Kan jeg få oppreisning etter grov feilbehandling hos en lege?
Du kan få oppreisning etter feilbehandling hos en lege, men bare når legen har handlet grovt uaktsomt eller med forsett. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) betaler ikke oppreisning, så kravet må rettes mot legen eller virksomheten hun jobber for. En sak hos NPE stopper ikke foreldelsesfristen for et slikt krav. Grov uaktsomhet i helsetjenesten er sjelden, så de fleste pasientskader gir erstatning fra NPE, men ikke oppreisning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor NPE ikke betaler oppreisning
Pasientskadeloven gir deg rett til erstatning når du er skadet i helsetjenesten og behandlingen var svikt. NPE behandler kravene, og du trenger ikke vise at noen har skyld.
Men loven har et unntak. Pasientskadeloven § 4 sier at erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven § 3-5 ikke erstattes etter pasientskadeloven. Det samme gjelder tap under 10 000 kroner. NPE kan altså gi deg erstatning for tapt inntekt, utgifter og menerstatning, men ikke oppreisning.
Det betyr ikke at oppreisning er utelukket. Den må bare kreves et annet sted. Les mer om hva som regnes som en pasientskade.
Oppreisning ved grov feilbehandling hos lege: hva som er grovt
Oppreisning krever at skadevolderen har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, etter skadeserstatningsloven § 3-5. For en lege betyr det at behandlingen lå langt under det som er forsvarlig.
Etter helsepersonelloven § 4 skal helsepersonell utføre arbeidet i samsvar med kravene til faglig forsvarlighet. Et brudd på denne plikten er ofte uaktsomt, men ikke nødvendigvis grovt. Medisin innebærer vurderinger under usikkerhet, og en diagnose som i ettertid viser seg å være feil, er sjelden grovt uaktsom.
Grov uaktsomhet kan være aktuelt når legen:
- utfører et inngrep hun ikke har kompetanse eller godkjenning til
- overser klare og kjente faresignaler uten å undersøke pasienten
- jobber ruspåvirket
- bevisst bryter kjente sikkerhetsrutiner, for eksempel rundt sterilitet eller overvåking etter narkose
Det er legens oppførsel som vurderes, ikke hvor alvorlig utfallet ble.
For å vurdere dette trenger du journalen. Du har rett til innsyn i din egen pasientjournal, og du kan be om kopi. Journalen viser hva legen visste, hvilke undersøkelser som ble gjort, og hva som ble skrevet om vurderingene underveis. Den er ofte det viktigste beviset i en sak om grov uaktsomhet. Be om den tidlig, før du skriver kravet.
Hvem kravet rettes mot
Pasientskadeloven § 4 sier at krav som kan fremmes etter loven, ikke kan rettes mot staten, helseforetak, fylkeskommuner eller kommuner. Oppreisning kan ikke fremmes etter pasientskadeloven. Derfor stenger ikke denne regelen for et oppreisningskrav mot et sykehus eller en kommune.
Kravet kan rettes mot legen. Det kan også rettes mot virksomheten hun jobbet for, som etter skadeserstatningsloven § 2-1 svarer for feil de ansatte gjør i arbeidet. Det kan være et helseforetak, en kommune som driver legevakt, eller en privat klinikk. Mange private klinikker har ansvarsforsikring.
Det er ikke noe krav om at du først har fått medhold hos NPE. Du kan sende oppreisningskravet samtidig med at NPE behandler erstatningssaken, eller før. Kommer dere ikke til enighet, må kravet avgjøres av domstolene i en vanlig sivil sak. NPE og Pasientskadenemnda har ikke myndighet til å ta stilling til det.
Fristen løper selv om saken er hos NPE
Krav om oppreisning foreldes tre år etter at du fikk eller burde fått kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig, etter foreldelsesloven § 9.
Her ligger en felle. Pasientskadeloven § 5 sier at melding til NPE avbryter foreldelsesfristen for kravet mot NPE, men ikke for krav mot andre. Venter du på at NPE skal bli ferdig, kan oppreisningskravet mot legen bli foreldet i mellomtiden. Saksbehandlingen hos NPE tar ofte lang tid.
Send derfor et skriftlig krav til legen eller virksomheten i god tid. For å avbryte foreldelsen må du som hovedregel ta rettslige skritt, eller få den ansvarlige til å erkjenne kravet skriftlig.
Gro og fettsugingen
Gro får utført fettsuging på en privat klinikk. Legen, Henrik, gir henne beroligende medisin og sender sykepleieren hjem før inngrepet er ferdig. Gro blir liggende uten overvåking i over en time. Hun får pustestans og må fraktes til sykehus, der hun ligger på intensiv i fire dager.
NPE godkjenner saken som en pasientskade. Gro får erstatning for inntektstap på 46 000 kroner og utgifter på 15 000 kroner. Hun får varige konsentrasjonsvansker og menerstatning når skaden er avklart.
Gro mener også at hun har krav på oppreisning. Statens helsetilsyn har gitt Henrik en advarsel og skriver at det var et alvorlig brudd på kravet til forsvarlighet å la en sedert pasient ligge uten overvåking. Gro sender et krav om 100 000 kroner i oppreisning til klinikken og Henrik, ett år etter skaden. Klinikken melder kravet til ansvarsforsikringen sin. Om kravet godtas eller må avgjøres i retten, er Henriks grove brudd på overvåkingsrutinene et sterkt argument.
Tilsynssak og straffesak
En klage til Statens helsetilsyn handler om legens yrkesutøvelse. Den kan gi advarsel eller tap av autorisasjon, men ikke penger til deg. Se forskjellen på klage til Helsetilsynet og krav til NPE.
Helsetilsynets vurdering kan likevel være et nyttig bevis i oppreisningssaken. Etter helsepersonelloven § 67 kan forsettlige eller grovt uaktsomme brudd på loven straffes. Straffesaker mot helsepersonell er sjeldne. Blir det reist sak, kan du be om at oppreisningskravet behandles der.
Kort oppsummert
- Oppreisning ved grov feilbehandling hos lege dekkes ikke av NPE.
- Kravet kan rettes mot legen eller virksomheten, også et offentlig sykehus.
- Det kreves grov uaktsomhet, og det er sjelden oppfylt ved vanlige behandlingsfeil.
- En sak hos NPE stopper ikke foreldelsesfristen for oppreisningskravet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.