Kniv i selvforsvar – når nødverge blir grov kroppsskade
Elias trakk en kniv fra lommen da to personer kom mot ham utenfor en kiosk sent på kvelden, og den ene av dem ble skåret i armen før situasjonen roet seg. Selv om Elias opplevde seg selv som angrepet og handlet i det han mener var selvforsvar, er kniv sjelden noe som aksepteres som nødverge mot et angrep med bare never, fordi loven krever at forsvarshandlingen står i et rimelig forhold til faren angrepet faktisk representerte. Å bruke et våpen som kan påføre alvorlig og varig skade, mot en trussel som ikke selv involverte våpen, går ofte lenger enn det nødvergeregelen tillater.
Hva nødvergeregelen faktisk krever av forholdsmessighet
Nødvergebestemmelsen i straffeloven § 18 stiller tre grunnvilkår for at en ellers straffbar handling skal regnes som lovlig forsvar: handlingen må ha til formål å avverge et angrep som i seg selv er ulovlig, den må holde seg innenfor det som faktisk var nødvendig der og da, og den må ikke åpenbart gå lenger enn det som er forsvarlig sett opp mot farligheten i angrepet, interessene som stod på spill, og hvor mye skyld angriperen selv hadde. Det er særlig kravet om at forsvaret ikke åpenbart må overskride det forsvarlige, som gjør at kniv sjelden regnes som et egnet middel mot et angrep uten våpen. Loven ber deg med andre ord veie alvoret i angrepet du ble utsatt for, opp mot alvoret i det du selv valgte å gjøre for å komme deg unna eller avverge det.
Hvorfor kniv sjelden godtas som selvforsvar mot et ubevæpnet angrep
Et angrep med never innebærer en helt annen risiko for liv og alvorlig skade enn et angrep med kniv. Når forsvaret ditt bruker et middel som kan påføre langt mer alvorlig skade enn det angrepet selv truet med, vil dette normalt vurderes som å ha gått åpenbart utover det som er forsvarlig, selv om du i øyeblikket opplevde situasjonen som svært skremmende. Antallet angripere spiller inn i vurderingen av hvor farlig situasjonen fremstod, men selv mot flere ubevæpnede angripere skal det mye til før bruk av kniv aksepteres som et forholdsmessig forsvar, med mindre situasjonen objektivt sett innebar reell fare for ditt eget liv eller alvorlig helseskade.
Nødvergeregelen gjelder for øvrig ikke bare mot private angripere. Den samme bestemmelsen brukes tilsvarende for den som utfører en lovlig pågripelse, men gjelder bare unntaksvis når det er politiet selv som opptrer, og da under strengere vilkår enn ellers, fordi utgangspunktet er at en lovlig tjenestehandling ikke i seg selv er et ulovlig angrep.
Hva som skjer når nødverge overskrides
Går forsvarshandlingen din lenger enn det som var nødvendig, eller åpenbart utover det som var forsvarlig, mister du vernet nødverge ellers ville gitt deg, og handlingen vurderes etter de vanlige straffebudene, som kroppskrenkelse, kroppsskade eller i alvorlige tilfeller den skjerpede bestemmelsen om grov kroppsskade. At du selv opplevde deg som angrepet først, er likevel ikke uten betydning for hvordan saken din vurderes helhetlig, selv om det ikke gir full frifinnelse på linje med et gyldig nødvergeforsvar. Det er stor forskjell på en situasjon der du reagerte impulsivt i et kaotisk sammenstøt, og en situasjon der du hadde tid til å områ deg og likevel valgte å eskalere med et våpen.
Det å ha båret kniven med deg fra før, uten at den ble hentet frem først idet angrepet startet, kan også få betydning for hvordan handlingen din vurderes. En kniv du grep tak i på stedet fordi den tilfeldigvis lå der, vurderes normalt annerledes enn en kniv du bevisst hadde med deg i påvente av en konfrontasjon, selv om begge situasjonene i utgangspunktet skal vurderes ut fra den samme forholdsmessighetsregelen i § 18.
Hva politiet legger vekt på når begge parter hevder selvforsvar
I saker der flere er involvert i et sammenstøt, hender det at flere av partene hevder at de selv handlet i nødverge. Politiet vil da forsøke å rekonstruere rekkefølgen på det som skjedde, altså hvem som initierte den fysiske kontakten først, og om senere handlinger fra andre kan forstås som en respons på dette. Har du selv en historikk med den andre parten fra tidligere, for eksempel en pågående konflikt, kan dette også bli relevant for hvor troverdig en forklaring om et spontant, uprovosert angrep fremstår.
Hva du bør dokumentere hvis du mener du handlet i nødverge
Vitner som kan bekrefte at du faktisk ble angrepet først, og hvordan angrepet så ut, er avgjørende for om nødverge i det hele tatt er en aktuell innfallsvinkel i saken din. Eventuelle skader du selv fikk før du grep til kniv, bør dokumenteres like grundig som skaden du påførte den andre. Har episoden skjedd et sted med kameraovervåking, bør du be om at opptak sikres raskt. Samme forholdsmessighetsvurdering gjelder også når andre yrkesgrupper enn politiet bruker fysisk makt, som dørvakter og vektere, selv om utgangspunktet for hvorfor de griper inn kan være et annet enn en ren nødvergesituasjon. Er du usikker på om det som skjedde faktisk kan forsvares som nødverge, er dette noe du bør gå gjennom med en forsvarer før du gir en fullstendig forklaring til politiet.
Kort oppsummert
- Nødverge krever at forsvarshandlingen står i et rimelig forhold til faren angrepet faktisk representerte.
- Kniv mot et ubevæpnet angrep går ofte åpenbart utover det som er forsvarlig, og faller derfor sjelden innenfor selvforsvar etter loven.
- Overskrides nødvergegrensen, vurderes handlingen etter de vanlige bestemmelsene om kroppskrenkelse, kroppsskade eller grov kroppsskade.
- Vitner, dokumenterte egne skader og eventuelle videoopptak er avgjørende for om nødverge kan sannsynliggjøres i din sak.