Barna dine har krav på en pliktdel du ikke kan testamentere bort. Fyll inn formue og antall barn, så ser du nøyaktig hvor mye som er bundet — og hvor mye du står fritt til å fordele selv.
I Norge har du testasjonsfrihet — men ikke ubegrenset. Har du barn, er en del av formuen din pliktdelsarv: en andel barna dine har krav på uansett hva testamentet ditt sier, med mindre de selv gir avkall på den.
Pliktdelen er 2/3 av formuen som skal gå til livsarvingene, men denne andelen er begrenset oppad til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15G) per barn. I 2026 utgjør 15G 2 048 235 kr. Har du liten eller middels formue, er det 2/3-regelen som normalt avgjør pliktdelen. Har du en stor formue, er det som oftest 15G-taket per barn som setter grensen — og da kan du testamentere en betydelig andel fritt, selv med flere barn.
Det som er igjen etter pliktdelen — det frie beløpet — kan du disponere akkurat som du vil i testamentet: gi mer til ett barn enn et annet, gi noe til en samboer uten automatisk arverett, til et barnebarn, en venn, eller en veldedig organisasjon.
Et vanlig praktisk poeng: pliktdelen er en rett, ikke en plikt for deg til å gi akkurat 2/3 likt fordelt hvis du ikke har testamentert noe. Har du ikke skrevet testament i det hele tatt, arver barna etter de vanlige arvereglene (se Arvefordeling-kalkulatoren) — pliktdelsreglene blir først relevante når du faktisk ønsker å testamentere noe bort fra denne standardfordelingen.
Ønsker du å gi mer til en samboer uten felles barn enn det frie beløpet tillater, finnes det et eget unntak: har dere vært samboere i mer enn fem år, kan du testamentere inntil 4G til samboeren med forrang foran særkullsbarnas pliktdel.
Testament-generatoren vår bygger inn pliktdelskontroll automatisk, så testamentet blir gyldig.
Lag testamentet dittDette er en veiledende beregning basert på tallene du oppgir og lovens hovedregler. Den er ikke rettslig rådgivning i din konkrete sak — særeie, gaver i levende live og andre forhold kan påvirke det faktiske regnestykket.