§ 135. Havsnød: skipsførerens plikter

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 135. Havsnød

Kommer skipet i havsnød, plikter skipsføreren å gjøre alt som står i dennes makt for å redde de ombordværende og bevare skip og last. Skipsføreren skal om nødvendig sørge for at skipsbøkene og skipspapirene blir brakt i sikkerhet, og så vidt mulig dra omsorg for berging av skip og last.
Med mindre det er betydelig fare for skipsførerens eget liv, må skipsføreren ikke forlate skipet så lenge det er rimelig utsikt til berging.
I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren å yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs. I havsnød etter første punktum regnes også enhver person som har søkt tilflukt ved kysten og ikke kan nås av annen redningstjeneste enn etter den internasjonale konvensjon 27. apr 1979 om ettersøkning og redning til sjøs. Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter første og annet punktum, med verdighet og omsorg, innenfor de rammer som skipets muligheter og begrensninger setter.
Ingen, heller ikke eieren, befrakteren eller selskapet som er ansvarlig for skipets drift etter definisjonen i SOLAS-konvensjonens regel IX/1, skal på noen måte helt eller delvis forhindre skipsføreren i å treffe beslutninger eller iverksette tiltak som etter skipsførerens yrkesmessige skjønn er nødvendig for sikkerheten til menneskeliv til sjøs eller for vern av det marine miljøet.
Kilde: Lovdata — Sjøloven § 135
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva skipsføreren må gjøre når skipet er i havsnød (akutt fare på sjøen). Førerens viktigste oppgave er å redde alle som er om bord og verne skipet og lasten, med alle midler som står til rådighet. Om det trengs, skal skipsbøkene og skipspapirene bringes i sikkerhet. Føreren skal dessuten så langt det lar seg gjøre sørge for at skip og last blir berget.

Andre ledd forbyr føreren å gå fra skipet så lenge berging fortsatt er realistisk. Unntaket gjelder når førerens eget liv er i betydelig fare. Plikten er sterk, men den har en grense i førerens egen sikkerhet.

Tredje ledd gjelder hjelp til andre. Føreren skal hjelpe alle som er i havsnød eller truet av fare på sjøen, så langt hjelpen kan gis uten særlig fare for skipet og dem om bord. Som havsnød regnes også situasjonen til folk som har flyktet til kysten, og som bare kan nås av en redningstjeneste etter den internasjonale konvensjonen fra 1979 om ettersøkning og redning til sjøs. Personer som tas om bord, skal møtes med «verdighet og omsorg», innenfor det skipet har av muligheter og begrensninger.

Fjerde ledd beskytter førerens faglige skjønn. Ingen, verken eier, befrakter eller det selskapet som har ansvar for driften av skipet, kan helt eller delvis hindre føreren i å ta avgjørelser eller sette i verk tiltak som føreren mener er nødvendige for menneskeliv til sjøs eller for det marine miljøet.

Paragrafen er en del av rekken av regler om skipsførerens plikter. § 131 gjelder at skipet skal være sjødyktig før reisen begynner, § 132 krever «godt sjømannskap» ved navigeringen, og § 133 pålegger føreren å sørge for at skipsbøkene føres. Skipsbøkene får en ekstra rolle i havsnød, siden de da skal reddes. Er føreren fraværende, er det den øverste styrmannen som tar de avgjørelsene som ikke kan vente, jf. § 136. § 137 gir føreren fullmakt til å inngå avtaler på rederens vegne, og § 138 sier at føreren skal ta vare på lasten og lasteierens interesser.

Eksempel: En rederiansvarlig ber føreren la være å sette i verk en beredskapsaksjon fordi den blir dyr. Føreren mener aksjonen er nødvendig for sikkerheten til de om bord. Da kan ikke rederiet stoppe føreren.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjøloven →
Gratis vurdering av din sak