Hva betyr «40 %» egentlig?

Det er lett å misforstå prosenten. La oss være helt tydelige:

  • 40 % er tillegget – det som legges på toppen av den vanlige timelønna.
  • Du får altså 100 % (timelønna) + 40 % (tillegget) = 140 % per overtidstime.

Hvis noen sier «du får 40 % for overtid», er det feil hvis de mener at hele timen kun betales med 40 % av lønna. Riktig er at hele timen betales, og 40 % legges på.

Tre regneeksempler med ulike timelønner

Eksempel 1 – Ali, 200 kr timen:

  • Overtidssats: 200 kr × 1,40 = 280 kr per time.
  • 4 timer overtid: 4 × 280 kr = 1 120 kr.
  • Av dette er 800 kr vanlig lønn og 320 kr selve tillegget.

Eksempel 2 – Ingrid, 300 kr timen:

  • Overtidssats: 300 kr × 1,40 = 420 kr per time.
  • 2,5 timer overtid: 2,5 × 420 kr = 1 050 kr.

Eksempel 3 – Per, 350 kr timen, med tariffavtale som gir 50 % på hverdager:

  • Overtidssats: 350 kr × 1,50 = 525 kr per time.
  • 3 timer overtid en onsdag: 3 × 525 kr = 1 575 kr.
  • Hadde han jobbet samme overtid på en søndag med 100 % tillegg: 350 kr × 2,00 = 700 kr per time, 3 timer = 2 100 kr.

Som du ser kan tillegget variere mye avhengig av avtale og når på døgnet/uka du jobber.

Hva regnes med i «timelønna»?

Et godt spørsmål er hva 40 % beregnes av. Som hovedregel beregnes overtidstillegget av den ordinære timelønna di. Noen tillegg du vanligvis har (for eksempel faste tillegg) kan inngå i beregningsgrunnlaget, mens andre holdes utenfor – dette styres ofte av tariffavtalen. Hvis du er usikker på grunnlaget, be lønnsavdelingen forklare hvordan de regner.

Et enkelt utgangspunkt hvis du har månedslønn: del årslønna på antall arbeidstimer i året. En vanlig forenkling er å dele månedslønna på 162,5 timer (basert på 37,5 timers uke) for å finne timelønna. Eksempel: 43 000 kr i månedslønn / 162,5 = ca. 265 kr i timelønn. Overtidssats blir da ca. 265 × 1,40 = 371 kr. Merk at tariffavtaler kan ha egne, litt andre delingstall – sjekk din.

40 %-tillegget kan ikke «avspaseres bort»

Dette er et viktig poeng som mange ikke kjenner til. Du og arbeidsgiver kan avtale at du tar ut overtidstimene som fri senere (avspasering) i stedet for å få timene utbetalt. Men:

  • Avspasering gjelder time mot time – jobber du 3 timer overtid, kan du ta 3 timer fri.
  • Selve 40 %-tillegget kan ikke avspaseres bort. Det skal utbetales i penger, uansett om du avspaserer timene (§ 10-6).

Eksempel: Maria jobber 5 timer overtid og avtaler å avspasere dem. Da tar hun 5 timer fri senere. Men 40 %-tillegget for de 5 timene skal hun likevel ha utbetalt:

  • Timelønn 240 kr × 5 timer × 0,40 = 480 kr i tillegg som skal komme på lønna, selv om timene avspaseres.

Med andre ord: avspasering bytter ut timelønna mot fritid, men tillegget er ditt uansett.

Hvorfor er det slik at tillegget ikke kan avspaseres?

Tanken bak regelen er enkel og rettferdig: overtidstillegget er en kompensasjon for den ekstra belastningen ved å jobbe utover normal arbeidstid. Den belastningen forsvinner ikke selv om du tar igjen timene som fri. Derfor mente lovgiver at selve tillegget alltid skal komme som penger, mens timene kan håndteres mer fleksibelt. Hadde tillegget kunnet avspaseres bort, ville verdien av overtidsvernet smuldret opp.

Et regneeksempel med blandet uttak

Si at Frida jobber 6 timer overtid med timelønn 280 kr og en tariffavtale som gir 50 % tillegg på hverdager. Hun avtaler å avspasere timene.

  • Timene tas ut som 6 timer fri senere.
  • Tillegget skal utbetales: 6 timer × 280 kr × 0,50 = 840 kr på lønna.

Hadde hun i stedet valgt full utbetaling av alt:

  • 6 timer × 280 kr × 1,50 = 2 520 kr totalt.

Forskjellen er at ved avspasering «veksler» hun inn 6 × 280 = 1 680 kr av beløpet mot 6 timers fritid, mens de resterende 840 kr (tillegget) uansett kommer som penger.

Hva hvis arbeidsgiver bare gir 40 % og «glemmer» timelønna?

Det er ikke lov. Husk: timene skal betales (100 %) og tillegget legges på (minst 40 %). Hvis lønnsslippen bare viser et lite tillegg uten betaling for selve timene, er noe galt. Be om en forklaring og sammenlign med regneeksemplene over.

Gjelder tillegget hele overtidstimen?

Ja. Tillegget regnes for alle timene som er overtid, ikke bare den første. Jobber du fem timer overtid, gjelder tillegget for alle fem. Vær også oppmerksom på at overtid kan tikke inn midt i en time: jobber du for eksempel 1 time og 20 minutter overtid, har du krav på tillegg for hele perioden, regnet om til den brøkdelen av timen det utgjør (her ca. 1,33 timer). Føres tida i hele eller halve timer, skal avrundingen ikke systematisk gå i din disfavør.

Slik sikrer du at du får riktig tillegg

  1. Finn timelønna di. Har du timelønn, er den oppgitt. Har du månedslønn, regn den om (for eksempel månedslønn / 162,5).
  2. Sjekk hvilken sats som gjelder. Loven: minst 40 %. Tariffavtale: ofte 50 % eller 100 % avhengig av tid.
  3. Regn ut forventet beløp. Timer × timelønn × (1 + tilleggssats).
  4. Kontroller lønnsslippen. Er både timene og tillegget med?
  5. Husk avspasering. Avspaserer du timene, skal tillegget likevel utbetales.
  6. Ta opp avvik skriftlig og søk hjelp hos tillitsvalgt eller Arbeidstilsynet hvis noe ikke stemmer.

Kort oppsummert

  • Lovens overtidstillegg er minst 40 % – altså minst 140 % av timelønna per overtidstime (§ 10-6).
  • Mange tariffavtaler gir mer: ofte 50 % på hverdager, 100 % på kvelder/helg/helligdager.
  • Regneeksempel: 300 kr timen × 1,40 = 420 kr per overtidstime.
  • Du kan avspasere selve timene (time mot time), men 40 %-tillegget skal alltid utbetales.
  • Kontroller at både timelønna og tillegget kommer med på lønnsslippen.