Personlige forhold ved salget: teller de i regressaken?
Personlige forhold ved salget, som sykdom, skilsmisse eller dårlig økonomi, er normalt ikke avgjørende i en regressak. Det som teller, er om du ga selskapet og kjøperen riktige og fullstendige opplysninger om boligen. Forsikringsselskapets vilkår avgjør hva som gir grunnlag for regress. Om livssituasjonen din kan telle med i vurderingen, er uklart, så du bør ikke bygge forsvaret bare på den.
Hva regresskravet bygger på
Regress (selskapet krever tilbake det det har betalt ut til kjøperen) er en avregning mellom selskapet og deg som selger. Selskapet har dekket kjøperens krav og vil så ha pengene fra deg. Da ser det på om du har oppfylt pliktene dine etter forsikringsvilkårene.
Fremtind knytter regress til at selgeren har misligholdt opplysningsplikten, kjøpt forsikringen i strid med vilkårene, oversittet meldefristen eller ikke oppfylt andre plikter. Gjensidige kan kreve regress når utbetalingen skyldes at selgeren har holdt tilbake, eller gitt ufullstendige, uriktige eller misvisende opplysninger om eiendommen. Begge tar altså utgangspunkt i hva du gjorde eller unnlot å si, ikke i hvordan livet ditt så ut da du solgte.
Hovedreglene om regress ved boligselgerforsikring er samlet i pilaren om regress fra boligselgerforsikringen. Her handler det bare om hvilken plass personlige forhold har.
Kan sykdom eller økonomi redusere kravet?
Forsikringsavtaleloven har en regel om at det ved avkortning av bolig- og innboforsikring skal tas hensyn til hvilken virkning avkortningen får for sikrede og de som er økonomisk avhengige av ham (§ 4-12). Regelen nevner bolig og innbo. Det er uklart om den også gjelder regress i en boligselgerforsikring, og du bør derfor ikke regne med at den hjelper deg.
Selv om regelen skulle gjelde, er den en avkortningsregel. Den fjerner ikke grunnlaget for kravet. Den kan i beste fall påvirke hvor mye du må betale, og hvordan det vurderes etter at selskapet har konkludert med at du brøt en plikt.
Sykdom, sorg eller dårlig tid er dessuten sjelden det selskapet spør om. Spørsmålet er hva egenerklæringen og salgsdokumentene sa, og hva du visste.
Når personlige forhold likevel kan ha betydning
Livssituasjonen din kan få betydning på to måter. For det første kan den forklare hvorfor du svarte som du gjorde. Skrev du «ingen kjente skader» fordi du rett og slett ikke visste om en tidligere lekkasje, er det et helt annet utgangspunkt enn om du visste og lot være å skrive det. Å vise at du ikke visste, er et forsvar mot selve kravet, og det er noe annet enn en personlig unnskyldning.
For det andre kan du be om en avtale om hvordan beløpet betales, hvis du ikke bestrider kravet. Skriv da til selskapet med et konkret forslag og legg ved opplysninger om økonomien din. Selskapet er ikke pålagt å gå med på det, men det er ikke uvanlig å snakke om betalingsordning når kravet først er avklart.
Vær forsiktig med å love betaling i samme brev som du forklarer deg. Et løfte om å betale kan bli tolket som at du erkjenner kravet, og da løper foreldelsen på nytt fra den datoen. Skriv heller at du ber om en avtale uten at det innebærer noen erkjennelse.
Slik gikk det for Sindre
Sindre solgte enebolig mens han gikk gjennom en skilsmisse. Han fylte ut egenerklæringen på kjøkkenbordet en kveld, og skrev at det ikke var kjente fuktproblemer. Halvannet år senere fikk kjøperen dekket en fuktskade i kjelleren av selgerforsikringen, og selskapet sendte Sindre et regresskrav.
Sindre skrev tilbake at han hadde vært i en vanskelig periode og ikke hadde orket å lete gjennom gamle papirer. Selskapet svarte at livssituasjonen hans ikke endret det egenerklæringen sa, og at det som avgjorde, var om han hadde opplysninger om tidligere fukt. Det hadde han: en e-post fra en rørlegger to år før salget.
Etter det byttet han strategi. Han ba ikke lenger om forståelse, men gikk gjennom hva rørleggeren faktisk hadde skrevet og hva som var gjort. Han fikk selskapet til å se på om e-posten gjaldt samme sted som skaden. Saken endte med at kravet ble redusert, og at han fikk en avtale om å betale resten over tid.
Slik bruker du de personlige forholdene riktig
Sorter det du har. Skriv ned fakta om det selskapet mener du burde ha opplyst: hva du visste, når du visste det, og hva du skrev i egenerklæringen. Legg de personlige forholdene i et eget avsnitt, kort og saklig.
Svar på grunnlaget først. Er du uenig i at du holdt noe tilbake, si det og begrunn det. Ta så opp betalingen separat, dersom kravet står ved lag. Slik blander du ikke to spørsmål.
Skriv aldri noe du ikke kan stå inne for. Uriktige opplysninger til selskapet kan gjøre saken verre. Er saken uavklart, kan du bruke regressaken i nemnda som veiviser for hvordan du bygger forsvaret, og egne notater og e-poster som bevis for hva du bør ta vare på.
Kort oppsummert
- Personlige forhold i regressaken teller sjelden som selve forsvaret, fordi vilkårene ser på opplysningene du ga.
- Om regelen om livsforhold i forsikringsavtaleloven § 4-12 gjelder i en regressak, er uklart.
- Sykdom og økonomi kan brukes i en forespørsel om betalingsavtale, ikke som svar på om du holdt tilbake noe.
- Et betalingsløfte kan tolkes som erkjennelse, så be om avtale uten å erkjenne kravet.
- Bygg svaret ditt i regressaken på hva du visste og hva du skrev, og hold de personlige forholdene adskilt.