

Foreldrene til Tiril valgte å samle alle tre barna til en felles samtale før testamentet ble signert, der de forklarte regnestykket åpent og lot broren og søsteren stille spørsmål. Begge sa seg til slutt enige i at det ga mening at Tiril, som har bygget opp gartneriet med foreldrene i femten år, skulle sitte igjen med driften uten en tung gjeld til søsknene. Søsteren stilte likevel ett konkret spørsmål under samtalen: hva skjer dersom gartneriet en dag selges i stedet for å drives videre. Foreldrene svarte ved å skrive inn i testamentet at dersom virksomheten selges innen fem år etter at Tiril overtar, skal en andel av salgssummen likevel fordeles til søsknene, en klausul som roet ned nettopp den bekymringen uten å endre selve hovedplanen for hvordan gartneriet og formuen for øvrig skal fordeles den dagen begge foreldrene er borte. En advokat med arverett satte opp testamentet med de konkrete tallene og eiendelene innarbeidet, en prosess som samlet kostet familien rundt 12 000 kroner fordelt på to møter og et par justeringer i etterkant. Familien planlegger å ta testamentet frem igjen til gjennomgang hvert femte år, eller tidligere dersom gartneriets verdi endrer seg vesentlig, nettopp for at regnestykket skal stemme den dagen det faktisk skal brukes, ikke bare på signeringstidspunktet. Familier med en enklere formue kan gjerne starte selv med testamentbyggeren før de tar utkastet videre til en advokat for kontroll.

Kort oppsummert

• Friarv ett barn kan motta i tillegg til sin egen pliktdel, er det som blir igjen av formuen etter at alle livsarvingenes pliktdel er dekket.
• I et lite bo monner friarven lite i kroner, mens den i et stort bo kan utgjøre godt over halvparten av formuen på grunn av 15 G-taket.
• Testamentet bør angi konkrete beløp eller navngitte eiendeler for skjevfordelingen, ikke bare en generell formulering om at ett barn skal ha mer.
• En gjenlevende ektefelles minstearv eller en samboers arv etter arveloven § 12 må dekkes før friarven kan fordeles til barna.
• En åpen samtale med alle barna før testamentet signeres, reduserer risikoen for at skjevfordelingen ender som en tvist etter dødsfallet.