Falske nødanrop og tull med 112 – er det straffbart?
Jakob oppdaget at sønnen hans på ni år hadde ringt 112 tre ganger på rad bare for å høre stemmen i den andre enden, og ble redd for at dette kunne få alvorlige konsekvenser for familien. Misbruk av nødetatenes numre, som useriøse oppringninger til 112 eller andre falske nødmeldinger, rammes av straffeloven § 187 om falsk alarm, og kan gi bot eller fengsel inntil 6 måneder for den som forsettlig eller grovt uaktsomt forårsaker en utrykning. Barn under 15 år, som er den kriminelle lavalderen i Norge, kan derimot ikke straffes for dette selv om oppringningen var bevisst, og saken følges i stedet opp overfor foreldrene eller gjennom politiets forebyggende arbeid.
Hva som regnes som en falsk nødmelding
Straffeloven § 187 rammer den som ved en uriktig melding, et ubegrunnet rop om hjelp eller misbruk av et nødsignal, forsettlig eller grovt uaktsomt forårsaker utrykning fra politi, brannvesen eller ambulanse. Det avgjørende er altså ikke bare at meldingen var usann, men at den faktisk medførte, eller var egnet til å medføre, en reell utrykning fra en av nødetatene. Å ringe 112 gjentatte ganger for å teste hva som skjer, å melde om en brann som ikke finnes, eller å sende inn en falsk melding om skade for å få hjelp raskere enn ellers, faller alle innenfor det bestemmelsen tar sikte på å ramme. Det er ikke noe krav om at meldingen må være fremsatt med et bestemt, uttalt motiv, det avgjørende er at den var uriktig eller ubegrunnet, og at den forsettlig eller grovt uaktsomt utløste en reell utrykning fra en nødetat.
Straffen for voksne som misbruker nødnumrene
For voksne som forsettlig eller grovt uaktsomt misbruker et nødnummer, er strafferammen etter § 187 bot eller fengsel inntil 6 måneder. Hvor alvorlig den enkelte saken vurderes, avhenger blant annet av hvor mange ganger det har skjedd, om meldingen bandt opp ressurser som kunne vært brukt på en reell nødsituasjon, og om det var snakk om en enkeltstående dårlig spøk eller et mer systematisk mønster. Har misbruket ført til at en reell nødsituasjon et annet sted fikk lengre responstid fordi ressurser var bundet opp, kan det tale klart i skjerpende retning ved vurderingen av straffen. Saken behandles normalt ikke med en enkel bot du kan vedta på stedet, ettersom vurderingen av forsett og grov uaktsomhet krever en konkret gjennomgang av hva som faktisk ble sagt og hvordan meldingen ble oppfattet av operatøren som mottok den. Les gjerne om forskjellen mellom forenklet forelegg og vanlig forelegg dersom du lurer på hvorfor akkurat denne typen sak behandles annerledes enn en ordinær fartsbot.
Barn under 15 år kan ikke straffes
Kriminell lavalder i Norge er 15 år, og et barn som ringer 112 gjentatte ganger for moro, kan derfor ikke straffes etter straffeloven § 187 uansett hvor bevisst handlingen fremstår. Det betyr likevel ikke at hendelsen er uten konsekvenser: politiet kan følge opp saken overfor foreldrene, og i noen tilfeller kan barnevernet eller skolen bli involvert dersom mønsteret gjentar seg og gir grunn til bekymring for barnets situasjon for øvrig. For Jakob endte saken med en samtale fra det lokale politiet om viktigheten av å forklare sønnen hvorfor nødnumrene finnes, uten at det ble noen formell reaksjon mot verken barnet eller foreldrene.
Hva foreldre bør gjøre hvis barnet har ringt feil
Oppdager du at barnet ditt har misbrukt 112 eller et annet nødnummer, er det beste du kan gjøre å ta en rolig samtale om hvorfor numrene finnes, og hva som skjer på den andre siden når noen ringer, fremfor bare å skjelle ut barnet for det som har skjedd. Mange barn forstår ikke fullt ut at en operatør faktisk må bruke tid og oppmerksomhet på hver eneste samtale, tid som ellers kunne gått til noen med et reelt behov for hjelp. Har det skjedd gjentatte ganger, kan det være lurt å sørge for at telefonen eller nettbrettet barnet har tilgang til, er sikret på en måte som gjør utilsiktede oppringninger mindre sannsynlige. Politiet kan for øvrig komme på døren av mange ulike grunner utover et faktisk nødanrop, blant annet ved en naboklage på støy fra hjemmet ditt, og i begge situasjoner lønner det seg å møte dem rolig og samarbeidsvillig.
Hvis du selv har meldt noe som viste seg å ikke stemme
Har du som voksen meldt fra om noe du trodde var reelt, men som senere viste seg å ikke stemme, for eksempel en observasjon du var genuint bekymret for, er situasjonen normalt en annen enn ved bevisst misbruk. Straffeloven § 187 krever forsett eller grov uaktsomhet, og en melding gitt i god tro ut fra det du faktisk observerte og oppfattet der og da, rammes i utgangspunktet ikke av bestemmelsen selv om det senere skulle vise seg at bekymringen var ubegrunnet. Er du usikker på om egen oppførsel kan ha krysset grensen fra en aktsom, om enn feilaktig, bekymringsmelding til noe mer bevisst, bør du være åpen om hele hendelsesforløpet dersom politiet tar kontakt i etterkant.
Kort oppsummert
- Misbruk av nødnumre som 112 rammes av straffeloven § 187 om falsk alarm, ikke andre bestemmelser.
- Voksne som forsettlig eller grovt uaktsomt misbruker en nødmelding, risikerer bot eller fengsel inntil 6 måneder.
- Barn under 15 år kan ikke straffes, men saken kan følges opp overfor foreldrene eller gjennom forebyggende arbeid.
- En melding gitt i god tro, som senere viser seg feil, rammes normalt ikke av bestemmelsen.
- Snakk med barn om hvorfor nødnumrene finnes, og vurder å sikre enheter mot utilsiktede oppringninger.