Påstand og påstandsgrunnlag forklart
Påstanden er det resultatet du ber retten komme til, for eksempel at saksøkte skal betale et bestemt beløp. Påstandsgrunnlaget er de faktiske forholdene du bygger påstanden på, som hva som er avtalt og hva som har skjedd. Retten kan bare avgjøre de kravene som er reist, holde seg innenfor påstandene, og bare bygge på påstandsgrunnlag som en part har påberopt. Det følger av tvisteloven § 11-2.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Påstand: det du ber retten bestemme
En påstand er en konkret setning om hva du krever. Den sier ikke noe om hvorfor, bare om hva. «Saksøkte dømmes til å betale 90 000 kroner til saksøker» er en påstand. «Jeg synes det er urettferdig» er ikke det.
Stevningen skal inneholde kravet og en påstand som angir det domsresultatet saksøkeren krever (tvisteloven § 9-2 annet ledd). Tilsvaret bør angi saksøktes påstand, altså det domsresultatet saksøkte krever (§ 9-3 tredje ledd). Vanligvis lyder den: «Saksøkte frifinnes». Ønsker saksøkte sakskostnader, tas det også inn i påstanden.
Retten må holde seg innenfor påstandene. Avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstandene partene har lagt ned (§ 11-2 første ledd). Krever du 90 000 kroner, får du ikke tilkjent 110 000, selv om retten mener du har tapt mer. Retten kan heller ikke avgjøre krav som ikke er reist i saken.
Det betyr at påstanden må være gjennomtenkt. Glem du å kreve renter eller sakskostnader, kan du risikere å ikke få det.
Påstandsgrunnlag: de faktiske forholdene
Loven definerer påstandsgrunnlagene som «de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på» (§ 11-2 første ledd). Det høres teknisk ut, men betyr noe enkelt. Det er de hendelsene eller forholdene som, hvis de er sanne, gir deg rett til det du krever.
Eksempler på påstandsgrunnlag er at partene inngikk en avtale 3. mai om maling av huset, at arbeidet ble utført, og at fakturaen ikke er betalt. Hvert av disse er et faktisk forhold. Det er ikke det samme som bevisene. Bevisene viser at forholdene er sanne, mens påstandsgrunnlaget er selve forholdene du påstår.
Retten kan bare bygge på påstandsgrunnlag som er påberopt. Har du ikke sagt at saksøkte lovet deg en rabatt, kan retten ikke bygge dommen på det, selv om det kommer frem under bevisføringen. Retten kan heller ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag som partene ikke har hatt anledning til å uttale seg om (§ 11-1 tredje ledd).
Hva er forskjellen på krav, påstand og påstandsgrunnlag?
Tre ord blir lett blandet sammen:
- Krav er det rettskravet saken gjelder, for eksempel retten til betaling for utført arbeid.
- Påstand er det konkrete resultatet du ber retten komme til, formulert som en domsslutning.
- Påstandsgrunnlag er de faktiske forholdene du bygger påstanden på.
Rettslig begrunnelse, altså hvilke lovregler du mener gir deg rett, er også en del av stevningen (§ 9-2 annet ledd bokstav c), men den er ikke det samme som påstandsgrunnlaget. Påstandsgrunnlaget handler om fakta, ikke om jus.
Når retten kan bygge på mer
Hovedregelen om at partene bestemmer rammen for saken har unntak. I saker om personstatus, barns rettsforhold etter barneloven og andre saker hvor offentlige hensyn begrenser partenes rådighet, er ikke retten bundet av partenes prosesshandlinger lenger enn det er forenlig med de offentlige hensynene (§ 11-4). Retten kan likevel bare avgjøre de kravene som er reist.
Retten skal dessuten veilede. Den kan oppfordre en part til å ta standpunkt til faktiske og rettslige spørsmål, til å klargjøre påstanden og til å tilby bevis (§ 11-5). Den skal ta særlig hensyn til behovet til parter uten prosessfullmektig. Men retten kan ikke gi råd om hvilket standpunkt du bør innta eller hvilke prosesshandlinger du bør foreta.
Ved fraværsdom bygger retten på saksøkerens påstandsgrunnlag, hvis det er meddelt saksøkte og ikke fremstår som åpenbart uriktig (§ 16-10). Der er det altså påstandsgrunnlaget i stevningen som avgjør.
Reidun krever betaling for malerarbeid
Reidun Falch har malt stuen og to soverom for Odd Haugland. Hun krever 90 000 kroner og skriver i stevningen: «Odd Haugland dømmes til å betale Reidun Falch 90 000 kroner med tillegg av forsinkelsesrente fra forfallsdato, og til å dekke sakskostnadene.» Det er påstanden.
Som påstandsgrunnlag oppgir hun at hun og Odd avtalte maling av tre rom i mars for 90 000 kroner, at hun gjorde jobben ferdig i april, og at Odd ikke betalte fakturaen som forfalt 1. mai.
I hovedforhandlingen viser det seg at Odd i tillegg ba henne male garasjen, noe hun gjorde uten å fakturere. Retten kan ikke tilkjenne henne penger for garasjen. Hun har ikke krevd det, og det hører til et annet krav. Retten kan heller ikke gi henne mer enn 90 000 kroner. Skal hun ha betalt for garasjen, må det være tatt inn som eget krav i saken.
Odd påstår frifinnelse og hevder at arbeidet var mangelfullt. Det er hans påstandsgrunnlag. Retten må ta stilling til det han har påberopt.
Slik formulerer du påstanden selv
Bruk korte, konkrete setninger. Begynn med resultatet: «Saksøkte dømmes til å betale …». Ta med beløp, renter fra en bestemt dato og sakskostnader. Skriv påstandsgrunnlaget som en rekkefølge av hendelser med datoer. Du finner reglene i tvisteloven, og de viktigste bestemmelsene er § 11-2 og § 9-2.
Kort oppsummert
- Påstanden er det resultatet du ber retten komme til. Retten kan ikke gi mer enn du har bedt om.
- Påstandsgrunnlaget er de faktiske forholdene du bygger påstanden på, og retten kan bare bygge på de som er påberopt.
- Bevis viser at forholdene er sanne. De er ikke det samme som påstandsgrunnlaget.
- I saker der offentlige hensyn begrenser partenes rådighet, er retten mindre bundet av partene, men den kan fortsatt bare avgjøre krav som er reist.
- Formuler påstanden konkret, med beløp, renter og sakskostnader.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.