Har jeg plikt til å hjelpe en båt i nød?
Ja, du har plikt til å hjelpe en båt i nød når folk om bord er i åpenbar fare for liv eller alvorlig skade. Straffeloven § 287 gjelder alle og straffer den som unnlater å hjelpe etter evne. Skipsførere har i tillegg en plikt i sjøloven til å hjelpe folk i havsnød. Plikten gjelder bare så langt hjelpen kan gis uten særlig fare for deg selv og de som er om bord hos deg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Regelen er den samme enten du sitter i en liten åpen båt eller på en stor motorbåt. Det som varierer, er hva du faktisk kan gjøre uten å sette deg selv i fare, og det er også der grensen for plikten går.
Hva straffeloven og sjøloven sier
Den mest brukbare regelen står i straffeloven § 287. Den sier at den som unnlater etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse, straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder. Paragrafen nevner ikke båt. Den gjelder på land, på fjellet og på sjøen, og den treffer alle, ikke bare dem som har båtførerbevis.
Sjøloven har en egen regel for skipsførere. Etter sjøloven § 135 tredje ledd skal skipsføreren yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som er i havsnød eller truet av fare til sjøs, så langt det kan skje uten særlig fare for skipet og dem som er om bord. Sjøloven er skrevet med skip og skipsførere for øye. Hvor langt den passer på en liten fritidsbåt, sier lovteksten ikke noe uttrykkelig om. For deg som styrer en fritidsbåt er derfor straffeloven § 287 det trygge å bygge på.
Hvor langt rekker plikten til å hjelpe en båt i nød
Plikten er knyttet til fare for mennesker. En båt med motorstopp en rolig sommerdag, der alle sitter med vest og ingenting haster, er ikke en situasjon der loven krever at du griper inn. Mange tilbyr slep likevel, og det er god sjømannsskikk, men det er ikke en straffbar plikt.
Fare for liv eller helse endrer bildet. Folk i vannet, en båt som tar inn vann, en brann om bord eller en kajakkpadler som ikke kommer seg opp igjen, er typiske tilfeller. Loven bruker ordet «åpenbar». Du trenger ikke vite alt om situasjonen, men det skal ikke være tvil om at noen trenger hjelp.
Plikten har to grenser. Den første er evne. Sitter du i en liten jolle, kan du ikke forventes å slepe en tung båt, men du kan varsle. Den andre grensen står i § 287 annet ledd: Plikten gjelder ikke når den ikke kunne oppfylles uten å utsette deg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse. Du skal altså ikke kjøre inn i brenninger i dårlig vær med barn om bord for å nå en annen båt.
Hjelp kan være mye forskjellig:
- varsle kystradio på telefon 120 (eller VHF kanal 16) eller ring 112 ved fare for liv, og gi posisjon
- holde deg i nærheten til hjelpen kommer
- kaste ut vest, ring eller line
- ta personer om bord, hvis det kan gjøres trygt
Ofte er det første punktet det viktigste. Et raskt varsel fra deg kan sette redningstjenesten i gang mens du selv gjør det du kan.
Olav og den kantrede jolla
Olav er på vei hjem fra fisketur en lørdag ettermiddag i sin 23 fots motorbåt. Det blåser frisk bris. Omtrent 300 meter unna ser han en jolle som har kantret. Wenche og sønnen Eskil på ni år holder seg fast i kjølen. Begge har vest på.
Olav ringer 112, oppgir posisjonen og forteller at det er et barn i vannet. Deretter kjører han sakte mot dem på le side, slik at jolla ikke driver inn i båten hans, og får først Eskil og så Wenche om bord. Han gir dem tepper, og redningstjenesten ber ham følge til nærmeste brygge der ambulansen venter.
Hadde sjøgangen vært så høy at Olav selv kunne ha kantret i forsøket, ville situasjonen vært en annen. Da hadde det vært nok å varsle, holde seg i nærheten og kaste ut en line. Loven krever ikke at han setter eget liv eller sine passasjerers liv på spill.
Når du selv er med i et sammenstøt
Etter sjøloven § 164 skal en skipsfører som er innblandet i et sammenstøt, så langt det kan skje uten særlig fare for eget skip, gi det andre skipet og dets folk all nødvendig hjelp. Han skal også oppgi navnet og hjemstedet til sitt eget skip og hvor det kommer fra og skal. Samme plikter gjelder når skipet støter sammen med en båt. Å kjøre fra et sammenstøt uten å sjekke om noen er skadet, er derfor ikke et alternativ.
Straffen for brudd på denne plikten er satt i sjøloven § 506. En skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter plikten til å yte nødvendig hjelp, kan straffes med bot eller fengsel inntil tre år. Er resultatet døden eller betydelig skade på kropp eller helse, er grensen seks år.
Hvem betaler, og får du noe for hjelpen
Reddet du et menneske, har du ikke krav på betaling for det. Reddet du samtidig en båt, er det egne regler i sjøloven om bergelønn. Etter sjøloven § 445 gir berging av menneskeliv i seg selv ikke rett til bergelønn, men den som har reddet menneskeliv har rett til en rimelig andel av bergelønn eller særlig vederlag der skip og gods er berget.
Bruker du tid og drivstoff på å hjelpe, ligger de utgiftene normalt hos deg. Ble din egen båt skadet under redningen, er det forsikringsvilkårene dine som avgjør om skaden dekkes.
Kort oppsummert
- Straffeloven § 287 gir plikt til å hjelpe en person i åpenbar fare for liv eller alvorlig skade, og gjelder også på sjøen.
- Plikten til å hjelpe en båt i nød stopper der hjelpen krever særlig fare for deg selv eller andre.
- Å varsle redningstjenesten er ofte den viktigste hjelpen du kan gi.
- Etter et sammenstøt har skipsføreren egne plikter til å hjelpe og oppgi navn og hjemsted.
- Å redde liv gir ikke i seg selv rett til bergelønn.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.