Ubetalt overtid – hvor langt tilbake i tid kan du kreve?
Ubetalt overtid kreve tilbake i tid er nettopp spørsmålet Kevin står i etter fire år som vekter. Du kan som hovedregel kreve ubetalt overtid tre år tilbake i tid, siden den alminnelige foreldelsesfristen etter foreldelsesloven er tre år fra kravet kunne vært satt fram. Har du jobbet overtid uten tillegg over lengre tid, taper du gradvis retten til de eldste kravene etter hvert som fristen løper ut måned for måned. Beviset ditt er som regel timelister, vaktplaner og adgangslogger, ikke lønnsslippen selv. Jo tidligere du sender et skriftlig krav, desto mer rekker du å sikre før foreldelsen tar igjen de eldste månedene.
Kevin oppdaget etter fire år at overtidstillegget aldri kom
Kevin har jobbet som vekter i et vaktselskap i snart fire år, med mange kvelds- og nattvakter og jevnlige helgevakter utover det som står i den ordinære vaktplanen hans. Selskapet bruker et elektronisk adgangssystem som registrerer nøyaktig når han stempler inn og ut på hvert oppdrag, så timene hans er i praksis fullstendig dokumentert et sted han selv ikke har tilgang til å se.
Det var først da en kollega på et annet vaktsted nevnte at han fikk 40 prosent tillegg for overtidstimene sine, at Kevin skjønte at hans egne lønnsslipper aldri har vist noe tillegg overhodet, bare et flatt timeantall til vanlig sats. Han har alltid trodd at den faste timelønnen dekket alt, siden ingen på arbeidsplassen noensinne har snakket om et eget tillegg for overtid.
Overtid skal ha minst 40 prosent tillegg, og grensene er faste
Etter arbeidsmiljøloven skal overtidsarbeid godtgjøres med et tillegg på minst 40 prosent av den vanlige timelønnen, og arbeidsgiver kan bare pålegge overtid innenfor bestemte grenser: maksimalt 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker, og 200 timer i løpet av 52 uker. At timene er registrert i et system, endrer ikke automatisk noe ved lønnsutbetalingen, siden registreringen og beregningen av tillegget er to atskilte ting i praksis.
For Kevin betyr dette at hver time utover ordinær arbeidstid som ikke har fått et tillegg på minst 40 prosent, jamfør arbeidsmiljøloven § 10-6, er et selvstendig, tallfestet krav han kan sette opp mot registrerte timer.
Slik ser regnestykket til Kevin ut i praksis
Kevin har i snitt jobbet rundt ti timer overtid i måneden de siste tre årene, med en ordinær timelønn på 220 kroner. Et tillegg på 40 prosent utgjør 88 kroner per time, altså 880 kroner i måneden bare i selve tillegget, uavhengig av grunnlønnen for de samme timene. Over 36 måneder blir det i overkant av 31 000 kroner i uteblitt overtidstillegg alene, før man i det hele tatt regner med enkeltmåneder med ekstra mye overtid rundt ferieavvikling og bemanningskriser.
Et slikt regnestykke er nettopp det Kevin bør sette opp før han sender kravet, måned for måned, med adgangsloggens tall som grunnlag i stedet for et gjennomsnittsanslag. Jo mer strukturert oversikten er når den legges fram for arbeidsgiver, desto vanskeligere blir det å avfeie hele kravet som udokumentert synsing.
Skulle arbeidsgiver stille spørsmål ved nøyaktigheten i adgangsloggen, kan Kevin be om at systemleverandøren bekrefter hvordan loggen føres og lagres, siden dette som regel er en teknisk driftsdetalj arbeidsgiver selv har bedre tilgang til enn ham. En slik bekreftelse styrker bevisverdien ytterligere, og gjør det vanskeligere for arbeidsgiver å avfeie tallene som upresise uten selv å komme med noe bedre.
Tre års foreldelsesfrist, og hvorfor tiden løper mot deg
Den alminnelige foreldelsesfristen på tre år gjelder også for krav om ubetalt overtid, og fristen løper som regel fra det tidspunktet lønnen for den aktuelle måneden skulle vært utbetalt. Det betyr at det ikke er nok å vite at kravet finnes: Kevin taper gradvis retten til de eldste månedene etter hvert som tre år passerer, selv om resten av kravet fortsatt står ved lag.
Har han for eksempel jobbet overtid uten tillegg i fire sammenhengende år, er det i realiteten bare de siste tre årene han med sikkerhet kan kreve, mens det første året allerede kan være foreldet eller i ferd med å bli det. Dette er generell informasjon om fristene som gjelder for slike krav, og den erstatter ikke en konkret gjennomgang av nettopp Kevins timer og lønnshistorikk.
Ubetalt overtid kreve: slik bygger Kevin kravet sitt
Kevin bør så raskt som mulig be arbeidsgiver skriftlig om innsyn i hele sin egen registrerte arbeidstid fra adgangssystemet, siden dette normalt er langt mer pålitelig enn hans eget hukommelsesbaserte anslag over fire år. Med disse tallene i hånd kan han regne ut differansen mellom det han faktisk har fått og det han skulle hatt med overtidstillegget, måned for måned tilbake til grensen for foreldelse.
Et krav som strekker seg over tre år med jevnlig overtid kan fort komme opp i et sekssifret beløp, og da er både en kort avklaring hos advokat og en beregning av overtidskravet noe som kan spare Kevin for både tid og usikkerhet før han sender det formelle kravet til arbeidsgiver.
Kort oppsummert
- Ubetalt overtid kreve er mulig tre år tilbake, siden krav foreldes som hovedregel tre år etter hver lønning.
- Overtid skal ha et tillegg på minst 40 prosent, uavhengig av om timene er registrert i et elektronisk system eller ikke.
- Adgangslogger, vaktplaner og timelister er ofte sterkere bevis for kravet ditt enn selve lønnsslippen.
- Jo lenger du venter med å kreve skriftlig, desto mer av de eldste månedene risikerer du å miste til foreldelse.
- Et flerårig overtidskrav kan bli stort nok til at både beregning og en kort advokatvurdering er verdt kostnaden.