Overtid du ikke har fått betalt: slik regner du ut kravet
Et ubetalt overtidskrav regner du ut ved å gange antall overtidstimer med timelønnen din og legge til minst 40 prosent overtidstillegg. Overtid er bare timene ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid, normalt 9 timer per døgn og 40 timer per uke, med mindre avtalen din gir mer. Ekstra timer under grensen betales med vanlig timelønn. Feriepenger kommer i tillegg, og kravet bør dokumenteres med timelister.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Steg 1: Finn ut hvilke timer som er overtid
Før du kan regne ut overtidskravet, må du skille overtid fra andre ekstra timer. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 andre ledd er overtid arbeid ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstiden. Den grensen står i § 10-4: normalt 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.
Grensen er lavere for noen. Ved døgnkontinuerlig skift og sammenlignbar turnus er ukegrensen 38 timer, og ved helkontinuerlig skift 36 timer. Har du en avtale om gjennomsnittsberegning, gjelder grensene i den avtalen.
Gå gjennom timelistene dag for dag:
- Marker timer ut over 9 timer det enkelte døgnet.
- Summer uka, og marker timer ut over 40 som ikke allerede er talt med som dagsovertid.
- Ikke tell samme time to ganger.
Timer du jobber ut over avtalt tid, men under lovens grenser, kalles merarbeid. Har du 37,5 timer i kontrakten, er time 38 til 40 merarbeid. Den betales med vanlig timelønn, med mindre arbeidsavtalen eller tariffavtalen sier at også disse timene gir overtidstillegg. Mange tariffavtaler gjør det, så sjekk avtalen din.
Steg 2: Regn om lønnen til timelønn
Har du timelønn, er dette enkelt. Har du månedslønn, må du regne den om. Loven har ingen fast formel. Tariffavtaler bruker ofte en bestemt deler, og da er det den du skal bruke.
Uten en slik regel er en vanlig fremgangsmåte å regne ut årslønnen og dele på antall arbeidstimer i året:
månedslønn × 12 ÷ (ukentlige timer × 52)
Overtidstillegget skal regnes av «den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden». Får du faste tillegg for arbeidet, for eksempel et fast funksjonstillegg, kan det være grunn til å regne dem med i timelønnen. Rene utgiftsdekninger regnes ikke med.
Steg 3: Regne ut overtidskrav med tillegget
Loven krever et overtidstillegg på minst 40 prosent. Det betyr at hver overtidstime skal betales med minst 1,4 ganger timelønnen. Er det avtalt 50 eller 100 prosent i tariffavtalen eller arbeidsavtalen, bruker du den satsen.
Formelen blir:
overtidstimer × timelønn × 1,4
Tillegget på 40 prosent er ufravikelig. Arbeidsgiver kan ikke avtale seg bort fra det med deg, unntatt der du er i ledende eller særlig uavhengig stilling og kapitlet om arbeidstid ikke gjelder. Om lønnen din kan dekke overtid på forhånd, kan du lese om i saken om overtid inkludert i lønnen.
Har dere skriftlig avtalt at overtid skal tas ut som fri, kan det være et alternativ til utbetaling.
Øystein regner ut kravet sitt
Øystein jobber i et lager med 46 800 kroner i månedslønn og 37,5 timer i uka. Det finnes ingen tariffavtale, og arbeidsavtalen sier ingenting om merarbeid.
Timelønnen hans blir 46 800 × 12 = 561 600 kroner i året. 37,5 × 52 = 1 950 timer. 561 600 ÷ 1 950 = 288 kroner timen.
Gjennom høsten har han jobbet 62 timer ut over grensene på 9 timer per døgn og 40 timer per uke. I tillegg har han 10 timer merarbeid mellom 37,5 og 40 timer i uker der han ikke passerte dagsgrensen.
Overtiden: 62 × 288 × 1,4 = 24 998,40 kroner. Merarbeidet: 10 × 288 = 2 880 kroner. Til sammen: 27 878,40 kroner.
Feriepenger kommer i tillegg. Etter ferieloven § 10 regnes feriepenger av arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret, og overtidsbetaling er en del av arbeidsvederlaget. Med 10,2 prosent gir beløpet 2 843,60 kroner i feriepenger. De utbetales etter vanlige regler året etter at lønnen er utbetalt.
Forsinkelsesrente og hvor langt tilbake du kan gå
Ble lønnen ikke utbetalt da den forfalt, kan du kreve forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven. Satsen fastsettes for et halvår av gangen, så sjekk den gjeldende satsen når du regner.
Lønnskrav foreldes som hovedregel etter tre år. Fristen regnes fra det tidspunktet du tidligst kunne kreve betaling, altså fra lønnsdatoen da overtiden skulle vært utbetalt. Overtid fra en måned som er mer enn tre år gammel, kan derfor være tapt, mens nyere måneder fortsatt kan kreves. Foreldelsen stanser ikke av at du sender et krav. Den avbrytes først når arbeidsgiver erkjenner kravet, eller når du tar rettslige skritt, for eksempel med forliksklage.
Slik setter du opp kravet
Sett opp kravet i en tabell med én linje per uke eller måned: dato, timer, type timer og beløp. Legg ved timelistene og annen dokumentasjon. Skriv tydelig hvilken timelønn og hvilken prosentsats du har brukt, og hvorfor.
Send kravet skriftlig til arbeidsgiver med en frist for betaling. Avviser arbeidsgiver kravet, kan du ta saken til forliksrådet. Svarer arbeidsgiver at noe av kravet er riktig, bør du be om å få det bekreftet skriftlig, siden en slik erkjennelse avbryter foreldelsen for den delen.
Kort oppsummert
- Overtid er bare timer ut over lovens grenser, normalt 9 timer per døgn og 40 per uke.
- For å regne ut overtidskrav som er ubetalt: overtidstimer × timelønn × minst 1,4.
- Merarbeid under lovens grenser gir vanlig timelønn, hvis ikke avtalen sier noe annet.
- Feriepenger og eventuell forsinkelsesrente kommer i tillegg.
- Kravet foreldes etter tre år fra hver lønnsdato, så dokumenter og send det i tide.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.