Overtid er «inkludert i lønnen» – kan de skrive det i kontrakten?
Nei, en generell formulering om «overtid inkludert i lønnen» holder ikke alene, uansett hvor tydelig den står i kontrakten din. Loven krever et tillegg på minst 40 prosent av timelønnen for hver time overtid, og en fast sum som skal dekke dette må være synlig og reell nok til at du faktisk kan se om den dekker tillegget for timene du jobber. Er den faste posten for lav sammenlignet med timene du faktisk logger, har du krav på mellomlegget, selv om du har signert kontrakten uten innvendinger. Camilla oppdaget dette da hun begynte å regne på hva den faste overtidsposten hennes egentlig tilsvarte i kroner per time.
Camilla hadde 20 000 kroner ekstra i måneden – og ingen anelse om timene
Camilla jobbet som IT-tekniker med kveldsvakter for support til en større kunde. Kontrakten hennes ga henne 20 000 kroner ekstra per måned, med formuleringen «dekker all overtid uansett omfang». De første månedene var dette en god deal – noen få timer ekstra her og der, godt betalt uten at hun måtte føre timer.
Så fikk kunden et større systembrudd, og Camilla jobbet 45 timer overtid på tre uker for å holde support oppe gjennom krisen. Da hun regnet ut hva de faste 20 000 kronene faktisk tilsvarte fordelt på disse timene, viste det seg å ligge under selv den ordinære timelønnen hennes, langt fra de 40 prosentene loven krever på toppen.
Hvorfor «overtid inkludert i lønnen» ikke er et fribrev
Regelen om minst 40 prosent tillegg er ikke noe partene fritt kan avtale seg bort fra gjennom en fast sum, med mindre den faste summen faktisk dekker det tillegget loven krever for timene som reelt sett jobbes. En fast overtidsgodtgjørelse kan være lovlig, men bare dersom den er beregnet slik at den i praksis tilsvarer eller overstiger det du ville fått med ordinær timebasert beregning, gitt et realistisk anslag over hvor mye overtid stillingen faktisk innebærer.
Problemet med Camillas avtale var at ingen hadde regnet på dette da den ble inngått. Beløpet var satt mer eller mindre vilkårlig, som en rund sum som «føltes riktig», uten at noen hadde sett for seg et systembrudd som ville kreve 45 timer på tre uker. Når virkeligheten avviker fra forutsetningen avtalen bygget på, taper den faste summen sin dekning, og differansen blir et krav du kan reise.
Slik ser du om avtalen din faktisk holder mål
Start med å regne ut hva timelønnen din er, basert på månedslønn delt på normal arbeidstid. Multipliser deretter denne timelønnen med 1,4 for å finne minstekravet per overtidstime. Tell så opp hvor mange overtidstimer du faktisk har jobbet i en gitt periode, og sammenlign det tallet, ganget med minstekravet, mot den faste posten du får utbetalt.
Er den faste posten lavere enn det regnestykket gir i en normal måned, er avtalen trolig ikke reell nok til å erstatte den lovbestemte beregningen, og du har krav på differansen. Er den derimot høyere enn det du typisk jobber inn i overtid, er avtalen til din fordel, og det er ingen grunn til å reise krav.
Gjør denne øvelsen over flere måneder, ikke bare én, siden overtidsbehovet naturlig svinger. En avtale som dekker deg godt i en rolig måned, men går kraftig i minus i en presset måned som Camillas systembrudd, er nettopp den typen ordning som bør justeres, siden den i realiteten flytter risikoen for uforutsette hendelser fra arbeidsgiveren til deg.
Hvordan du krever mellomlegget
Camilla førte egne timer i tre uker under systembruddet, med klokkeslett for når hun logget seg på og av supportsystemet. Denne loggen ga henne et konkret grunnlag for å vise at 20 000 kroner tilsvarte langt mindre enn 40 prosent tillegg for de timene hun faktisk hadde jobbet.
Legg frem regnestykket skriftlig for arbeidsgiveren, med både timelønn, antall overtidstimer, og hva loven krever som minstetillegg. De fleste arbeidsgivere justerer den faste posten når de ser et konkret regnestykke, rett og slett fordi alternativet er å innføre timeregistrering for alle ansatte i samme stilling, noe som ofte er mer administrativt krevende enn å justere summen. Løses ikke saken direkte med arbeidsgiveren, går mellomlegget videre som et vanlig pengekrav for forliksrådet.
Grensene for hvor mye overtid som i det hele tatt er lov
Uavhengig av hvordan overtiden er kompensert, gjelder de vanlige grensene for hvor mye overtid som kan pålegges i utgangspunktet. Disse grensene, og hva du kan gjøre dersom de i tillegg er overskredet, er gjennomgått i sin helhet i pilarartikkelen om arbeidstidens grenser. Har du usikkerhet om hvor mange av timene dine som faktisk er reell overtid og ikke bare fleksibel arbeidstid, er det verdt å lese artikkelen om minustimer på fleksitid for å skille de to fra hverandre.
Kort oppsummert
- Loven krever et tillegg på minst 40 prosent av timelønnen for overtid, og en avtale om «overtid inkludert i lønnen» må faktisk dekke dette for å være gyldig.
- Regn ut timelønnen din, gang den med 1,4, og sammenlign med den faste posten delt på faktiske overtidstimer i en normal periode.
- Er den faste summen for lav sammenlignet med reelt jobbede timer, har du krav på differansen mellom det du fikk og det loven krever.
- Dokumenter timene dine med klokkeslett for oppmøte og avslutning, siden dette er grunnlaget for et konkret krav om mellomlegg.
- Løses ikke kravet direkte med arbeidsgiveren, kan mellomlegget tas videre til forliksrådet som et ordinært pengekrav.