Overskridelse av nødverge: når forsvaret går for langt
Går forsvaret lenger enn nødvendig, eller åpenbart ut over det forsvarlige, dekkes det ikke lenger av nødverge og kan straffes etter det straffebudet handlingen rammer, for eksempel kroppskrenkelse eller kroppsskade. Retten kan imidlertid sette straffen under minstestraffen eller velge en mildere straffart når du har overskredet grensene for nødverge, jf. straffeloven § 80. Sterk sinnsbevegelse og at den andre selv fremkalte situasjonen kan også telle i din favør. I helt spesielle tilfeller kan retten frafalle å utmåle straff.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skjer når grensen er passert
Nødverge etter straffeloven § 18 gjør en handling lovlig bare så lenge den avverger et ulovlig angrep, ikke går lenger enn nødvendig og ikke går åpenbart ut over det forsvarlige. Passerer du den grensen, faller det lovlige grunnlaget bort for den delen av handlingen som gikk for langt. Da vurderes handlingen etter vanlige straffebud, som kroppskrenkelse (bot eller fengsel inntil ett år) eller grov kroppskrenkelse (fengsel inntil seks år).
Det betyr ikke at du automatisk får en streng dom. Loven har egne regler for dem som har overskredet nødverge.
To måter å gå for langt
Det første er at forsvaret kommer for sent eller varer for lenge. Angrepet er stanset, angriperen ligger på bakken eller har flyktet, og du fortsetter likevel. Da er det ikke lenger noe å avverge.
Det andre er at forsvaret er for hardt i forhold til angrepet. Du trenger ikke å bruke mer enn et dytt, men bruker en tung gjenstand. Eller angrepet rammer en gjenstand, for eksempel en sykkel, og du påfører en person alvorlig skade. Da går forsvaret åpenbart ut over det forsvarlige.
Straffen kan settes ned
Straffeloven § 80 sier at straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet, eller til en mildere straffart, når lovbryteren har overskredet grensene for nødverge (jf. § 18). Regelen står også for nødrett og selvtekt. En mildere straffart kan for eksempel være en betinget dom eller samfunnsstraff i stedet for ubetinget fengsel.
I tillegg skal retten ved straffutmålingen legge vekt på formildende forhold som står i § 78. Dem finner du ofte i nødvergesaker:
- at lovbruddet i betydelig grad ble foranlediget av den skadelidtes forhold
- at du på handlingstidspunktet var sterkt preget av sinnsbevegelse
- at du har avgitt en uforbeholden tilståelse
- at du var under 18 år
Er forholdene helt særlige, kan retten etter § 61 frafalle å utmåle straff selv om skylden er bevist. Det er en snever regel, og den krever «helt særlige grunner».
Gjengjeldt kroppskrenkelse
For lette slag har loven en egen regel. En kroppskrenkelse kan gjøres straffri hvis den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller hvis den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring (§ 271 annet ledd). Ordet «kan» betyr at retten vurderer det i hver sak.
Henrik og mannen på fortauet
Henrik (52) blir slått i ansiktet av en beruset mann på fortauet utenfor en restaurant klokka 23.30. Henrik dytter ham bort, og mannen faller. Mannen reiser seg og kommer mot ham igjen, og Henrik slår ham to ganger med knyttneven, slik at han faller og slår hodet mot fortauskanten. Han får hjernerystelse.
De første slagene er sannsynligvis dekket av nødverge, siden angrepet pågikk. Spørsmålet er om de to neste slagene gikk for langt. Henrik var redd og sint og hadde nettopp fått en knyttneve i ansiktet. Samtidig var mannen beruset, og Henrik kunne antakelig ha kommet seg unna. Retten må vurdere om det var nødvendig, og om det var åpenbart ut over det forsvarlige.
Mener retten at det gikk for langt, er ikke saken avgjort med at Henrik er skyldig. Han kan få straffen satt ned under minstestraffen etter § 80, og at mannen slo først og at Henrik handlet i affekt, kan telle i hans favør.
Du har ikke plikt til å forklare deg for politiet. Du kan bestemme hva du vil si og når, og du har rett til forsvarer. Fortell det du husker om hva som skjedde, og unngå å pynte på det. Forklaringer som endrer seg, svekker troverdigheten.
Hvis du er anmeldt, og hva retten legger vekt på
Retten ser på hele hendelsesforløpet. Hvor lenge pågikk angrepet? Hva slags skade truet? Hadde du mulighet til å komme deg unna uten å bruke makt? Var angriperen alene, beruset eller bevæpnet? Hvor stor skade påførte du? Alt dette går inn i vurderingen av både om du gikk for langt og hvor mye straffen skal settes ned. Loven sier «åpenbart» ut over det forsvarlige, så små overskridelser i en skremmende situasjon er ikke straffbare uten videre.
Kort oppsummert
- Går forsvaret lenger enn nødvendig eller åpenbart ut over det forsvarlige, er det ikke lenger dekket av nødverge etter § 18.
- Når du overskrider nødverge, kan retten sette straffen under minstestraffen eller velge en mildere straffart etter § 80.
- Sterk sinnsbevegelse og at den andre fremkalte situasjonen, teller formildende.
- Gjengjeldt kroppskrenkelse kan gjøres straffri etter § 271 annet ledd.
- I helt særlige tilfeller kan retten frafalle å utmåle straff etter § 61.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.