§ 135. Havsnød: skipsførerens plikter
- Føreren skal gjøre alt for å redde folk, skip og last i havsnød.
- Føreren kan ikke gå fra skipet så lenge berging er realistisk, med unntak for betydelig fare for eget liv.
- Hjelp til andre i nød skal ytes så langt det kan skje uten særlig fare.
- Ingen kan hindre føreren i beslutninger han eller hun mener er nødvendige for sikkerheten.
§ 135. Havsnød
Paragrafen sier hva skipsføreren må gjøre når skipet er i havsnød (akutt fare på sjøen). Førerens viktigste oppgave er å redde alle som er om bord og verne skipet og lasten, med alle midler som står til rådighet. Om det trengs, skal skipsbøkene og skipspapirene bringes i sikkerhet. Føreren skal dessuten så langt det lar seg gjøre sørge for at skip og last blir berget.
Andre ledd forbyr føreren å gå fra skipet så lenge berging fortsatt er realistisk. Unntaket gjelder når førerens eget liv er i betydelig fare. Plikten er sterk, men den har en grense i førerens egen sikkerhet.
Tredje ledd gjelder hjelp til andre. Føreren skal hjelpe alle som er i havsnød eller truet av fare på sjøen, så langt hjelpen kan gis uten særlig fare for skipet og dem om bord. Som havsnød regnes også situasjonen til folk som har flyktet til kysten, og som bare kan nås av en redningstjeneste etter den internasjonale konvensjonen fra 1979 om ettersøkning og redning til sjøs. Personer som tas om bord, skal møtes med «verdighet og omsorg», innenfor det skipet har av muligheter og begrensninger.
Fjerde ledd beskytter førerens faglige skjønn. Ingen, verken eier, befrakter eller det selskapet som har ansvar for driften av skipet, kan helt eller delvis hindre føreren i å ta avgjørelser eller sette i verk tiltak som føreren mener er nødvendige for menneskeliv til sjøs eller for det marine miljøet.
Paragrafen er en del av rekken av regler om skipsførerens plikter. § 131 gjelder at skipet skal være sjødyktig før reisen begynner, § 132 krever «godt sjømannskap» ved navigeringen, og § 133 pålegger føreren å sørge for at skipsbøkene føres. Skipsbøkene får en ekstra rolle i havsnød, siden de da skal reddes. Er føreren fraværende, er det den øverste styrmannen som tar de avgjørelsene som ikke kan vente, jf. § 136. § 137 gir føreren fullmakt til å inngå avtaler på rederens vegne, og § 138 sier at føreren skal ta vare på lasten og lasteierens interesser.
Eksempel: En rederiansvarlig ber føreren la være å sette i verk en beredskapsaksjon fordi den blir dyr. Føreren mener aksjonen er nødvendig for sikkerheten til de om bord. Da kan ikke rederiet stoppe føreren.